Hva innebærer egentlig oksidativt stress – og hvordan påvirker det deg?

Oksidativt stress nevnes ofte i samme åndedrag som antioksidanter, betennelse og aldring. Men hva er det egentlig som blir «stresset»? Og når går en helt naturlig prosess i kroppen over til noe som faktisk kan skade cellene våre?

Når cellene bruker oksygen, blant annet for å produsere energi, dannes reaktive oksygenforbindelser – ofte forkortet ROS, fra engelsk Reactive Oxygen Species.

Reaktive oksygenforbindelser er en naturlig del av kroppens kjemi og har viktige funksjoner, blant annet som signaler mellom kroppens celler og i immunforsvaret. Men samtidig må mengden holdes i sjakk.

Og nettopp derfor har kroppen et eget antioksidantforsvar som hele tiden bidrar til å nøytralisere reaktive stoffer og begrense skadene de kan forårsake. Når produksjonen blir større enn det kroppens eget forsvar rekker å håndtere, oppstår det som kalles oksidativt stress.

Hva skjer med cellene ved oksidativt stress?

Når mengden ROS/reaktive oksygenforbindelser blir for stor, kan de begynne å reagere med og endre på det cellene er bygget opp av. Blant annet cellemembranene, proteiner og kroppens DNA.

1. Cellemembranene inneholder mye fett, og noen av fettypene er følsomme for oksidasjon. Når de oksideres, kan membranen endres og bli dårligere til å beskytte cellen, slik at kontrollen over hva som slippes inn i og ut av cellen, ikke fungerer som den skal.
   
   
2. Proteiner kan også oksidere. Ettersom proteiner fungerer som alt fra enzymer til reseptorer og transportører i kroppen, kan oksidasjon endre proteinets form og føre til at det fungerer dårligere eller ikke i det hele tatt.
   
   
3. Hvis skaden når kroppens DNA kan selve arvematerialet endres. Cellene har reparasjonssystemer som retter opp mye av dette, men hvis skadene blir for mange eller ikke repareres ordentlig, kan det oppstå mutasjoner.

Merker du disse endringene? Ikke direkte. Men hvis den oksidative belastningen er høy over lang tid, kan skadene til slutt påvirke hvor godt cellene og vevene dine fungerer. 

Oksidativt stress er derfor en del av kroppens aldring og flere kroniske sykdomsprosesser, som blant annet hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og nevrodegenerative sykdommer som Alzheimer og Parkinson.

Hva får den oksidative stressen til å øke?

En del følger med selve livet. Men mengden ROS kan også øke på grunn av for eksempel røyking, luftforurensning, mye UV-stråling, høyt alkoholinntak, kronisk betennelse og langvarig høyt blodsukker.

Selv trening øker produksjonen av ROS – men bare midlertidig. Og her skjer det noe som viser hvorfor en økning ikke bare er negativ: Økningen fungerer som et signal som får kroppen til å styrke sitt eget forsvar. Med regelmessig trening blir cellene med andre ord bedre rustet for neste utfordring med oksidativt stress.

Målet er altså ikke å bli kvitt all oksidasjon. Derimot ønsker du å unngå at belastningen blir for stor over lengre tid.

Kroppen har sitt eget antioksidantforsvar

Kroppen produserer blant annet antioksidanten glutation og enzymer som superoksiddismutase, katalase og glutationperoksidase, som sammen bidrar til å nøytralisere reaktive stoffer.

Lenge snakket man mye om antioksidanter i for eksempel bær, urter, kakao og fargerike grønnsaker, først og fremst ut fra deres evne til å nøytralisere reaktive stoffer.

Men i dag vet vi at noen plantestoffer, blant annet ulike polyfenoler, også kan påvirke Nrf2 – et system i kroppen som hjelper cellene med å styrke sitt eget forsvar mot oksidativt stress.

Det gir en litt dypere forståelse av hvorfor plantestoffer er viktige: De kan både bidra til å nøytralisere reaktive stoffer og få kroppen til å styrke sitt eget forsvar mot dem.

Vi kan ikke, og vil ikke stoppe oksidasjon helt. Men vi vil gjøre det vi kan for å redusere det som unødvendig driver den fremover, og gi kroppens eget forsvar de beste forutsetningene for å gjøre jobben sin.

Kilder:

1. Halliwell B. (2024). Forstå mekanismene bak antioksidantvirkning ved helse og sykdom. Nature Reviews Molecular Cell Biology.
2. Sies H, Mailloux RJ, Jakob U. (2024). Grunnleggende om redoksregulering i biologien. Nature Reviews Molecular Cell Biology.
3. Sies H, Jones DP. (2020). Reaktive oksygenforbindelser (ROS) som pleiotrope fysiologiske signalmolekyler. Nature Reviews Molecular Cell Biology.
4. Meng Q, Su CH. (2024). Effekten av fysisk trening på oksidativt og nitrosativt stress: Å balansere fordeler og risikoer. Antioksidanter.
5. Ji LL, Gomez-Cabrera MC, Vina J. (2006). Trening og hormese: aktivering av cellulære antioksidantsignalveier. Annals of the New York Academy of Sciences.
6. Seo YS, et al. (2023). Sigarettrøykindusert dannelse av reaktive oksygenforbindelser: En kort gjennomgang. Antioksidanter.
7. Kaurinovic B, Vastag D. (2022). Kostholdspolyfenoler som antioksidanter og antikreftmidler: Flere spørsmål enn svar. 
8. Obeme-Nmom JI, Abioye RO, Reyes Flores SS, Udenigwe CC. (2024). Regulering av redoksenzymer av nutraceuticals: en gjennomgang av rollene til antioksidative polyfenoler og peptider. Food & Function.