Huden er en gjennomtrengelig barriere da det er vårt største organ. Nettopp derfor er det ekstra viktig at du bruker produkter som styrker – og ikke skader – denne ømfintlige barrieren. Huden er veldig absorberende, noe du merker når du smører deg inn. Egentlig bør vi ikke legge noe på huden som vi ikke kan spise. Det samme gjelder for hårpleieprodukter og munnpleieprodukter. Det er rett og slett bedre både for deg, naturen og dyrene med naturlige produkter. I denne artikkelen går vi gjennom hvilke kjemikalier vi mener du bør holde utkikk etter i badeskapet.Hvis du allerede har noen av dem i produktene dine, kan det være en god idé å gjøre en utrenskning og erstatte dem med bedre alternativer. Alle hår- og hudpleieprodukter som selges på Glimja.se er helt frie for skadelige konserveringsmidler, syntetiske tilsetninger, dyrerester og annet som verken er bra for oss eller jorden på sikt. Våre produkter inneholder i stedet naturlige ingredienser som økologiske oljer, fett og voks, vitaminer, planter og urter, eteriske oljer osv. De har pleiende og helende egenskaper som legger grunnlaget for langsiktig helse og holdbarhet.
17 skadelige stoffer i vanlig kroppspleie
For enkelhets skyld har vi laget en liste over de mest skadelige stoffene som finnes i hud- og hårpleie. Slik at du kan sjekke om produktene du bruker i hverdagen inneholder stoffer som vi alle bør unngå. Verdt å vite er at noen av disse stoffene også finnes i såkalt "naturlig/økologisk kroppspleie". Derfor finnes det mange økologiske merker vi ikke har valgt å selge. Ingen av stoffene på listen under selges i noen av våre produkter.
1. Alt som begynner og slutter på: TEA, DEA, og MEA
DEA og MEA er hormonforstyrrende kjemikalier som er kjent som Cocamide DEA eller Lauramide DEA og de fremkaller kreftfremkallende nitrater og nitrosaminer. De brukes som løsemidler og rengjøringsmidler. TEA kan gjennomgå nitrosering når det kommer i kontakt med andre kjemikalier og blir da et kreftfremkallende nitrosamin. TEA er en forkortelse for trietanolamin og brukes som fortykningsmiddel. Det er allergifremkallende og irriterende og kan frigjøre små mengder formaldehyd som er kreftfremkallende.
2. Phenoxyglycerin og Fhenoxyetanol
Phenoxyethanol er et syntetisk konserveringsmiddel, som sammen med ethylglycerin brukes for å fremstille Phenoxyglycerin. Begge er syntetiske kjemikalier. Fenoxyetanol fremstilles gjennom en reaksjon mellom fenol og etylenoksid, som er et giftig stoff. Fenol fremstilles av petrokjemikalien benzen som er kreftfremkallende, men også av propen. Dette har dessverre blitt et populært konserveringsmiddel i økologisk hudpleie som et substitutt for parabener.
3. BHA & BHT
BHA og BHT er kjente allergifremkallende stoffer som brukes for at produkter ikke skal harske. I dyreforsøk med disse stoffene oppstod det forandringer på immunsystemet og blodbildet, på skjoldbruskkjertelen og leveren. Begge stoffer samles opp i menneskelig vev og når fosteret. De kan uten problem erstattes med den naturlige antioksidanten Tocopherol (vitamin E). Det finnes ingen grunn til å bruke dem lenger, likevel gjøres det.
4. Propylenglykol
Propylenglykol brukes som et bakterie- og soppdrepende middel. Det forsterker den konserverende effekten hvis det brukes sammen med parabener. Stoffet mistenkes for å være forstyrrende for hjernen, leveren og nyrene. I tillegg irriterer det huden. Propylenglykol er et aktivt stoff som også finnes i bilmotoren som kjølemiddel, i flyenes kjøleanlegg, gummirens, puter med polyuretan, i maling, lim, emalje, lakk samt i mange produkter som løsemiddel.
5. Tensidene: Sodium Laureth Sulfate/ Sodium Lauryl Sulfate (SLS/SLES)
SLS er et stoff som gjør at det skummer i mange produkter. SLS kan reagere med andre ingredienser som for eksempel DEA, MEA og TEA og danner da nitrosaminer som er kreftfremkallende. SLS forandrer hudstrukturen og tillater andre kjemikalier å trenge dypere inn i huden din og lar dermed flere kjemikalier nå blodbanen. Fjerner også hudens naturlige fett (brukes i industriell avfetting). Det finnes nesten 16 000 studier i biblioteket hos PubMed vitenskap som alle påviser toksisiteten hos denne kjemikalien. Andre navn for denne kjemikalien er sodium lauryl sulfate, sodium laureth sulfate, sodium dodecylsulfate, sulfuric acid, sodium salt sulfuric acid, A12-00356, Akyposal SDS, Aquarex, natrium lauryl sulfat.
6. Syntetiske konserveringsmidler
De nedenfor nevnte stoffene er spesielt kjent for å forårsake allergiske reaksjoner og hudirritasjon eller avgi det kreftfremkallende stoffet formaldehyd: Methylchloroisothiazolinon, Methylisothiazolinon, 2-bromo-2-nitropropan-1,3-diol, diazolidinyl urea, DMDM hydantoin, imidazolidinyl urea, quaternium 15.
Også disse er farlige konserveringsmidler: p-Phenylenediamine (giftig hårfargestoff), Xylene, Toluene (løsemiddel i bl.a. neglelakk), Methyldibromo Glutaronitrille, Laurylpyridinium Chloride, Dichlorobenzyl Alcohol, Diazlidinyl Urea, Bromochlorophene, Chlorphenesin, Chlorothymol. Flere farlige kjemikalier å unngå: Benzophenone 1, Benzophenone 3, Etylhexyl methoxycinnamate i solkremer
7. Silikoner: Sykliske siloksaner
Sykliske siloksaner er silikoner som ofte finnes i sminke, hud- og hårpleieprodukter. Det er en gruppe silikoner som virker mykgjørende og gjør at huden eller håret føles mykt. Vanlige sykliske siloksaner er cyclotetrasiloxane (D4), cyclopentasiloxane (D5) og cyclohexasiloxane (D6). De går under samlebetegnelsen cyclomethicone. Se etter alle ord som inneholder "cone" eller "siloxane". Den europeiske kjemikaliemyndigheten ECHA har nå klassifisert D4 og D5 som vanskelig nedbrytbare; de kan samles opp i vev hos mennesker og bli værende i naturen. Man mistenker at de kan påvirke lever og åndedrettsorganer. D4 er nå forbudt i kosmetiske produkter. Den 31. januar 2020 ble også D5 begrenset til 0,1% i kosmetiske produkter, D6 gjenstår.
8. Tensidene: Trideceth, Laureth, Ceteareth, Glycereth og Steareth
Tensider skrives på produktetiketten bl.a. som ingredienser med endelsen -eth. Alt som begynner med f.eks. Trideceth- eller Laureth- (med hvilket tall eller ordsammensetning som helst) er giftig både for vannlevende organismer og kroppen. Vaskeaktive stoffer er de skumdannende emulgeringsmidlene såkalte tensider som finnes i vanlig og enkelte økologiske sjampo, dusj og håndsåpe. De er fremstilt for å løse opp fett og smuss, og holde det i flytende form frem til de vaskes bort.Alle tensider løser opp fett og kan dermed også fjerne hudens naturlige fettstoff, talg, som fører til tørr hud og tørr hodebunn. De vaskeaktive stoffene kan også trenge inn i cellemembranene og dermed irritere huden. Noen tensider irriterer mer enn andre, f.eks. fjerner natriumlaurylsulfat og sodiumlaurylsulfat det naturlige, beskyttende fettlaget og gjør huden tørr og mer utsatt.
Også Cocomidopropyl Betaine og Ammoniumlaurylsulfat, som brukes i visse økologiske hårpleieprodukter er mindre bra mener vi, så vi har valgt å ikke selge produkter med det. I hårpleien på Glimja.se brukes i stedet "snille" tensider som i f.eks. 100% Pure's sjampoer. Hvis du ikke vil ha tensider i det hele tatt i håret bør du satse på sjampotvsåper fra Nea of Sweden, Grön Lycka, Malin i Ratan, Vermont soap eller Akamuti.
9. Parabener: Buthyl-, Methyl-, Ethyl-, Propyl-, Bensyl-
Propylparaben, Methylparaben og alle andre parabener som brukes som konservering bør unngås. Drøyt et dusin vitenskapelige studier har vist at parabener har en østrogenlignende effekt. Kroppen kan reagere på det falske hormonet eller hindres fra å reagere når et ekte hormon dannes. Man har også vitenskapelig vist at parabener som finnes i for eksempel deodoranter og kremer tas opp gjennom huden og samles opp i vev. Samlet sett sier dette ikke at parabener gir kreft.Det sier heller ikke at parabener ikke gir kreft. Den vitenskapelige verden mener at stoffer som forbrukerprodukter bør studeres nærmere og det tar tid. Dr Philippa D. Darby laboratorieteknikker fra England, brukte kromatografi og massespektrometri for å se om 20 prøver av brystkreft vev inneholdt parabener. Forskerne sier at de fant seks forskjellige typer parabener i vevet og alle prøvene inneholdt parabener. De sier at den gjennomsnittlige konsentrasjonen av alle typer parabener i prøvene var omtrent lik med det beløpet som førte brystkreftceller til å vokse i reagensrør i tidligere studier.Darby sier at et bredt spektrum av stoffer kan imitere østrogen, inkludert visse bekjempelsesmidler, kosmetikk og rengjøringsmidler, og det er mulig at aluminiumsalter og andre uorganiske østrogenrelaterte stoffer som kalles "metalloestrogener" kan forstyrre den normale hormonelle signaleringen i brystet ytterligere. Darby sier også at menneskers bryst i dag utsettes for en mengde forskjellige miljø-østrogene forurensninger. Ifølge Darby er aluminium fra deodoranter spesielt bekymringsfullt fordi det påføres på et område nær brystet, og blir værende på huden.Deodoranter brukes ofte etter barbering, hvilket gjør det lettere for aluminiumsalter å komme inn i blodomløpet. Studier har også vist at aluminiumsalter kan trenge gjennom menneskelig hud under armene. Darby sier imidlertid at mye mer forskning trengs før de kan begynne å fastslå de samlede effektene av alle disse kjemikaliene. Informasjonssenteret Miljø og Sundhed har klassifisert Butylparaben, Propylparaben og Isotylparaben med "høy miljøfare". Kan også hete: Parahydroksybenzosyre, Bensylparahydroksybenzosyre, Metyl-parahydroksybenzosyre, Etylparahydroksybenzosyre. Propyl-parahydroksybenzosyre eller Butyl-parahydroksybenzosyre.
10. Aluminium
Aluminium Sesquichlorohydrate, Aluminium Chloride, Aluminium Chlorohydrex PG og Aluminium Chlorohydrate er alle skadelige stoffer som brukes i deodoranter. De er syntetiske aluminiumsalter som tetter porene og det kan skade svettekjertlene og gi betennelsesreaksjoner. Merk at naturlig aluminiumsalt som alun eller potassium alum ikke er farlig. Kroppens rensesystem utskiller gifter og avfall via svettekjertlene, hvilket betyr at aluminiumklorid bidrar til redusert avgiftning og rensing i kroppens lymfesystem. Kroppen tar opp stoffer ekstra lett nettopp i armhulen og særlig etter barbering, som lett kan skade huden.
11. Emulgatorer: Mineraloljer, Polysorbate 20 og alle numre
Emulgatorer er de olje- eller fettholdige delene av emulsjonen. De forhindrer uttørking og beskytter huden fordi de smører og myker opp. De fleste vanlige hudpleieprodukter bruker syntetisk fremstilte emulgatorer som f.eks. mineralske oljer (parafinvoks og vaselin). Mest på grunn av at de er billige og stabile. Mineralsk olje legger en hinne over huden og forhindrer den i å puste, forhindrer utskillelsen av avfallsprodukter og kan dermed irritere huden.Andre syntetiske emulgatorer er for eksempel silikoner (methicone og dimethicone). I likhet med de mineralske oljene kan silikoner påvirke hudens evne til å skille ut avfallsstoffer og dermed irritere huden. Silikoner er for øvrig heller ikke biologisk nedbrytbare. Parafinoljer utvinnes fra restprodukter ved råoljedestillasjon. De er lette å håndtere og billige, så de brukes dessverre flittig. Går ofte under navnene Mineral Oil, Paraffinum Liquidum, Vaselin, Paraffin, Hvit mineralolje, Medisinsk hvitolje, Oleum petrolen, Oleum vaselini, Paraffinum, Vaselin Oil, E 905, Paraffin Oil, Liquid paraffin. Polysorbate 20 og med andre numre bak er skadelige emulgatorer. Polysorbater er syntetiske og produseres i stor skala innen industrien og rester av etylenoksid kan finnes igjen i kjemikalien. Polysorbater brukes også ofte i økologisk såpe, vi har valgt å ikke selge det for sikkerhets skyld.
12. Alt som inneholder ordene: PPG og PEG (polyetylenglykol)
PPG og PEG er såkalte etoksylerte ingredienser som fremstilles i tunge kjemiske prosesser som krever svært strenge sikkerhetstiltak. PEG fremstilles syntetisk av propangass. Disse svært farlige stoffene anses å være praktiske og billige som f.eks. emulgatorer, bindemidler og mykgjørere. De kan finnes i makeup, hudpleie, sjampo, balsam, våtservietter til barn m.m. De kan gjøre huden mer gjennomtrengelig og føre skadelige stoffer inn. De anses å være hormonforstyrrende og kreftfremkallende. Kreftfremkallende fordi de ved nedbrytning kan frigjøre små mengder formaldehyd. I innholdsfortegnelser står de oppført som PEG-8, Peg-100 Stearate osv.
13. Ftalater
Ftalater er mykgjørende kjemikalier som brukes mye i plast. Ftalater er en samlebetegnelse på en stor gruppe kjemiske stoffer som er basert på stoffet ftalsyre. Ftalater brukes i parfymerte skjønnhetsprodukter som for eksempel konvensjonell parfyme, kremer, såpe og sjampo for at duften skal vare lenger. Ftalater kan finnes i parfymer, vinyl-/PVC-gulv, eldre leker, badballer, gymballer, treningsmatter m.m. Og dessverre finnes det ofte fortsatt i barberingskrem, sminke og hudkremer selv om EU har forbudt mange. Derfor er det alltid best å kjøpe naturlig kroppspleie og bytte ut plast hjemme på kjøkkenet. Det kan skrives ut som dibutyl og diethylhexyl.
14. PFAS
Innen kosmetikk finnes PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) oftest i vannfast sminke. PFAS er en stor gruppe stoffer som er utviklet for å motstå skitt, fett og vann. De mest kjente PFAS-stoffene er PFOS og PFOA. Når de kommer ut i naturen brytes de ikke ned, men blir værende og kan lagres i planter og dyr. De blir værende lenge i våre kropper og i vårt miljø. Vi får på denne måten i oss stoffene når vi drikker vann og via matvarer som fisk, egg og frukt. Utslipp til naturen skjer ved produksjonen av produkter (som for eksempel kjøkkenredskaper med Teflon).Disse stoffene overføres via morkaken og morsmelken til fosteret og ammede spedbarn. Studier viser at PFAS-stoffer kan påvirke immunforsvaret, fødselsvekten, kolesterolnivået i blodet og leverenzymer.
200 PFAS-stoffer er forbudt innen EU, men mange andre PFAS-stoffer er fortsatt tillatt. PFAS ingredienser kan hete; PTFE, Polytef, Polytefum, alle ord som inneholder "perfluoro" eller "polyfluoro", C9-15 Fluoroalcohol phosphate, Ammonium C6-16 Perfluoroalkylethyl Phosphate, Polyperfluoroethoxymethoxy Difluoroethyl Peg Phosphat, Polyperfluoromethylisopropyl ether, Perfluorooctyl triethoxysilane.
15. Triclosan og fluor
Triclosan brukes som antibakterielt middel i bl.a. tannkremer og oppvaskmidler. Det er svært skadelig for naturen og omstridt for menneskets helse – da det ser ut til at det kan ha kreftfremkallende effekter. Heldigvis har dette stoffet blitt betydelig redusert i skjønnhetsprodukter de senere årene. Vi anbefaler ikke fluor i tannkrem, det er imidlertid en egen oppgave for seg.
16. Dioksin
Dioksin har blitt identifisert som en av de 216 kjemikaliene som knyttes til brystkreft i dyreforsøk på rotter (Cancer's 2007, artikkel om kreftfremkallende stoffer). Faren med dioksiner ble påpekt første gang allerede i 1965 og bekreftet senere (1978), men brukes til tross for dette i dagens hår- og hudprodukter. Siden FDA erkjente farene rundt 1985, har det blitt påpekt at produsenter bør unngå disse giftene, alternativt redusere dem så de ligger på doser under 10 ppm.
2005 ble det publisert en undersøkelse av USFDA (Federal Drug Administration, USA) som viste at av 7 undersøkte tamponmerker av velkjente, konvensjonelle merker, inneholdt alle målbare mengder av dioksin. Så økologiske tamponger bør være et selvfølgelig valg. Vi mennesker får i oss mest dioksiner og PCB via maten, bl.a. fra fet fisk. Les gjerne mer om det hos Mattilsynet.
17. Nanopartikler
Nanopartikler er partikler eller stoffer som er i nanostørrelse (ekstremt små). De er derfor svært reaktive og kan lett interagere med våre celler og transporteres via blodet inn til våre hjerner. Innen kosmetikk kan nanopartikler forekomme i solkremer. Nanopartikler kan forekomme i det meste som forpakninger, matvarer og tekstiler. Partiklene har også dårlig miljøpåvirkning. På Glimja har vi nulltoleranse mot nanopartikler. Det gjelder ikke bare kosmetikk, men også øvrige kategorier som matvarer, leker, hus og hjem med flere.
