Stress, dårligere søvn og hjernetåke. Ustabilt blodsukker, tilbakevendende infeksjoner og betennelse. Det høres ut som helt forskjellige ting. Likevel dukker én og samme urt opp gang på gang i forskningen på disse områdene. Hvorfor?
Tulsi, eller hellig basilikum, har vært brukt innen ayurveda i flere tusen år og kalles ofte for “urtens dronning”. Den har tradisjonelt blitt brukt ved alt fra hoste, feber og luftveisplager til stress, fordøyelse og generell motstandskraft.
Og nå begynner også moderne forskning å få et klarere bilde av hvorfor denne planten har hatt en så stor plass i den tradisjonelle helselæren så lenge.
Tulsi er mer enn en adaptogen
Hvis du har hørt om tulsi før, kjenner du kanskje urten som en adaptogen, altså en plante som hjelper kroppen å tilpasse seg fysisk og mental belastning. Men forskningen stopper ikke der.
Tulsi inneholder en hel samling naturlige plantestoffer, såkalte bioaktive stoffer. Et bioaktivt stoff kan påvirke ulike biologiske prosesser i kroppen, selv om de verken er vitaminer eller mineraler. Og blant de mest studerte finnes eugenol, rosmarinsyre, ursolsyre, apigenin og linalool – stoffer som alle finnes naturlig i tulsi.
- Eugenol har blant annet blitt studert for sin påvirkning på inflammatoriske signalveier.
- Rosmarinsyre knyttes ofte til antioksidativ beskyttelse.
- Ursolsyre forekommer i studier om betennelse, stoffskifte og cellebeskyttelse.
- Apigenin og linalool har blitt undersøkt i forhold til nervesystemet, ro og mental funksjon.
- Det er denne bredden som gjør tulsi så spesiell: At det er en plante med mange aktive bestanddeler, som sammen kan påvirke flere deler av kroppen.
Stress, søvn og mental klarhet
Stress er det området hvor humanforskningen på tulsi har kommet lengst, og mange studier har blitt gjort rundt tulsis effekt på kroppens evne til å svare på stress, hente seg inn igjen og finne tilbake til roligere signalering.
I en dobbeltblind, placebokontrollert studie fikk for eksempel deltakere med stressrelaterte plager et tulsi-ekstrakt i seks uker. Gruppen som fikk tulsi opplevde tydelige forbedringer når det blant annet gjaldt utmattelse, søvnproblemer, hukommelse og følelsen av å være overveldet.
I en annen randomisert studie på voksne med høy stressbelastning fikk deltakerne et standardisert tulsi-ekstrakt, og man målte deretter deltakernes opplevde stress og søvnkvalitet etter åtte uker. Resultatet viste opplevde forbedringer på begge områder.
Alle disse samlede resultatene har gjort urten populær blant mange som føler seg slitne men oppjagede, har vanskelig for å roe seg ned eller har følelsen av at hjernen aldri helt får hvile.
Blodsukker og stoffskifte
Tulsi har også blitt studert i forhold til blodsukker og blodfett.
I kliniske studier har man sett forbedringer i fastende blodsukker, HbA1c og lipidprofiler hos personer med forhøyede verdier eller metabolsk påvirkning. Resultatene varierer riktignok mellom studiene, blant annet fordi doser, ekstrakt og studiedesign skiller seg fra hverandre. Men retningen er verdt å merke seg.
Blodsukker handler ikke bare om hva du spiste til frokost, eller hvor lenge siden det var du spiste lunsj. Det påvirkes også av stress, søvn, betennelse og hvor godt kroppen håndterer energi. Og tulsi har blitt undersøkt nettopp i den blandingen der stressrespons, stoffskifte og inflammatoriske prosesser møtes.
Så for den som allerede tenker på kosthold, stabil energi og blodsukker, men likevel opplever utfordringer med å holde et jevnt nivå, kan tulsi være interessant å kjenne til.
Immunforsvar, infeksjoner og mikrober
Som vi var inne på tidligere, har man lenge brukt tulsi ved hoste, bronkitt, feber og ulike typer infeksjoner innen den ayurvediske læren. Og innen dette området har moderne forskning først og fremst sett på to spor: immunfunksjon og antimikrobielle egenskaper.
Prekliniske studier (studier gjort på celler og dyr) viser at tulsi kan påvirke immunceller som makrofager, naturlige drepeceller og lymfocytter. Det er deler av immunforsvaret som hjelper kroppen å reagere når noe må tas hånd om.
Tulsi har også vist aktivitet mot bakterier, sopp og visse mikrober i laboratoriestudier. Stoffer som eugenol og carvacrol har blitt undersøkt for hvordan de påvirker mikrobers cellemembran, mens polyfenoler i tulsi har blitt studert i forhold til biofilmer.
Biofilmer kan beskrives som mikrobenes beskyttende hinne. Når bakterier organiserer seg i biofilm blir de vanskeligere å komme til. At tulsi også undersøkes på dette nivået sier noe om hvorfor urten har fått så bred bruk innen tradisjonell medisin.
Cellebeskyttelse, betennelse og hjernen
Tulsi har også en tydelig kobling til oksidativt stress.
Oksidativt stress oppstår når kroppens belastning fra frie radikaler blir større enn det antioksidative forsvaret rekker å håndtere. Flere stoffer i tulsi har i studier blitt knyttet til kroppens egne antioksidativsystemer, blant annet enzymer som superoksiddismutaser og katalase.
Dette har gjort at tulsi har fortjent en plass i forskningen på cellebeskyttelse, betennelse og restitusjon.
Flere prekliniske studier har også undersøkt tulsi i forhold til hjernen. Der har man sett på hukommelse, kognisjon, nevroinflammasjon og oksidativt stress i nervevev. Det skal ikke tolkes som at tulsi er en behandling for nevrologiske sykdommer, men det viser hvorfor urten kan være en hjelp i – og forekommer i forskning om – mental klarhet, stress, nervesystem og langsiktig hjernehelse.
Det finnes også studier på tulsi ved leverpåvirkning, hud, sår, miljøgifter og strålingsrelatert oksidativt stress. Her er mye av forskningen fortsatt preklinisk, men det er fortsatt tydelig at tulsi ikke bare studeres for ett symptom, men for flere av kroppens beskyttende og regulerende prosesser.
Hvordan kan man ta tulsi på en trygg måte?
Tulsi finnes som te, pulver, kapsler, tinktur og ekstrakt. Te passer ofte for den som vil ta tulsi mer som en daglig ritual, i mildere form, mens kapsler og ekstrakt gir en mer konsentrert dose. Og som med alle urter spiller kvalitet, dose og form en rolle.
Generelt tolereres tulsi godt av de aller fleste, men hvis du tilhører noen av følgende kategorier bør du rådføre deg med helsepersonell før du begynner å ta tulsi regelmessig:
- Gravid
- Ammer
- Hvis du prøver å bli gravid
- Hvis du tar blodfortynnende eller blodsukkersenkende medisiner
Og som med alle kosttilskudd og urter bør du se på tulsi som en støtte som kan trenge litt tid for å gi effekt, ikke en rask løsning.
