Fermentert mat har mange positive effekter på tarmfloraen og helsen. Men hva skjer når surkålen som skal være sunn, i stedet gir deg mageknip eller hodepine? Betyr det at tarmen må venne seg til den, eller prøver kroppen å fortelle deg noe annet?
Fermentering er en helt naturlig prosess der mikroorganismer, som bakterier og gjær, omdanner stoffer i maten. Denne prosessen kan endre både smaken og næringsinnholdet – men også hvordan maten påvirker fordøyelsen og tarmhelsen vår.
Eksempler på fermentert mat er:
- Surkål og kimchi
- Kefir og yoghurt med levende kulturer
- Kombucha
- Miso og tempeh
- Fermenterte grønnsaker, f.eks. gulrøtter
Fordelen med fermentert mat er at den kan bidra til en mer variert tarmflora. Mange fermenterte matvarer inneholder levende bakterier, og noen av dem kan bidra til å bryte ned stoffer i maten eller danne stoffer som er bra for tarmen. Fermentering kan også gjøre maten lettere å fordøye og hjelpe kroppen med å ta opp enkelte næringsstoffer.
Men til tross for alle fordelene er det ikke sikkert at alle har godt av fermentert mat.
Hvorfor tåler ikke alle mager surkål?
Det finnes flere mulige forklaringer, og det er ikke alltid bakteriene som er årsaken.
Karbohydratene i maten endres under fermenteringen.Når hodekål fermenteres og blir til surkål, kan bakteriene for eksempel omdanne fruktosen i hodekålen til mannitol, en sukkeralkohol som noen har problemer med å ta opp i tarmen. Mannitolen kan da trekke til seg vann, samtidig som tarmbakteriene danner gass når de bryter den ned. Det kan føre til oppblåsthet, mageknip eller løs avføring, særlig hos personer med IBS eller sensitiv mage.
Histamin og andre stoffer som dannes under fermenteringen. Noen bakterier kan danne histamin når maten fermenteres. For personer som er følsomme for histamin, kan dette føre til hodepine, rødme, kløe, hjertebank eller mageplager. Histamininnholdet kan også variere mye fra ett fermentert produkt til et annet.
En sensitiv tarm. Hvis du har IBS eller ofte reagerer på enkelte matvarer, kan tarmen være ekstra følsom for gassdannelse og utspiling. Da kan selv en liten mengde fermentert mat gi ganske tydelige symptomer.
Det trenger ikke bety at det er noe galt med tarmfloraen din. Noen ganger handler det ganske enkelt om at maten inneholder noe kroppen din har problemer med å håndtere.
Er det normalt å reagere i begynnelsen?
Det kan forekomme litt mer gass eller en midlertidig oppblåst mage når du begynner å spise fermentert mat. Men det er viktig å skille mellom milde plager som går over, og symptomer som kommer tilbake eller blir verre.
Hvis du får kraftig mageknip, diaré, hodepine eller andre tydelige reaksjoner hver gang du spiser surkål (eller annen fermentert mat), kan det være lurt å redusere mengden eller kutte den helt ut. Særlig hvis du reagerer på en veldig liten porsjon.
Slik prøver du fermentert mat, steg for steg
Er du nysgjerrig på å begynne å spise fermentert mat, men usikker på hvordan magen vil reagere? Prøv deg forsiktig fram.
- Begynn med en teskje. Prøv for eksempel litt surkål ved siden av den vanlige maten din. Du trenger ikke å begynne med en hel porsjon.
- Gi kroppen tid til å reagere. Legg merke til hvordan du føler deg resten av dagen og fram til neste dag. Føles magen som vanlig, eller får du gass, magesmerter, løs avføring eller andre symptomer?
- Fungerer det bra? Øk langsomt. Prøv for eksempel to teskjeer etter noen dager. Fortsett bare å øke hvis mengden føles grei.
- Blir du litt oppblåst? Hold deg på samme nivå eller reduser mengden.Et mildt ubehag som raskt går over, trenger ikke være farlig, men det er ingen grunn til å presse kroppen.
- Får du tydelige eller tilbakevendende plager? Ta en pause eller slutt.Hvis du vil, kan du prøve en annen fermentert matvare ved en senere anledning. Hvis du reagerer på for eksempel surkål, betyr ikke det nødvendigvis at du reagerer på tempeh eller kefir.
Prøv én ny matvare om gangen. Da blir det lettere å merke hva du reagerer på.
Hvis du får kraftige eller tilbakevendende symptomer, kan det være lurt å oppsøke lege for å undersøke årsaken. Hvis halsen hovner opp eller du får pustevansker, må du søke akutt hjelp.
Hvor mye fermentert mat trenger man egentlig?
Det finnes ingen fastsatt mengde man «trenger» for å få en sunn tarm. Det viktigste å huske på er at fermentert mat bare er én av flere måter å ta vare på tarmen på. Fiber fra grønnsaker, frukt, belgfrukter og fullkorn gir også næring til mikroorganismene i tarmen.
Så hvis magen din ikke trives med akkurat surkål eller syltede gulrøtter, trenger du ikke å tvinge det i deg. Prøv deg fram og begynn forsiktig hvis du er nysgjerrig, lytt til hvordan kroppen faktisk reagerer, og velg maten som fungerer for deg.
