Hvordan henger tarmhelse sammen med longevity – altså livslang helse? Det er kanskje ikke det første du tenker på. Likevel viser stadig mer forskning at tarmfloraen spiller en helt sentral rolle for hvordan vi har det, hvordan vi eldes og hvor lenge vi holder oss friske.
Tarmen blir ofte beskrevet som et eget økosystem, eller det man også kaller kroppens andre hjerne. Forskningen på tarmfloraens betydning for helse og velvære har eksplodert de siste årene, og i dag vet vi at den er en viktig del av et helhetlig syn på helse.
Det er både fascinerende og veldig håpefullt. Hvorfor? Det skal vi se nærmere på.
Hva er mikrobiomet, og hvorfor er det viktig?
Tarmfloraen, eller mikrobiomet, består av billioner av bakterier, sopp og mikroorganismer som lever i og på kroppen vår, hovedsakelig i tarmen. De fleste av dem er til nytte for oss, så lenge de er i balanse.
En velfungerende tarmflora henger ofte sammen med:
et sterkere immunforsvar
bedre opptak av næringsstoffer
mer stabilt blodsukker
hormonell balanse
lavere grad av inflammasjon
jevnere humør og bedre konsentrasjon
Men balansen er sårbar. Antibiotikakurer, stress, lite søvn, enkelte medisiner og et ensidig kosthold kan raskt forstyrre den. Ofte merkes det i magen, på huden, i søtsuget eller energinivået.
Kan tarmen påvirke hvordan vi eldes?
Det korte svaret er ja. Mye tyder på det.
Personer som eldes godt, altså som beholder energi, livsglede og funksjon langt opp i årene, har ofte en tarmflora som er både variert og relativt stabil. Ikke helt ulikt et sunt økosystem i naturen.
I såkalte Blue Zones, områder der mange lever til de blir over 100 år, er kostholdet ofte rikt på fiber, belgfrukter og fermentert mat. Dette er mat tarmfloraen trives med. Samtidig ser man lavere nivåer av kronisk inflammasjon, noe som også forbindes med god tarmhelse.
Når suget ikke helt føles som ditt eget
Har du noen gang lurt på hvorfor du plutselig bare må ha noe søtt? Eller hvorfor det noen dager føles som om magen styrer hodet?
Du er ikke alene. Nyere forskning viser at enkelte tarmbakterier faktisk kan påvirke hva vi får lyst på, særlig når tarmfloraen er i ubalanse. Noen bakterier lever av sukker og har derfor interesse av at du fortsetter å spise det. De kan sende signaler som forsterker suget.
Det betyr ikke at du mangler viljestyrke. Det kan være et tegn på at tarmfloraen trenger mer av det den trives med, som fiberrik mat, variasjon og tilskudd av melkesyrebakterier. Tenk på det som å gi næring til de gode bakteriene, slik at de kan trives og vokse.
Gluten, meieriprodukter og magen – bør du unngå dem?
Det kommer an på. Ikke alle reagerer negativt på gluten eller meieri, men for noen kan det ha stor betydning.
Ved for eksempel cøliaki eller glutenfølsomhet kan gluten påvirke tarmens barrierefunksjon negativt. Det kan bidra til det som kalles «lekk tarm», der tarmveggen blir mer gjennomtrengelig enn den burde være. Da kan stoffer som normalt skulle blitt værende i tarmen, som ufordøyd mat eller toksiner, slippe gjennom og trigge immunforsvaret.
Det samme gjelder meieriprodukter hos personer med laktoseintoleranse eller kaseinfølsomhet. Det er ikke et problem for alle, men hvis du ofte opplever urolig eller oppblåst mage, kan det være verdt å teste hvordan du har det uten.
Hva mer kan påvirke tarmfloraen?
Mange fokuserer på hva de bør legge til, og det er ofte et godt sted å starte. Samtidig kan det være nyttig å reflektere over hva som kan forstyrre balansen i tarmen.
Sukker er én faktor, særlig i større mengder. Det kan gi næring til bakterier og sopp vi helst ikke vil gi for mye plass. Det samme gjelder raffinert stivelse, som i hvitt brød, hvit ris og søte frokostblandinger. De brytes raskt ned og påvirker blodsukkeret, men gir lite næring til de gode bakteriene.
Prosessert mat med tilsetningsstoffer, søtningsmidler og raffinerte oljer kan også belaste tarmen over tid. Ikke fordi ett måltid gjør stor skade, men fordi slike matvarer ofte mangler det tarmfloraen trenger, og i noen tilfeller kan forstyrre den.
Alkohol og hyppig bruk av enkelte medisiner, som antibiotika, kan også påvirke tarmfloraen negativt. Her handler det ikke om å være ekstrem, men om bevissthet. Hva støtter balanse, og hva tar plass og energi i ditt indre økosystem?
Slik kan du støtte tarmfloraen
Det handler ikke om å følge et perfekt kosthold eller ta mange tilskudd. Snarere om å skape et miljø der de gode bakteriene trives.
God, næringsrik mat er grunnlaget. Fiber fra grønnsaker, rotfrukter, bær og belgfrukter er favorittmat for tarmbakteriene. Jo større variasjon av fiberrike matvarer, desto flere ulike bakterier får gode vilkår.
Mange velger også å supplere med:
melkesyrebakterier i kapsel eller via fermentert mat
prebiotiske fibre som inulin eller FOS
bitre urter som tradisjonelt har blitt brukt for fordøyelsen, for eksempel løvetannrot, gentianarot, artisjokk og malurt
polyfenoler fra bær, grønn te, oliven eller urteekstrakter
enzymer ved behov
Du trenger ikke alt. Men hvis du kjenner igjen følelsen av ubalanse i magen, kan det være verdt å utforske hva som passer for deg og din hverdag.
Kvalitet spiller også en stor rolle. Hos Glimja har vi gjort forarbeidet for deg. Vi velger kun produkter uten unødige tilsetninger, med høy kvalitet og god opptakelighet. Alt er nøye vurdert av våre helseeksperter, slik at du kan føle deg trygg på det du velger.
Og det beste av alt?
Tarmfloraen er levende, foranderlig og noe du faktisk kan påvirke. Mange tror at helse hovedsakelig handler om gener eller flaks, men forskningen viser at livsstil ofte spiller en større rolle enn vi tidligere har trodd.
Tarmfloraen er et av områdene der endring kan skje relativt raskt. For meg er det utrolig håpefullt. Det betyr at vi har mer innflytelse over egen helse enn vi kanskje tror.
Små justeringer i hverdagen, én ny vane av gangen, kan gjøre stor forskjell over tid. Ikke bare for magen, men for søvn, tanker, følelser og hvordan vi eldes. Det er ikke alltid enkelt, men det er mulig. Og absolutt verdt det.
