Tenk om et stoff som allerede finnes i cellene dine og i helt vanlig mat, kunne påvirke hvordan du eldes – og til og med bremse prosessen? Det tror man at spermidin kan gjøre. Stoffet har i det siste blitt populært både innen forskningen og longevity-verdenen – og her er hvorfor.
Søker du på spermidin, får du raskt søkeresultater som forteller om den ene helsefordelen etter den andre. Og visst finnes det mange positive effekter ved stoffet, selv om det fortsatt trengs flere studier på noen av disse områdene.
Men en av de viktigste grunnene til at spermidin har blitt så mye omtalt, handler først og fremst om autofagi og hvordan stoffet kan påvirke viktige prosesser – som igjen kan bidra til en langsommere og sunnere aldring.
Slik påvirker spermidin autofagien
Jo eldre vi blir, desto lengre tid har cellene våre vært utsatt for slitasje. Og skadede proteiner, defekte celledeler og mitokondrier som ikke lenger fungerer optimalt, må tas hånd om.
Det sørger autofagien for – cellenes eget resirkuleringssystem. I denne prosessen identifiserer kroppen det som er skadet eller ikke lenger trengs, bryter det ned og gjenbruker deler av materialet.
I eksperimentell forskning har spermidin vist seg å kunne aktivere autofagien, noe som regnes som en av de viktigste koblingene til aldring. I studier på gjær, ormer og fluer har spermidin både økt autofagien og forlenget levetiden. Hos mus har man også sett lengre levetid og positive effekter på blant annet hjertehelsen.
Og i 2024 ble det gjort enda en oppdagelse. Forskere så at spermidinnivåene økte ved faste og kalorirestriksjon – to metoder som lenge har vært populære innen longevity, og som kan aktivere autofagien. Da forskerne senere blokkerte kroppens egen produksjon av spermidin, ble også autofagien som normalt ble satt i gang av fasten, redusert.
Spermidin kan påvirke flere prosesser bak aldring
Når vi blir eldre, endres også immunforsvaret, og det blir vanligere at kroppen vår rammes av lavgradig, langvarig betennelse. Dette fenomenet har fått navnet inflammaging, en sammenslåing av inflammation og aging.
Men også her kan spermidin ha en positiv effekt. I eksperimentell forskning har man sett at stoffet kan påvirke inflammatoriske prosesser. Samtidig stimulerer spermidin, som nevnt, også autofagien, som hjelper cellene med å kvitte seg med skadede deler som ellers kan bidra til fortsatt stress og betennelse.
Hjerte og hjerne er to andre organer der de samme prosessene rundt vedlikeholdet av cellene blir viktige med årene. Hos eldre mus har tilskudd av spermidin blant annet bevart hjertefunksjonen og forbedret mitokondriefunksjonen. Dyrestudier har også knyttet spermidin til bedre hukommelse og mitokondriefunksjon i hjernen.
Lever mennesker med høyt spermidininntak lenger?
Det hadde vært fantastisk om det enkle svaret var «ja», men forskerne er ikke helt sikre.
I en studie ble 829 personer fulgt i 20 år. De som fikk i seg mest spermidin gjennom maten, hadde lavere dødelighet enn de som fikk i seg minst. Og sammenhengen besto også da forskerne tok hensyn til flere andre faktorer.
Men hittil har ingen studie med sikkerhet kunnet vise at et høyere inntak av spermidin forlenger menneskers liv.
Det som gjør spermidin så interessant, er snarere hvor mange grunnleggende prosesser det påvirker når det gjelder kroppens aldring. Og det faktum at spermidin har forlenget levetiden hos blant annet gjær, ormer, fluer og mus, samtidig som flere studier på mennesker har knyttet et høyere inntak til bedre helse og lavere dødelighet, gjør at det finnes en legitim grunn til å fortsette å undersøke stoffet.
Hvordan kan du få i deg mer spermidin?
Spermidin er en såkalt polyamin, et naturlig stoff som allerede finnes i kroppens celler. Men det finnes også i mat, for eksempel:
- hvetekim
- soyabønner, tofu og tempeh
- visse lagrede oster, f.eks. cheddar, gouda, brie og parmesan
- sopp
- erter, kikerter og linser
Vil du supplere med kosttilskudd, finner du blant annet dette fra Närokällan
Kilder:
- Eisenberg T, et al. (2009). Induction of autophagy by spermidine promotes longevity. Nature Cell Biology.
- Eisenberg T, et al. (2016). Cardioprotection and lifespan extension by the natural polyamine spermidine. Nature Medicine.
- Kiechl S, et al. (2018). Higher spermidine intake is linked to lower mortality: a prospective population-based study. The American Journal of Clinical Nutrition.
- Schroeder S, et al. (2021). Dietary spermidine improves cognitive function. Cell Reports.
- Hofer SJ, et al. (2024). Spermidine is essential for fasting-mediated autophagy and longevity. Nature Cell Biology.
