Huden er en gjennomtrengelig barriere da det er vårt største organ. Derfor er det ekstra viktig at du bruker produkter som styrker – og ikke skader – denne skjøre barrieren.
Huden er veldig absorberende, noe du merker når du smører deg inn. Egentlig bør vi ikke legge noe på huden som vi ikke kan spise.
Det samme gjelder for hårpleieprodukter og munnpleieprodukter. Det er rett og slett bedre både for deg, naturen og dyrene med naturlige produkter.
I denne artikkelen går vi gjennom hvilke kjemikalier vi mener du bør være oppmerksom på i baderomsskapet. Hvis du allerede har noen av dem i produktene dine kan det være en god idé å gjøre en utrenskning og erstatte dem med bedre alternativer.
Alle hår- og hudpleieprodukter som selges på Glimja.se er helt fri for skadelige konserveringsmidler, syntetiske tilsetninger, dyreavfall og annet som verken er bra for oss eller jorden på sikt.
Våre produkter inneholder i stedet naturlige ingredienser som økologiske oljer, fett og vokser, vitaminer, planter og urter, eteriske oljer osv. De har pleiende og helende egenskaper som legger grunnlaget for langsiktig helse og bærekraft.
17 skadelige stoffer i vanlig kroppspleie
For enkelhets skyld har vi laget en liste over de mest skadelige stoffene som finnes i hud- og hårpleie. Så du kan sjekke om produktene du bruker til daglig inneholder stoffer vi alle bør unngå.
Det er verdt å vite at noen av disse stoffene også finnes i såkalt «naturlig/økologisk kroppspleie». Derfor finnes det mange økologiske merker vi ikke har valgt å selge.
Ingenting på listen under selges i noen av våre produkter.
1. Alt som begynner og slutter på: TEA, DEA, og MEA
DEA og MEA er hormonforstyrrende kjemikalier som er kjent som Cocamide DEA eller Lauramide DEA og de fremkaller kreftfremkallende nitrater og nitrosaminer. De brukes som løsemidler og rengjøringsmidler.
TEA kan gjennomgå nitrosasjon når det kommer i kontakt med andre kjemikalier og blir da en kreftfremkallende nitrosamin. TEA er en forkortelse for trietanolamin og brukes som fortykningsmiddel. Det er allergifremkallende og irriterende og kan avgi små mengder formaldehyd som er kreftfremkallende.
2. Fenoksiglyserin og fenoksyetanol
Fenoksyetanol er et syntetisk konserveringsmiddel, som sammen med etylglyserin brukes for å fremstille fenoksiglyserin. Begge er syntetiske kjemikalier.
Fenoksyetanol fremstilles gjennom en reaksjon mellom fenol og etylenoksid, som er et giftig stoff. Fenol fremstilles av petrokjemikalien benzen som er kreftfremkallende, men også av propen.
Dette har dessverre blitt et populært konserveringsmiddel i økologisk hudpleie som et substitutt for parabener.
3. BHA & BHT
BHA og BHT er kjente allergifremkallende stoffer som brukes for å hindre at produkter blir harske. I dyreforsøk med disse stoffene oppstod endringer i immunsystemet og blodbildet, på skjoldbruskkjertelen og leveren.
Begge stoffene akkumuleres i menneskelig vev og når fosteret. De kan uten problemer erstattes av den naturlige antioksidanten Tokoferol (vitamin E). Det finnes ingen grunn til å bruke dem lenger, likevel gjøres det.
4. Propylenglykol
Propylenglykol brukes som et bakterie- og soppdrepende stoff. Det forsterker den konserverende effekten hvis det brukes sammen med parabener. Stoffet mistenkes for å være skadelig for hjerne, lever og nyrer. I tillegg irriterer det huden.
Propylenglykol er et aktivt stoff som også finnes i bilmotorer som kjølevæske, i flyenes kjøleanlegg, gummirengjøring, puter med polyuretan, i maling, lim, emalje, lakker samt i mange produkter som løsemiddel.
5. Tensidene: Natrium Laureth Sulfat / Natrium Lauryl Sulfat (SLS/SLES)
SLS er et stoff som gjør at det skummer i mange produkter. SLS kan reagere med andre ingredienser som for eksempel DEA, MEA og TEA og danner da nitrosaminer som er kreftfremkallende.
SLS endrer hudstrukturen og tillater andre kjemikalier å trenge dypere inn i huden din og lar dermed flere kjemikalier nå blodbanene. Fjerner også hudens naturlige fett (brukes i industriavfetting).
Det finnes nesten 16 000 studier i biblioteket hos PubMed vitenskap som alle påviser toksisiteten til dette kjemikaliet. Andre navn for dette kjemikaliet er natriumlaurylsulfat, natriumlaurethsulfat, natriumdodecylsulfat, svovelsyre, natriumsalt av svovelsyre, A12-00356, Akyposal SDS, Aquarex, natrium lauryl sulfat.
6. Syntetiske konserveringsmidler
De nedenfor nevnte stoffene er spesielt kjent for å forårsake allergiske reaksjoner og hudirritasjon eller avgi det kreftfremkallende stoffet formaldehyd: Metylkloroisotiazolinon, Metylisotiazolinon, 2-bromo-2-nitropropan-1,3-diol, diazolidinylurea, DMDM hydantoin, imidazolidinylurea, quaternium 15.
Disse er også farlige konserveringsmidler: p-Fenylenediamin (giftig hårfargestoff), Xylen, Toluen (løsemiddel i blant annet neglelakk), Metylbromdibrumo Glutarinitril, Laurylpyridiniumklorid, Diklorbenzylalkohol, Diazolidinylurea, Bromklorofen, Klorfenesin, Klorotymol.
Flere farlige kjemikalier å unngå: Benzophenone 1, Benzophenone 3, Etylheksyl metoksikinnamat i solkremer (les mer om dette her)
7. Silikoner: Sykliske siloksaner
Sykliske siloksaner er silikoner som ofte finnes i sminke, hud- og hårpleieprodukter. Det er en gruppe silikoner som virker mykgjørende og gjør at huden eller håret føles glatt.
Vanlige sykliske siloksaner er cyclotetrasiloxane (D4), cyclopentasiloxane (D5) og cyclohexasiloxane (D6). De går under samlenavnet cyclomethicone. Se etter alle ord som inneholder «cone» eller «siloxane».
Den europeiske kjemikaliebyrået ECHA har nå klassifisert D4 og D5 som vanskelig nedbrytbare; de kan hope seg opp i vev hos mennesker og bli værende i naturen. Man mistenker at de kan påvirke lever og åndedrettsorganer. D4 er nå forbudt i kosmetiske produkter. Den 31. januar 2020 ble også D5 begrenset til 0,1 % i kosmetiske produkter, D6 består.
8. Tensidene: Trideceth, Laureth, Ceteareth, Glycereth og Steareth
Tensider står oppført på produktetiketten blant annet som ingredienser med endelsen -eth. Alt som begynner med for eksempel Trideceth- eller Laureth- (uansett tall eller ordsammensetning) er giftig både for vannlevende organismer og kroppen.
Vaskaktive stoffer er de skumdannende emulgeringsmidlene, såkalte tensider, som finnes i vanlig og enkelte økologiske sjampoer, dusj- og håndsåper.
De er laget for å løse opp fett og smuss, og holde det i flytende form til det skylles bort. Alle tensider løser opp fett og kan dermed også fjerne hudens naturlige fettstoff, talg, som fører til tørr hud og tørr hodebunn.
De vaskaktive stoffene kan også trenge inn i cellemembranene og dermed irritere huden.
Noen tensider irriterer mer enn andre, for eksempel fjerner natriumlaurylsulfat og sodiumlaurylsulfat det naturlige, beskyttende fettlaget og gjør huden tørrere og mer utsatt.
Også Cocamidopropyl Betaine og Ammoniumlaurylsulfat, som brukes i enkelte økologiske hårpleieprodukter, mener vi er mindre bra, så vi har valgt å ikke selge produkter med det.
I hårpleien på Glimja.se brukes i stedet "snille" tensider som i for eksempel 100% Pure´s sjampoer. Hvis du ikke vil ha tensider i det hele tatt i håret, bør du satse på sjampotvåler fra Nea of Sweden, Grön Lycka, Malin i Ratan, Vermont soap eller Akamuti.
9. Parabener: Buthyl-, Methyl-, Ethyl-, Propyl-, Bensyl-
Propylparaben, Methylparaben og alle andre parabener som brukes som konserveringsmiddel bør unngås. Over et dusin vitenskapelige studier har vist at parabener har en østrogenlignende effekt.
Kroppen kan reagere på det falske hormonet eller hindres i å reagere når et ekte hormon dannes.
Det er også vitenskapelig bevist at parabener som finnes i for eksempel deodoranter og kremer tas opp gjennom huden og samles i vev.
Dette sier samlet sett ikke at parabener gir kreft. Det sier heller ikke at parabener ikke gir kreft.
Den vitenskapelige verden mener at stoffer som forbrukerprodukter bør studeres nærmere, og det tar tid. Dr Philippa D. Darby, laboratorietekniker fra England, brukte kromatografi og massespektrometri for å se om 20 prøver av brystkreftvev inneholdt parabener.
Forskerne sier at de fant seks forskjellige typer parabener i vevet, og alle prøvene inneholdt parabener. De sier at den gjennomsnittlige konsentrasjonen av alle typer parabener i prøvene var omtrent lik det nivået som fikk brystkreftceller til å vokse i prøverør i tidligere studier.
Darby sier at et bredt spekter av stoffer kan imitere østrogen, inkludert visse plantevernmidler, kosmetikk og rengjøringsmidler, og det er mulig at aluminiumsalter og andre uorganiske østrogenrelaterte stoffer kalt «metalloøstrogener» kan forstyrre den normale hormonelle signaleringen i brystet ytterligere.
Darby sier også at menneskers bryster i dag utsettes for en rekke forskjellige miljøøstrogene belastninger.
Ifølge Darby er aluminium fra deodoranter spesielt bekymringsfullt fordi det påføres et område nær brystet, og blir værende på huden. Deodoranter brukes ofte etter barbering, noe som gjør det lettere for aluminiumsalter å komme inn i blodomløpet.
Studier har også vist at aluminiumsalter kan trenge gjennom menneskelig hud under armene. Darby sier imidlertid at det trengs mye mer forskning før man kan begynne å fastslå de samlede effektene av alle disse kjemikaliene.
Informasjonssenteret Miljø og Helse har klassifisert Butylparaben, Propylparaben og Isotylparaben som «høy miljøfare». Kan også hete: Parahydroksybenzosyre, Benzylparahydroksybenzosyre, Metyl-parahydroksybenzosyre, Etylparahydroksybenzosyre, Propyl-parahydroksybenzosyre eller Butyl-parahydroksybenzosyre.
10. Aluminium
Aluminium Sesquichlorohydrate, Aluminium Chloride, Aluminium Chlorohydrex PG og Aluminium Chlorohydrate er alle skadelige stoffer som brukes i deodoranter.
De er syntetiske aluminiumsalter som tetter porene, og det kan skade svettekjertlene og gi inflammatoriske reaksjoner. Merk at naturlig aluminiumsalt som alun eller potassium alum ikke er farlig.
Kroppens rense-system skiller ut giftstoffer og avfall via svettekjertlene, noe som betyr at aluminiumklorid bidrar til redusert avgiftning og rensing i kroppens lymfesystem. Kroppen tar opp stoffer ekstra lett nettopp i armhulen, og særlig etter barbering, som lett kan skade huden.
11. Emulgatorer: Mineraloljer, Polysorbat 20 og alle nummer
Emulgatorer er de olje- eller fettholdige delene av emulsjonen. De hindrer uttørking og beskytter huden fordi de smører og mykgjør.
De fleste vanlige hudpleieprodukter bruker syntetisk fremstillede emulgatorer som for eksempel mineralske oljer (parafinvoks og vaselin). Mest på grunn av at de er billige og stabile.
Mineralsk olje legger en hinne over huden og hindrer den i å puste, hindrer utskillelsen av avfallsstoffer og kan dermed irritere huden.
Andre syntetiske emulgatorer er for eksempel silikoner (methicone og dimethicone). På samme måte som de mineralske oljene kan silikoner påvirke hudens evne til å skille ut avfallsstoffer og dermed irritere huden. Silikoner er for øvrig heller ikke biologisk nedbrytbare.
Paraffinoljer utvinnes fra restprodukter ved råoljedestillasjon. De er lette å håndtere og billige, så de brukes dessverre mye. Går ofte under navnene Mineral Oil, Paraffinum Liquidum, Vaselin, Paraffin, Hvit mineralolje, Medisinsk hvitolje, Oleum petrolen, Oleum vaselini, Paraffinum, Vaselin Oil, E 905, Paraffin Oil, Liquid paraffin.
Polysorbat 20 og med andre tall bak er skadelige emulgatorer. Polysorbater er syntetiske og produseres i stor skala i industrien, og rester av etylenoksid kan være igjen i kjemikaliet.
Polysorbater brukes også ofte i økologisk såpe, vi har valgt å ikke selge det av sikkerhetsgrunner.
12. Alt som inneholder ordene: PPG og PEG (polyetylenglykol)
PPG og PEG er såkalte etoksylerte ingredienser som fremstilles i tunge kjemiske prosesser som krever svært strenge sikkerhetstiltak. PEG fremstilles syntetisk av propan.
Disse svært farlige stoffene anses som praktiske og billige som for eksempel emulgatorer, bindemidler og mykgjørere. De kan finnes i sminke, hudpleie, sjampo, balsam, våtservietter til barn m.m.
De kan gjøre huden mer gjennomtrengelig og slippe inn skadelige stoffer. De regnes som hormonforstyrrende og kreftfremkallende. Kreftfremkallende fordi de ved nedbrytning kan frigjøre små mengder formaldehyd. I innholdsfortegnelser står de listet som PEG-8, Peg-100 Stearate osv.
13. Ftalater
Ftalater er mykgjørende kjemikalier som brukes mye i plast. Ftalater er et samlebegrep for en stor gruppe kjemiske stoffer basert på ftalsyre.
Ftalater brukes i parfymerte skjønnhetsprodukter som for eksempel konvensjonell parfyme, kremer, såpe og sjampo for at duften skal vare lenger.
Ftalater kan finnes i parfymer, vinyl-/PVC-gulv, eldre leker, badeballer, gymballer, treningsmatter m.m. Og dessverre finnes de ofte fortsatt i barberkremer, sminke og hudkremer til tross for at EU har forbudt mange.
Derfor er det alltid best å kjøpe naturlig kroppspleie og bytte ut plast hjemme på kjøkkenet. Det kan stå skrevet som dibutyl og diethylhexyl.
14. PFAS
I kosmetikk finnes PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) oftest i vannfast sminke. PFAS er en stor gruppe stoffer utviklet for å motstå smuss, fett og vann. De mest kjente PFAS-stoffene er PFOS og PFOA.
Når de kommer ut i naturen brytes de ikke ned, men blir værende og kan lagres i planter og dyr. De blir værende lenge i kroppene våre og i miljøet vårt.
Vi får i oss stoffene når vi drikker vann og via matvarer som fisk, egg og frukt. Utslipp til naturen skjer ved produksjon av produkter (som for eksempel kjøkkenutstyr med teflon).
Disse stoffene overføres via morkaken og morsmelken til foster og ammende spedbarn. Studier viser at PFAS-stoffer kan påvirke immunforsvaret, fødselsvekten, kolesterolnivået i blodet og leverenzymer.
200 PFAS-stoffer er forbudt i EU, men mange andre PFAS-stoffer er fortsatt tillatt.
PFAS-ingredienser kan hete; PTFE, Polytef, Polytefum, alle ord som inneholder «perfluoro» eller «polyfluoro», C9-15 Fluoroalcohol phosphate, Ammonium C6-16 Perfluoroalkylethyl Phosphate, Polyperfluoroethoxymethoxy Difluoroethyl Peg Phosphat, Polyperfluoromethylisopropyl ether, Perfluorooctyl triethoxysilane.
15. Triklosan og fluor
Triklosan brukes som antibakterielt middel i blant annet tannkremer og oppvaskmidler. Det er svært skadelig for naturen og det stilles spørsmål ved helseeffektene for mennesker – da det ser ut til å kunne ha kreftfremkallende effekter.
Heldigvis har dette stoffet blitt markant redusert i skjønnhetsprodukter de siste årene. Vi anbefaler ikke fluor i tannkrem, men det er et eget tema.
16. Dioksin
Dioksin er identifisert som en av de 216 kjemikaliene som kobles til brystkreft i dyreforsøk på rotter (Cancer’s 2007, artikkel om kreftfremkallende stoffer).
Faren med dioksinene ble påpekt første gang allerede i 1965 og bekreftet senere (1978), men brukes likevel i dagens hår- og hudprodukter.
Siden FDA anerkjente farene rundt 1985, har det blitt påpekt at produsenter bør unngå disse giftene eller redusere dem slik at de ligger under doser på 10 ppm.
I 2005 ble en undersøkelse publisert av USFDA (Federal Drug Administration, USA) som viste at av 7 undersøkte tampongmerker fra kjente, konvensjonelle merker, inneholdt alle målbare mengder dioksin. Så økologiske tamponger bør være et selvskrevet valg.
Vi mennesker får i oss mest dioksiner og PCB via maten, blant annet fra fet fisk. Les gjerne mer om det hos mattilsynet.
17. Nanopartikler
Nanopartikler er partikler eller stoffer som er i nanostørrelse (ekstremt små). De er derfor veldig reaktive og kan lett interagere med cellene våre og transporteres via blodet inn til hjernen vår.
Innen kosmetikk kan nanopartikler forekomme i solkremer. Nanopartikler kan finnes i det meste som emballasje, matvarer og tekstiler. Partiklene har også dårlig miljøpåvirkning.
Hos Glimja har vi nulltoleranse for nanopartikler. Dette gjelder ikke bare kosmetikk, men også andre kategorier som matvarer, leker, hus og hjem med mer.
