Blir du rød i solen selv om du gjør “alt riktig”? Det kan handle om mer enn hudtype og solbeskyttelse. Når huden utsettes for UV-stråling påvirkes hvordan den reagerer, hvor raskt den blir rød og hvordan fargen utvikler seg.
Her kommer lykopen inn i bildet, en antioksidant som i studier er koblet til hvordan huden håndterer nettopp denne typen påkjenning.
Du sitter i solen en stund og tenker at det nok er rolig. Du har jo smurt deg, vært forsiktig og prøvd å gjøre riktig. Men likevel skjer det.
Først kommer varmen. Så rødheten. Ikke bare litt varm, men rød. Og den jevne fargen du håpet på dukker aldri helt opp. I stedet begynner huden å si ifra. Noen ganger flasser den. Noen ganger gjør det vondt.
Og det spiller nesten ingen rolle hva du gjør. Det blir likt hver gang.
Etter en lang vinter lengter man etter solen. Men hvis du, som jeg, allerede vet hvordan huden pleier å reagere, er det ikke bare et spørsmål om å være forsiktig.
Det handler også om hva som skjer i huden i det første øyeblikket når solen treffer den, og hva den har å jobbe med når det skjer.
Betakaroten og lykopen – hva er forskjellen for huden?
Hvordan huden reagerer i solen avgjøres ikke bare av hudtype eller hvor sterk solen er, men også av hva som skjer i huden når den utsettes for UV-stråling.
Den prosessen ser ulik ut fra person til person. Hos noen går det sakte og jevnt, hos andre raskere og mer intenst.
Her kommer et stoff inn som mange allerede får i seg uten å tenke på det.
Når det gjelder hud og sol er betakaroten ofte det første man tenker på. Det omdannes i kroppen til vitamin A, som huden bruker for å fornye seg, holde sin struktur og produsere pigment. Det er altså nært knyttet til hvordan huden faktisk bygger opp sin farge.
Lykopen tilhører samme familie, men gjør noe annet. Det omdannes ikke til vitamin A, men fungerer direkte som antioksidant i kroppen.
Så selv om de ofte nevnes sammen, fyller de ulike funksjoner. Betakaroten handler mer om selve oppbyggingen og pigmentet, mens lykopen er mer involvert i hvordan huden reagerer når den utsettes for sol.
Det er også derfor de ofte kombineres. Det ene støtter hvordan huden utvikler farge, det andre hvordan den håndterer selve eksponeringen.
Hva skjer i huden når du blir rød?
Når huden treffes av UV-stråling dannes frie radikaler. Det er reaktive molekyler som setter i gang en kjedereaksjon i huden, der celler påvirkes og en lavgradig betennelse starter.
Det er denne prosessen du kjenner som varme, rødhet og noen ganger at huden føles øm.
Antioksidanter fungerer som en brems i denne situasjonen. De fanger opp noen av de frie radikalene og gjør at reaksjonen ikke blir like kraftig.
Lykopen er spesielt aktivt i akkurat disse prosessene, og en interessant ting er at det faktisk lagres i huden. Det finnes altså der allerede før solen treffer huden.
Kan lykopen redusere hvor lett du blir rød?
I studier der deltakere har fått i seg lykopen daglig, for eksempel via tomatprodukter, har man sett at huden reagerer annerledes på UV-lys.
Det kreves mer eksponering for at huden skal bli rød, og når rødheten først kommer er den mildere.
Det som endres er hvordan huden reagerer i øyeblikket.
Den går ikke like raskt inn i den intense rødheten, men reaksjonen bygges opp langsommere og blir mindre kraftig.
Hvorfor blir du rød i stedet for jevnt brun?
Å bli brun er egentlig kroppens måte å beskytte seg på. Huden produserer melanin for å beskytte cellene i de dypere hudlagene mot skader.
Men hvis huden allerede er stresset, blir ikke denne prosessen like jevn.
Det kan merkes som at du blir rød raskt, at fargen ikke helt fester seg eller at den forsvinner igjen etter noen dager.
Når huden er roligere i sin respons ser det ofte annerledes ut. Fargen bygges opp litt etter litt, tonen blir jevnere og resultatet varer lenger.
Mat med lykopen – slik får du bedre opptak
Lykopen finnes først og fremst i tomater, men hvordan du spiser dem gjør faktisk stor forskjell.
Rå tomat inneholder lykopen, men når tomater får tilberedes skjer noe. Strukturen endres og kroppen kan ta opp mer.
Tenk en tomatsaus som har fått småkoke lenge, eller cherrytomater som stekes myke i olivenolje. Eller bare en skje tomatpuré i en gryte.
Og nettopp olivenoljen spiller en rolle. Lykopen er fettløselig, så fettet hjelper kroppen å faktisk ta opp det du spiser.
Det er en av grunnene til at så enkle kombinasjoner, som tomat og olivenolje, fungerer så bra.
Kosttilskudd med lykopen – hva bør man tenke på?
Det går absolutt an å få i seg lykopen via maten, men nivåene som brukes i studier er ofte høyere enn det de fleste får i seg til daglig.
Derfor velger noen å bruke kosttilskudd, spesielt i perioder med mer sol.
Et tilskudd inneholder vanligvis et konsentrert ekstrakt fra tomat, ofte sammen med olje for at kroppen skal kunne ta det opp bedre. Etter opptak transporteres det i blodet og lagres blant annet i huden.
Det skjer ikke over natten, men bygges opp gradvis. Mange starter derfor noen uker før sommeren eller før en reise.
Hvis huden din alltid reagerer først i solen
Hvis huden din ofte går rett til rødt i stedet for å gradvis få farge, er det sjelden bare et spørsmål om hvor lenge du sitter i solen.
To personer kan være ute like lenge. Den ene får en jevn tone, den andre blir rød, kanskje flekkete, og mister fargen raskere igjen.
En del av forskjellen ligger i hvordan huden håndterer det som skjer i øyeblikket. Hvor raskt den går inn i reaksjon, og hvor godt den kan roe seg ned igjen.
Så hva tar man med seg?
Uansett om du vil bli solkysset i sommer eller bare føle deg mer avslappet i solen, er det en fordel å gi huden litt støtte på forhånd. Små forberedelser før sommerklærne kommer fram og dagene på stranden begynner kan gjøre stor forskjell for hvordan huden føles.
Og det trenger ikke være komplisert. Litt mer tomater og olivenolje kan være nok, eller et daglig tilskudd hvis det føles enklere. Det viktigste er at det fungerer for deg.
