Visste du at glysin både kan roe ned og aktivere nervesystemet? Det høres kanskje selvmotsigende ut, men denne aminosyren har faktisk to helt ulike funksjoner i kroppens nervesignaler. Hvordan fungerer det egentlig, og hva er det som avgjør hvilken effekt glysin får?
Glysin er en aminosyre som kroppen både kan danne selv og får gjennom maten. Den trengs blant annet for å danne proteiner, kollagen og antioksidanten glutation - men har også en mindre kjent oppgave: glysin fungerer som signalstoff i nervesystemet. Det betyr at det påvirker hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre.
Avhengig av hvilken reseptor glysin binder seg til, kan det enten bremse nervecellenes aktivitet eller hjelpe andre signaler med å aktiveres. Og dette påvirker alt fra bevegelser og reflekser til hvordan hjernen bearbeider informasjon.
Nervesystemet trenger både brems og gass
Når vi snakker om å regulere nervesystemet, handler det ofte om kroppens evne til å roe seg ned etter stress. Men nervesystemet må også kunne bremse enkelte signaler for at bevegelsene, refleksene og sanseinntrykkene dine skal fungere ordentlig.
Tenk deg at du strekker deg etter et glass vann. For at bevegelsen skal bli myk og kontrollert, må enkelte muskler aktiveres samtidig som aktiviteten i andre muskler dempes.
Og denne bremsende signaleringen, først og fremst i ryggmargen og hjernestammen, bidrar glysin til. Men i hjernen har glysin også en annen oppgave. Der samvirker det med signalstoffet glutamat ved såkalte NMDA-reseptorer, som er viktige for nervecellenes kommunikasjon og hjernens plastisitet (dens evne til å danne nye nerveforbindelser når du lærer noe nytt).
Den samme aminosyren kan altså både dempe og muliggjøre nervesignaler. Hvilken effekt glysin får, avhenger av hvilke reseptorer det møter, og hvordan nervesystemet regulerer tilgangen på glysin.
Hvordan kan glysin gjøre en forskjell for søvnen?
Har du sovet en hel natt, men likevel våknet og fortsatt følt deg trøtt? Nettopp denne opplevelsen har forskere undersøkt da de studerte glysin.
I en japansk studie fikk elleve voksne personer med opplevde søvnproblemer ta 3 gram glysin før leggetid. Deltakerne rapporterte bedre søvnkvalitet, og søvnregistrering viste blant annet at de sovnet raskere. Forskerne så også forbedringer i enkelte tester av hukommelse og oppmerksomhet dagen etter.
Men hvordan kan glysin påvirke søvnen?
En mulig forklaring handler om kroppstemperaturen. For at vi skal kunne sovne, må kroppens indre temperatur normalt synke noe. I eksperimentell forskning har glycin vist seg å kunne påvirke temperaturreguleringen gjennom signalering i hjernen, noe som kan bidra til at kroppen lettere går inn i søvn.
Det interessante er at også NMDA-reseptorene ser ut til å være involvert i denne prosessen. Selv om de bidrar til å aktivere nervesignaler, kan de nemlig også inngå i nervebaner som styrer kroppens temperaturregulering. Et aktiverende signal i hjernen kan altså bidra til en prosess som gjør det lettere å sovne. Det har forskere sett i dyrestudier, men nøyaktig hvordan det fungerer hos mennesker, er fortsatt ikke klarlagt.
Kan glycin hjelpe hjernen med å holde skarpheten?
Og koblingen til søvn leder oss videre til noe annet: hvordan hjernen fungerer dagen etter.
I en studie fra 2012 undersøkte man personer som fikk sove i flere netter mindre enn vanlig. De som fikk glycin før leggetid, rapporterte mindre tretthet og viste forbedringer i enkelte tester av oppmerksomhet og reaksjonsevne enn personene som fikk placebo i stedet for glycin.
Men det er en viktig forskjell fra å påstå at glycin generelt forbedrer hukommelsen. Resultatene handler først og fremst om hvordan vi og hjernene våre fungerer når søvnen ikke helt strekker til.
Samtidig deltar glycin, som vi har nevnt tidligere, i NMDA-signaleringen – som har en sentral rolle i hjernens plastisitet, læring og hukommelsesdannelse. Det er en av grunnene til at forskere også undersøker glycin og beslektede stoffer i forbindelse med kognitiv funksjon og nevrologiske sykdommer.
Forskningen er fortsatt på et utforskende stadium, men viser at glycinets betydning for hjernen strekker seg lenger enn innvirkningen på søvn og muskelkontroll.
Og hva med glycin og humøret?
Innen integrativ helse og naturmedisin blir glycin også viet oppmerksomhet i forbindelse med uro, irritabilitet og humørsvingninger, ikke minst i perioder med hormonelle endringer som perimenopausen og overgangsalderen.
Hvorfor det? Glycin er involvert i nervesystemets hemmende signalering, samtidig som NMDA-reseptorene er en del av de nervenettverkene som påvirker følelser, atferd og kognisjon.
Forskere har også undersøkt glycin ved psykiatriske tilstander som schizofreni, der NMDA-signaleringen kan være endret. Noen studier har vist forbedringer av symptomer, mens andre har gitt mer blandede resultater.
Derimot vet vi fortsatt lite om hvordan glycin som kosttilskudd påvirker uro, irritasjon eller humørsvingninger hos ellers friske personer.
Når kan det være aktuelt å ta et glycitylskudd?
Glycin finnes naturlig blant annet i kjøtt, fisk, belgvekster og kollagenrike matvarer. Kroppen produserer også glycin selv, men det har lenge vært diskutert innen ernæringsforskningen om egenproduksjonen alltid er tilstrekkelig for alle kroppens behov.
Når det gjelder kosttilskudd, er søvn det området der vi har noen av de tydeligste resultatene hos friske voksne. Flere mindre studier har undersøkt 3 gram glycin før leggetid og rapportert positive effekter på opplevd søvnkvalitet, morgentrøtthet og enkelte mål på mental yteevne.
Glycin inngår også i magnesiumbisglysinat, der magnesium er bundet til aminosyren glycin. I en randomisert studie fra 2025 fikk 155 voksne enten magnesiumbisglysinat eller placebo i fire uker. Magnesiumgruppen rapporterte en liten, men målbar forbedring av søvnplagene sine sammenlignet med placebogruppen. Studien kunne imidlertid ikke avgjøre hvor stor del av effekten som skyldtes magnesiumet, og hvor mye som skyldtes glycinet.
En viktig ting å vite er at kroppen regulerer glysinkonsentrasjonen nøye, blant annet gjennom transportproteiner som styrer tilgangen rundt nervecellene. Vi kan derfor ikke selv bestemme hvilke reseptorer som skal påvirkes ved å spise mer glycin.
Det er imidlertid tydelig at glycin har mange interessante og viktige effekter i kroppen – som forskerne fortsatt prøver å forstå fullt ut.
Kilder
Schmidt & Thompson (2016).Glysinergisk signalering i menneskets nervesystem, PubMed Central
Yamadera et al. (2007). Glycininntak forbedrer den subjektive søvnkvaliteten hos menneskelige frivillige,Wiley Online Library
Bannai et al. (2012). Effekten av glycin på subjektiv yteevne på dagtid hos friske frivillige med delvis søvnrestriksjon, DOI
Kawai et al. (2015). De søvnfremmende og hypotermiske effektene av glycin medieres av NMDA-reseptorer i den suprachiasmatiske kjernen, Neuropsykofarmakologi
Soh et al. (2024).Effekten av glycininntak på egenskapene til fysiologiske systemer hos voksne mennesker: En systematisk oversikt, PubMed Central
Schuster, J., Cycelskij, I., Lopresti, A. & Hahn, A. (2025). Magnesiumbisglysinattilskudd hos friske voksne som rapporterer dårlig søvn (2025), PubMed Central
Jennifer Harrington (2024).Glycin: En kraftfull aminosyra för kvinnors hälsa i medelåldern, Menopause Natural Solutions, publisert 21. januar 2024.
