Bloggbild för: Naturlig solbeskyttelse og riktig solkrem

Naturlig solbeskyttelse og riktig solkrem

Solprodukter
7. juli 2024 5 min lesing

Solen har mange fordeler, men man bør ikke overdrive bruken av solkrem. En av fordelene, som de fleste har hørt om, er at når solens stråler treffer huden, dannes det viktige stoffet D-vitamin i kroppen. Hvis du derfor ønsker å øke mengden D-vitamin i kroppen, bør du oppholde deg ute i solen minst 15 minutter per dag i løpet av vår, sommer og høst uten solbeskyttelse. Hvis man bruker solkrem med solfaktor 8 og oppover dannes det ikke D-vitamin i huden. Men på den annen side kan for mye sollys være skadelig for huden. Her handler det om sunn fornuft.

Hva er den beste solkremen?

Vi pleier å si:

  1. Hatt/caps og tynne klær på de mest utsatte områdene.

  2. Å oppholde seg moderat i solen.

  3. Å tilføre mye antioksidanter gjennom mat, kosttilskudd, supermat og urter.

  4. Naturlige solkremer (såkalte fysikalske filtre) når man oppholder seg lenge i solen.

Kan man få naturlig solbeskyttelse innenfra?

Absolutt. Vi kan styrke huden vår slik at den ikke tar skade av solen eller av frie radikaler. Hvordan gjør man det? Jo, det absolutt viktigste er hva vi spiser og drikker; å spise og tilføre vitaminer, mineraler, antioksidanter og fytonnæringsstoffer (det som gjør frukt, bær og grønnsaker fargerike). Hudens beskyttelse og kvalitet forbedres betydelig gjennom næringsrik kost. Så fryd deg med grønnsaker, spirer, alger, frukt og bær. Innta tilskudd, urter og supermat med antioksidanter og fytonnæring.

Et nærbilde av forskjellige farger av gulrøtter, inkludert lilla, oransje og gule, sammen med fersk persille.

Antioksidanter

Alle antioksidanter eller stoffer med antioksidative funksjoner som E-vitamin, C-vitamin, Selen, Sink, betakarotener og astaxantin har en positiv effekt på huden.Betakarotener gir ekstra beskyttelse mot solens skadelige stråler, kan hemme utviklingen av soleksem og bidrar til en raskere og jevnere solbrun hud. Betakarotener finnes i for eksempel persille, spirer, gulrøtter, spinat, grønnkål, dill, papaya og spirulina og andre alger, men fremfor alt i algen Dunaliella salina, som finnes i vårt produkt Biosuperfood, den inneholder også den kraftfulle antioksidanten Astaxantin.

Også essensielle fettsyrer som Omega-3 har en gunstig effekt på huden og dens evne til å håndtere solens stråler. Mange bruker Chaga som kosttilskudd for å støtte huden da soppen er ekstremt rik på antioksidanter.

Bør jeg ikke bruke solkrem i det hele tatt?

Det er selvfølgelig ikke bra å bli solbrent. Ved behov må man velge en solbeskyttelse som fungerer. Hvis du trenger solkrem for å kunne oppholde deg i solen i lengre tid, anbefaler vi naturlige solkremer med fysikalske filtre. Tenk imidlertid på at det ikke alltid er solkremen med høyest solfaktor som gir best effekt. Flere undersøkelser viser at kremens kvalitet er minst like avgjørende.

Hva er forskjellen på kjemiske og fysikalske solfiltre?

Det finnes solkremer med fysikalske filtre eller kjemiske filtre.

Fysikalske filtre fungerer som en total barriere mot UV-stråling. Fysikalske filtre smøres på huden og reflekterer solstrålingen. I kremform er disse mineralbaserte filtrene (titanioksid og sinkoksid) en usynlig beskyttelse som hindrer UV-stråling fra å nå ned til de nederste levende cellene i huden. Så snart kremen er smurt inn, arbeider filtrene med det samme fram til de vaskes eller svettes av.Det eneste som kan virke problematisk med fysikalske filtre er at de kan få huden til å se hvitere ut.

Vi har tips om hvordan man kan håndtere dette, les denne bloggartikkelen av Anna om det.

Kjemiske filtre omformer UV-lys til en mindre skadelig form for stråling som infrarød (varme). For å gjøre dette må det kjemiske filteret endre struktur, og i denne prosessen mister de gradvis evnen til å skjerme sollyset.Med andre ord forbrukes de gradvis. Det er derfor viktig å smøre på solkrem med kjemiske filtre en halvtime før du går ut i solen og deretter regelmessig smøre på mer mens du er i solen. Kjemiske filtre smøres på huden og absorberer solstrålingen. Problemet med disse kjemiske filtrene er at de er giftige for både oss mennesker og for naturen. Ikke minst havet (og koraller) påvirkes av dette da millioner solentusiaster bader med disse kjemikaliene på seg hvert år. Og det ønsker egentlig ingen.

En kvinne med solhatt påfører solkrem på skulderen sin. Solkremen har form som en sol.

Hva bør jeg velge?

Fysikalske filtre er et opplagt valg synes vi. For å få en fungerende naturlig solkrem med så få skadelige ingredienser som mulig brukes enten mineralen titanioksid eller mineralen sinkoksid. Solkremene vi har valgt å selge har såkalt nano-fri sinkoksid eller titanioksid. Vi mener at det er det beste valget for folk som søker god UVA og UVB-beskyttelse uten skadelige kjemikalier (som har vist seg å være hormonforstyrrende) eller syntetiske konserveringsmidler. I tillegg til grunnbeskyttelsen av titanioksid og/eller sinkoksid inneholder disse naturlige solkremene ofte velgjørende oljer som olivenolje, sheasmør, macadamiaolje, solsikkeolje, kakaotsmør og ingen skadelige konserveringsmidler, syntetiske dufter og annet helseskadelig.Men de bør likevel brukes med måte når man trenger solbeskyttelse. Sinkoksid anses å være en relativt ufarlig metallforbindelse fra et helseperspektiv fordi den ikke lagres i kroppen. Det har vært mange skriverier om at sinkoksid kan inneholde såkalte nano-partikler og da er veldig skadelig og antas å gi DNA-skader og i kombinasjon med UV-lyseksponering kan forårsake dannelse av frie radikaler. Størrelsen på disse partiklene spiller en vesentlig rolle. Derfor er det viktig å nevne forskjellen på mikro- og nano-partikler.Nano-partikler er mindre enn 100 nm, mens mikro-partikler er større enn 100 nm. Det finnes altså non-nano sinkoksid laget av mikro-partikler som brukes i de fleste økologiske, naturlige solbeskyttelser. Dette reduserer også ingredienslisten betydelig. Hvis man ikke vil ha sink- eller titanioksid må man velge en solkrem med kjemiske filtre og akseptere at de da alltid inneholder minst ett kjemisk innhold som klassifiseres som hormonforstyrrende og med mange syntetiske konserveringsmidler samt giftige stoffer for vannlevende organismer.

Sammendrag

  • Innta næringsrik, fargerik kost og tilskudd av antioksidanter. Planter som er rike på fytonæringsstoffer er kraftfulle allierte venner for huden din.

  • Smør inn huden med velgjørende, økologiske oljer.

  • Vær i solen med måte uten solbeskyttelse for å danne D-vitamin.

  • Øvrig tid bruk fysikalske filtre eller dekk kroppen med tynne klær samt unngå solen når den er på sitt sterkeste.

  • Unngå kjemiske filtre for både din egen og naturens/havets skyld.

Liste over stoffer i kjemiske solbeskyttelser som du gjør best i å unngå

  • Butyl Methoxydibenzoylmethane er vanskelig nedbrytbart, lagres hos levende organismer og sannsynligvis meget giftig for vannlevende organismer. Allergifremkallende når det brytes ned av UV-lys.

  • Ethylhexyl Methoxycinnamate & 4-methylbenzylidenecamphor (4-MBC) lagres hos levende organismer, er meget giftig for alger og ryggradløse vannlevende dyr. Stoffene er hormonforstyrrende.

  • Octocrylene lagres hos levende organismer og er giftig for vannlevende organismer.

  • Cyclopentasiloxane er vanskelig nedbrytbart, lagres hos levende organismer og er giftig for vannlevende organismer. Stoffet mistenkes å ha kreftfremkallende egenskaper. Stoffet har blitt påvist i fisk, hvilket tyder på at substansen kan spres i stor skala.

  • Cyklohexasiloxane er meget vanskelig nedbrytbart og meget giftig for vannlevende organismer. Stoffet antas også å kunne lagres hos levende organismer.

  • Oxybenzone og Octyl methoxycinnamate: Det finnes rapporter som antyder at dette kjemiske filteret etterligner hormoner i kroppen med ulike helserisikoer som følge, spesielt barn og syke personer er utsatte grupper.

  • Vitamin A, dvs. retinol og retinyl palmitate, mistenkes for å øke spredningen og produksjonen av ondartede kreftceller ifølge en rapport fra Environmental Working Group i USA (en non-profit gruppe i Washington).

  • To typer av såkalte siloksaner, stoffer som kan brukes som mykgjørere og for å heve solbeskyttelsesfaktoren, er vanskelig nedbrytbare, giftige og kan lagres opp i svært høye nivåer i levende organismer.

  • Andre svært skadelige stoffer i kjemiske solbeskyttelser:
    3-benzylidene camphor, benzophenone-3, Avobenzone, Cinoxate, Dioxybenzone, Homosalate, Menthyl anthranilate, Octocrylene, Octyl methoxycinnamate, Octylsalicylate, Padimate O, Phenylbenzimidazole, Sulisobenzone og Homosalate (Eusolex / HMS).

Nå vet du litt mer og kan velge selv. Solrike hilsener fra alle oss på Glimja.se

Rahima Knutsson
Skrevet av

Rahima Knutsson

Rahima er vår produktspecialist innen kroppspleie og ernæring. Hun er utdannet innen ernæring, avspenning, yoga, massasje, lydhealing og personlig utvikling. Kort sagt, hun kan mye om alt som får deg til å føle deg bra.