Solen har mange fordeler, og man bør ikke overdrive bruken av solkrem. En av fordelene, som de fleste har hørt om, er at når solens stråler treffer huden dannes det viktige stoffet D-vitamin i kroppen. Hvis du derfor ønsker å øke mengden D-vitamin i kroppen, bør du oppholde deg ute i solen minst 15 minutter per dag om våren, sommeren og høsten uten solbeskyttelse. Hvis man bruker solkrem med solbeskyttelsesfaktor 8 og oppover dannes det ikke D-vitamin i huden. Men på den annen side kan for mye sollys være skadelig for huden. Her handler det om sunn fornuft.
Hva er den beste solkremen?
Vi pleier å si:
Hatt/caps og tynne klær på de mest utsatte områdene.
Å oppholde seg passe mye i solen.
Å tilføre mye antioksidanter gjennom mat, kosttilskudd, supermat og urter.
Naturlige solkremer (såkalte fysiske filtre) når man oppholder seg lenge i solen.
Kan man få naturlig solbeskyttelse innenfra?
Absolutt. Vi kan styrke huden vår slik at den ikke tar skade av solen eller av frie radikaler. Hvordan gjør man det? Jo, det absolutt viktigste er hva vi spiser og drikker; å spise og tilføre vitaminer, mineraler, antioksidanter og fytonæringsstoffer (det som gjør frukt, bær og grønnsaker fargerike).
Hudens beskyttelse og kvalitet forbedres betydelig gjennom næringsrik kost. Så kos deg med grønnsaker, groer, alger, frukt og bær. Ta kosttilskudd, urter og supermat med antioksidanter og fytonæring.
Antioksidanter
Alle antioksidanter eller stoffer med antioksidative funksjoner som E-vitamin, C-vitamin, selen, sink, betakarotener og astaxantin har en positiv innvirkning på huden. Betakarotener gir et ekstra beskyttelse mot solens skadelige stråler, kan hemme oppkomsten av soleksem og bidrar til en raskere og jevnere solbrenthet. Betakarotener finnes i for eksempel persille, groer, gulrøtter, spinat, grønnkål, dill, papaya og spirulina og andre alger, men fremfor alt i algen Dunaliella salina, som du finner i vårt produkt Biosuperfood, den inneholder også den kraftfulle antioksidanten astaxantin. Astaxantin er et potent antioksidant som også bidrar til hudens beskyttelse.
Også essensielle fettsyrer som Omega-3 har en gunstig effekt på huden og dens evne til å håndtere solens stråler. Mange bruker Chaga som kosttilskudd for å støtte huden da soppen er ekstremt rik på antioksidanter.
Skal jeg ikke ha solkrem i det hele tatt?
Det er selvfølgelig ikke bra å brenne seg. Ved behov må man velge en solbeskyttelse som fungerer. Hvis du trenger solkrem for å kunne oppholde deg i solen en lengre tid anbefaler vi naturlige solkremer med fysiske filtre.
Tenk likevel på at det ikke alltid er solkremen med høyest solbeskyttelsesfaktor som gir best effekt. Flere undersøkelser viser at kremens kvalitet er minst like avgjørende.
Hva er da forskjellen på kjemiske og fysiske solfiltre?
Det finnes solkremer med fysiske filtre eller kjemiske filtre.
Fysiske filtre fungerer som en total barriere mot UV-stråling. Fysiske filtre smøres på huden og reflekterer solstrålingen. I kremform er disse mineralbaserte filtrene (titandioxid og sinkoksid) et usynlig skjold som forhindrer UV-stråling fra å nå ned til de nederste levende cellene i huden.
Så snart kremen er smurt inn arbeider filtrene umiddelbart fram til de vaskes eller svettes av.Det eneste som kan virke problematisk med fysiske filtre er at de kan få huden til å se hvitere ut.
Vi har tips på hvordan man kan gjøre det, som vi har skrevet om tidligere.
Kjemiske filtre omformer UV-lys til en mindre skadelig form for stråling som infrarød (varme). For å gjøre dette må det kjemiske filteret endre struktur, og i denne prosessen mister de gradvis sin evne til å skjerme sollyset. Med andre ord så forbrukes de opp.
Det er derfor viktig å smøre på solkrem med kjemiske filtre en halvtime før du går ut i solen og deretter jevnlig smøre på mens du er i solen.Kjemiske filtre smøres på huden og absorberer solstrålingen.
Problemet med disse kjemiske filtrene er at de er giftige for både oss mennesker og for naturen. Ikke minst havet (og koraller) påvirkes av dette da millioner av solentusiaster bader med disse kjemikaliene på seg hvert år. Og det ønsker egentlig ingen.
Så hva skal jeg velge?
Fysiske filtre er et selvfølgelig valg synes vi. For å få en fungerende naturlig solkrem med så få skadelige ingredienser som mulig brukes enten mineralet titandioxid eller mineralet sinkoksid.
De solkremene vi har valgt å selge har såkalt nano-fri sinkoksid eller titandioxid. Vi synes det er det beste valget for folk som søker god UVA- og UVB-beskyttelse uten skadelige kjemikalier (som har vist seg å være hormonforstyrrende) eller syntetiske konserveringsmidler.
Foruten grunnbeskyttelsen av titanoksid og/eller sinkoksid inneholder disse naturlige solkremene ofte velgjørende oljer som olivenolje, sheasmør, macadamiaolje, solsikkeolje, kakaosm ør og ingen skadelige konserveringsmidler, syntetiske duftstoffer og annet helseskadelig.Men de bør likevel brukes med måte når man trenger solbeskyttelse. Sinkoksid anses som en relativt ufarlig metallforbindelse fra et helseperspektiv siden den ikke lagres i kroppen. Det har vært mye skriverier om at sinkoksid kan inneholde såkalte nanopartikler og da er det svært skadelig og antas å gi DNA-skader og i kombinasjon med UV-lyseksponering kan forårsake dannelse av frie radikaler. Størrelsen på disse partiklene spiller en vesentlig rolle. Derfor er det viktig å nevne forskjellen på mikro- og nanopartikler.Nanopartikler er mindre enn 100 nm, mens mikropartikler er større enn 100 nm. Det finnes altså non-nano sinkoksid laget på mikropartikler som brukes i de fleste økologiske, naturlige solbeskyttelser. Dette reduserer også ingredienslisten markant.
Hvis man ikke vil ha sink- eller titanoksid må man velge en solkrem med kjemiske filtre og akseptere at de da alltid inneholder minst ett kjemisk innhold som klassifiseres som hormonforstyrrende og med mange syntetiske konserveringsmidler samt giftige stoffer for vannlevende organismer.
Sammendrag
Innta næringsrik, fargerik kost og tilskudd av antioksidanter. Planter som er rike på fytonæringsstoffer er kraftfulle allierte venner for huden din.
Smør inn huden med velgjørende, økologiske oljer.
Vær i solen med måte uten solbeskyttelse for å danne D-vitamin.
Øvrig tid bruk fysiske filtre eller dekk kroppen med tynne klær samt unngå solen når den er som sterkest.
Unngå kjemiske filtre for både din egen og naturens/havets skyld.
Liste over stoffer i kjemiske solbeskyttelser som du gjør best i å unngå
Butyl Methoxydibenzoylmethane er vanskelig nedbrytbar, lagres hos levende organismer og sannsynligvis meget giftig for vannlevende organismer. Allergiframkallende når det brytes ned av UV-lys.
Ethylhexyl Methoxycinnamate & 4-methylbenzylidenecamphor (4-MBC) lagres hos levende organismer, er meget giftig for alger og virvelløse vannlevende dyr. Stoffene er hormonforstyrrende.
Octocrylene lagres hos levende organismer og er giftig for vannlevende organismer.
Cyclopentasiloxane er vanskelig nedbrytbar, lagres hos levende organismer og er giftig for vannlevende organismer. Stoffet mistenkes å ha kreftfremkallende egenskaper. Stoffet er påtruffet i fisk hvilket tyder på at substansen kan spres i stor skala.
Cyklohexasiloxane er meget vanskelig nedbrytbar og meget giftig for vannlevende organismer. Stoffet antas også å kunne lagres hos levende organismer.
Oxybenzone og Octyl methoxycinnamate: Det finnes rapporter som har antydet at dette kjemiske filteret etterligner hormoner i kroppen med ulike helserisker som følge, spesielt barn og syke personer er utsatte grupper.
Vitamin A dvs. retinol og retinyl palmitate har mistanker om å øke spredningen og produksjonen av maligne kreftceller ifølge en rapport fra Environmental Working Group i USA (en non-profit gruppe i Washington).
To typer såkalte siloksaner, stoffer som kan brukes som mykgjørere og for å øke solbeskyttelsesfaktoren er vanskelig nedbrytbare, giftige og kan lagres opp i meget høye konsentrasjoner i levende organismer.
Andre meget skadelige stoffer i kjemiske solbeskyttelser:
3-benzylidene camphor, benzophenone-3, Avobenzone, Cinoxate, Dioxybenzone, Homosalate, Menthyl anthranilate, Octocrylene, Octyl methoxycinnamate, Octylsalicylate, Padimate O, Phenylbenzimidazole, Sulisobenzone og Homosalate (Eusolex / HMS).
Du kan også lese mer om hvilken SPF du bør bruke for å få enda mer kunnskap om emnet.
Nå vet du litt mer og kan velge selv. Solrike hilsener fra alle oss på Glimja.
