Du og kollegaen din får det samme viruset. Hun ligger rett ut i en uke, mens du knapt merker noe. Men betyr det at immunforsvaret ditt er sterkere? Ikke nødvendigvis. Svaret handler mindre om viruset og mer om deg.
Når vi blir forkjølet eller får influensa, ser vi gjerne på viruset som hovedpersonen. Men forskningen viser stadig tydeligere at kroppens egne forutsetninger spiller en stor rolle for hvordan sykdomsforløpet utvikler seg, og disse forutsetningene kan du påvirke mer enn du tror.
Hvorfor blir noen syke av det samme viruset, mens andre ikke blir det?
Akkurat dette med deg og kollegaen har forskere faktisk testet. Ved Carnegie Mellon University i USA fikk friske frivillige personer forkjølelsesvirus dryppet rett i nesen. Samme virus, samme mengde – likevel ble langt fra alle syke. Forskjellen lå i hvor stresset de var, hvordan de sov, og hvor rikt sosialt liv de hadde.
En studie fra Stanford sammenlignet deretter immunforsvaret hos tvillinger. Også her pekte konklusjonen i samme retning: Det er først og fremst hvordan vi lever, ikke genene våre, som gjør at immunforsvaret vårt er forskjellig.
Hva er symptomer, og hvorfor får man feber?
Feber, verk og tretthet kommer ikke fra viruset, men fra immunforsvaret ditt som jobber. Når immuncellene prøver å bekjempe smittestoffet, starter en betennelse, og det er den du kjenner.
Hvor kraftig betennelsen blir, avhenger blant annet av:
- hvor raskt kroppens første forsvar oppdager viruset – jo tidligere, desto mindre innsats trengs
- om du har møtt et lignende smittestoff før
- hvordan kroppen har det i utgangspunktet. En kropp som allerede er stresset eller betent, reagerer ofte kraftigere.
Feber er ikke noe særlig, men det er heller ikke noe vi vil bli kvitt. Varmen gjør immuncellene raskere, og trettheten tvinger deg til å hvile, slik at kroppen kan fokusere på det den trenger å gjøre. Hvis feberen varer lenge, betyr ikke det at kroppen ikke klarer å bekjempe smitten. Noen ganger er infeksjonen bare tøffere (du bør alltid kontakte helsepersonell hvis du har høy feber i flere dager). Og det er også normalt ikke å få feber, for eksempel ved en vanlig forkjølelse.
Men mønsteret over tid sier mer enn én enkelt feber. Hvis infeksjonene ofte trekker ut i tid, eller du ofte blir syk uten å få feber, kan det være verdt å se nærmere på søvn, stress og ernæring, og kanskje også få helsepersonell til å undersøke det.
Stress kan skjule at kroppen din er sliten
Stresshormonet kortisol fungerer som kroppens brannteppe: Det demper betennelsen så du orker å fortsette. Dette kan også forklare hvorfor noen blir syke akkurat når ferien begynner: Når stressen slipper taket, fjernes brannteppet, og betennelse som har vært holdt tilbake, kan blusse opp.
Men hvis stressen pågår lenge, slutter immuncellene å lytte til kortisolet, omtrent som når man slutter å høre en alarm man har vent seg til. Da blir det vanskelig å slå av betennelsen.
Resultatet kan bli en lavgradig betennelse: svak, men konstant. Den føles ikke som om man er syk, men merkes som tretthet, smerter eller stivhet som aldri helt går over. På sikt knyttes den til flere av de vanligste folkesykdommene våre.
Kan livsstilen endre immunforsvaret?
Lenge trodde man at immunforsvaret først og fremst lærer noe nytt når det møter et smittestoff. I dag vet vi at også kroppens første forsvarslinje kan trenes opp, og ikke bare av virus.
I en tysk studie fikk mus spise hurtigmatlignende mat i en måned. Immuncellene deres omstilte seg til en mer lettantennelig tilstand, der de reagerte med kraftigere betennelse selv på små signaler, og var fortsatt omstilt fire uker etter at musene hadde fått vanlig mat igjen.
Fra dette perspektivet kan det høres ut som om et bedre kosthold ikke gjør noen forskjell, men kroppen forandrer seg i ulike lag og i ulikt tempo. Betennelsen i blodet hos musene forsvant raskt da de la om kostholdet. Immuncellenes dypere hukommelse trengte derimot litt lengre tid på å omstille seg.
Tarmfloraen begynner også å endre seg i løpet av noen dager når du legger om kostholdet. Da voksne i en Stanford-studie for eksempel spiste mye fermentert mat i ti uker, sank 19 ulike betennelsesmarkører i blodet. Det du kan merke, skjer altså ofte i løpet av dager og uker, mens den dypere omstillingen tar lengre tid. Det viktige er retningen og at du holder det gående.
Søvn, bevegelse og tarm – dette påvirker immunforsvaret
Husker du de frivillige som fikk forkjølelsesvirus dryppet i nesen? Vi snakket jo om hvordan hverdagen og livsstilen deres viste seg å spille en stor rolle for hvem som slapp unna. Her er noen av vanene som gjør at vi sjeldnere blir syke.
Søvn.
I forkjølelsesstudiene hadde de som sov mindre enn seks timer, fire ganger høyere risiko for å bli syke enn de som sov mer enn sju timer.
Relasjoner.
De med et rikt sosialt liv ble sjeldnere forkjølet, selv om de møtte flere mennesker.
Bevegelse.
Voksne som var i aktivitet minst fem dager i uken, hadde 43 prosent færre dager med luftveisinfeksjon.
Passe påkjenning.
I en nederlandsk studie fikk 3 000 deltakere avslutte dusjen med kaldt vann. De var ikke syke færre dager, men var borte fra jobb 29 prosent færre dager. Kroppen blir trolig flinkere til å håndtere påkjenninger, også sykdom, når den regelmessig utsettes for litt ubehag eller motstand.
Tarmen.
Når tarmbakteriene spiser fiber, danner de kortkjedede fettsyrer, som hjelper immunforsvaret med å slå til når det trengs, og roe seg ellers. Hvor mye av disse fettsyrene som dannes, avhenger først og fremst av hvor mye og variert du spiser av grønnsaker, belgfrukter og fullkorn. Hos mus beskyttet et fiberrikt kosthold mot influensa: Immuncellene ble flinkere til å bekjempe viruset, og lungene fikk mindre skadelig betennelse.
Hvordan påvirker miljøgifter immunforsvaret?
Visse kjemikalier kan forstyrre immuncellenes signaler og svekke cellene som produserer antistoffer, særlig stoffer som brytes langsomt ned og samler seg i kroppen.
Mest kjent er PFAS, ofte kalt evighetskjemikalier. De finnes blant annet i stekepanner med non-stick-belegg, vannavvisende klær, enkelte matemballasjer og brannskum, og har forurenset drikkevannet flere steder i Sverige. Barn med høyere PFAS-nivåer har vist seg å få dårligere antistoffrespons etter vaksinasjon. Av alle mulige helseeffekter av PFAS er det nettopp immunforsvaret som påvirkes ved de laveste nivåene. Og det samme ser ut til å gjelde bisfenol A, som har vært brukt i plast og hermetikkbokser.
Det kan være vanskelig å unngå alt, men du kan redusere belastningen ved for eksempel å velge bort non-stick og plast når du varmer opp og tilbereder mat. Vannfiltre og filterkanner kan også fjerne en stor del av PFAS-restene som kan finnes i drikkevannet.
Hvorfor kan man føle seg dårligere når man begynner å ta vare på kroppen?
Mange som legger om vanene sine, føler seg først dårligere. Innen holistisk helse ser man på det som at kroppen endelig får krefter til å reagere. Det er ikke forsket så mye på dette, men det er logisk: Et immunforsvar med mer næring får bedre forutsetninger og kan reagere tydeligere.
Det er imidlertid viktig å huske at ikke alt er helbredelse. Hvis du reagerer kraftig eller får plager som ikke går over etter at du har begynt med et kosttilskudd, kan det være en bivirkning eller overfølsomhet. Slutt i så fall å ta tilskuddet, og få hjelp fra helsevesenet hvis det ikke går over.
Så, er det bra å aldri bli syk?
Det kan være et godt tegn, men det sier ikke alt. Spør heller deg selv hvordan du har det mellom infeksjonene. Er du opplagt? Eller bærer du på en tretthet som aldri slipper taket, og blir syk så snart du får hvile?
Et sterkt immunforsvar reagerer når det trengs, og finner deretter tilbake til roen. Og den balansen bygger du hver dag, med hvordan du sover, spiser, beveger deg og lever.
Kilder
- Cohen S, Tyrrell DA, Smith AP. Psykologisk stress og mottakelighet for forkjølelse. New England Journal of Medicine, 1991.
- Cohen S m.fl. Sosiale bånd og mottakelighet for forkjølelse. JAMA, 1997.
- Prather AA m.fl. Søvn vurdert gjennom atferd og mottakelighet for forkjølelse. Sleep, 2015.
- Cohen S m.fl. Kronisk stress, glukokortikoidreseptorresistens, betennelse og sykdomsrisiko. PNAS, 2012.
- Brodin P m.fl. Variasjon i menneskets immunsystem skyldes i stor grad ikke-arvelige påvirkninger. Cell, 2015. PubMed
- Christ A m.fl. Vestlig kosthold utløser NLRP3-avhengig omprogrammering av det medfødte immunforsvaret. Cell, 2018. Sammendrag, News-Medical
- David LA m.fl. Kosthold endrer raskt og reproduserbart menneskets tarmmikrobiom. Nature, 2014.
- Wastyk HC m.fl. Kosthold rettet mot tarmmikrobiotaen modulerer menneskets immunstatus. Cell, 2021. Stanford Medicine
- Nieman DC m.fl. Forekomsten av infeksjoner i øvre luftveier er redusert hos voksne som er i god fysisk form og aktive. British Journal of Sports Medicine, 2011.
- Buijze GA m.fl. Effekten av kalde dusjer på helse og arbeid: en randomisert kontrollert studie. PLOS ONE, 2016. PMC
- Trompette A m.fl. Kostfiber beskytter mot influensa ved å påvirke dannelsen av Ly6c− patruljerende monocytter og metabolismen i CD8+ T-celler. Immunity, 2018. Monash University
- Grandjean P m.fl. Konsentrasjoner av vaksineantistoffer i serum hos barn eksponert for perfluorerte forbindelser. JAMA, 2012.
- Efsa. Risiko for menneskers helse knyttet til forekomsten av perfluoralkylstoffer i mat, 2020. Efsa om PFAS
- Efsa. Ny vurdering av risikoene for folkehelsen knyttet til forekomsten av bisfenol A i matvarer, 2023. Packaging Insights
