I den tredje episoden av Hälsodjungeln møter Glimjas helseekspert Emma Köhn den kliniske ernæringsfysiologen og helsecoachen Johanna Holtz til en samtale om hva som egentlig kreves for bedre helse – og hvorfor det ikke trenger å handle om ekstreme dietter eller perfeksjon. De snakker om funksjonell medisin, kosthold, livsstil og hvordan vi kan forholde oss til all helseinformasjonen som møter oss i hverdagen gjennom sosiale medier og annet.
Se, lytt eller les – velg det som passer deg
🎧 Lytt til episoden på Spotify
🎧 Lytt til episoden i Apple Podcasts
Transkripsjon av episoden
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (00:00)
Hei, og velkommen til Glimja. I dag skal vi snakke om mage- og tarmhelse og alt som er relatert til det. Så det handler egentlig om så mye mer enn det. Det føles som om stadig flere begynner å forstå sammenhengen mellom hvordan tarmhelsen påvirker resten av kroppen.
Vi ser og leser om det overalt, egentlig. Derfor har jeg invitert Johanna Holtz. Det føles som om det egentlig ikke finnes noen som kan snakke bedre om dette.
Jeg har fulgt Johanna i flere år på grunn av ekspertisen hennes. Hun er en av våre nye helseeksperter hos Glimja, noe vi er utrolig glade for. Hjertelig velkommen, Johanna.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (00:41)
Tusen takk, så hyggelig å være her og få snakke med deg igjen. Vi har jo møttes før. Og det å få være på enda et sted og i et miljø der vi deler den samme lidenskapen og interessen for helse.
Og mitt fremste ekspertiseområde og min lidenskap er mage- og tarmhelse, mikrobiomet.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (01:05)
Ja, vi skal snakke mer om det. Men jeg tenker at før vi går inn på det, skal vi dykke dypt ned i alt som har med tarmen å gjøre. Men jeg vil gjerne høre litt mer om deg. Da jeg så på feeden og nettsiden din, så jeg at du er mamma og foreleser.
Du har bakgrunn fra Karolinska Institutet. Jobber visst som fotograf også.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (01:32)
Ja, det stemmer godt.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (01:37)
Det føles som om du gjør veldig mye samtidig. Men hvordan vil du selv beskrive deg og alt du gjør, og hva som driver deg til å kunne gjøre alt dette?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (01:48)
Jeg vil nok si at jeg alltid har vært tiltrukket av helse og ernæring og kosthold, og selv har brydd meg veldig mye om hvordan livsstilen min påvirker hvordan jeg selv har det. Så, som så mange andre foreldre vet, blir man jo enda mer nøye med hvordan man lever når man først får sitt første barn, og litt mer ... bekymret, og man vil gjøre det riktige og ikke gjøre feil, og man vil gi barna sine de beste forutsetningene man kan i livet.
Jeg begynte å studere ved Karolinska i 2014 og fikk øynene opp for bakterier og mikrobiomet allerede ved den første oppgaven vi fikk på Karolinska.
Den første delen studerer man ved Stockholms universitet, hvor man lærer mye kjemi. Så går man videre til Karolinska når man begynner å studere mer ernæring. Det er den veien.
Så begynte jeg på Nordic Clinic, der jeg fortsatt jobber i dag, for kanskje rundt fem år siden. Jeg begynte å jobbe med klinisk ernæring og mer funksjonell medisin, der man prøver å forstå hva som driver symptomer, og forstå grunnårsaken bak en tilstand eller et symptom, eller hvordan en person har det.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (03:21)
Mm.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (03:23)
Og så gjør jeg masse andre ting. Jeg er en veldig kreativ person og elsker møter med nye mennesker. Og det er nok først og fremst det som driver meg i dag, vil jeg si.
Jeg har tenkt mye på det, faktisk. Hva er det som gjør at jeg havner akkurat her? For som ernæringsfysiolog kan man gjøre så mye.
Noen jobber innen matvareproduksjon, de fleste forsker på ulike områder, eller man kan for eksempel jobbe innen folkehelse. Men jeg havnet ... her, der jeg møter utrolig mange mennesker, både barn og voksne, med ulik bakgrunn og ulike mål. Det elsker jeg faktisk.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (04:07)
Du er flere steder samtidig. Du får det beste fra begge verdener.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (04:19)
Ja, jeg elsker det. Og å få snakke om mage og tarm, men også om helse generelt, og få dele kunnskapen og meningene mine om alt som har med helse å gjøre, det liker jeg.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (04:34)
Det er litt sånn at vi trenger forskningen. Men folk flest leser ikke forskningen, så det trengs personer som deg for å få informasjonen ut.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (04:49)
Ja, det er viktig.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (04:51)
Mm.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (04:53)
Og at de som jobber med forskning også blir anerkjent for det de gjør, for det ligger jo enormt mye tid bak det. Det prøver jeg også å gjøre. Jeg deler ikke så mye innhold, for jeg vet at det tar ekstremt mye tid.
Og jeg jobber veldig mye med konsultasjoner og foredrag og alt mulig av det jeg nå gjør. Og jeg rekker liksom ikke å produsere innhold der. Jeg tenker at det skal komme.
Men den terskelen er litt for høy akkurat nå. Ja, nettopp.
Emma Köhn, Hälsoexpert Glimja (05:43)
Men om vi ska gå in på mikrobiomet då, det är något ... Eller i alla fall jag, det beror kanske på var man letar och var man får sin information, men varför pratar alla så kallat om mikrobiomet i dag? Vad har hänt egentligen?
Det har blivit en förändring, känns det som, från att ingen pratar till
Johanna Holtz, Klinisk nutritionist & hälsocoach (06:04)
Nettopp.
Emma Köhn, Hälsoexpert Glimja (06:05)
att det är överallt.
Johanna Holtz, Klinisk nutritionist & hälsocoach (06:08)
Jag skulle säga att den främsta anledningen är att det har kommit så mycket forskning och data om just både specifika bakterier och bakteriestammar, som är inblandade i risken att utveckla olika tillstånd och sjukdomar. Ja, det är väl i princip det. Sedan har företag snappat upp det och det finns många aktörer nu som till exempel producerar avföringsanalyser.
Det går inte att undgå om man vill arbeta med hälsa, eftersom ohälsa oftast börjar i tarmen, som man säger. Det påverkas av allt vi gör från att vi föds och sättet vi föds på. Man styr otroligt många biokemiska processer i kroppen och är involverad i produktionen av vitaminer, näringsämnen, hormoner och neurotransmittorer.
Det är någonting vi kan påverka.
Emma Köhn, Hälsoexpert Glimja (07:22)
Ja, men hur, om vi säger vanliga symtom och så vidare, hur påverkar det? Hur kan man märka?
Johanna Holtz, Klinisk nutritionist & hälsocoach (07:34)
Det främsta sättet, så här bakterierna i tarmen, det är en del. Det är ett ekosystem av triljoner mikroorganismer som parasiter och candida, olika bakteriearter som lever i symbios med varandra men också med sin värd, som är vi människor. Och vi har utvecklats tillsammans för att, varför egentligen.
Vi ger bakterierna en värld och bakterierna ger oss ämnen så att vi ska kunna må så bra som möjligt, så länge som möjligt egentligen. Men har man för få av de gynnsamma bakterierna och för mycket av dem som driver inflammation, då blir det en obalans och vi blir sjuka med tiden.
Så bakterierna påverkar främst inflammation, som är ett begrepp de flesta känner till, genom att producera ämnen som aktiverar immunceller, att frisätta ämnen som skapar inflammation.
Det finns lokalt i tarmen, men det rör sig ut i blodbanan och cirkulerar i hela kroppen och kan passera blod-hjärnbarriären upp till hjärnan och även påverka hur vi mår rent mentalt och vårt humör. Ja, även risken att utveckla sjukdomar som är kopplade till hjärnan.
Emma Köhn, Hälsoexpert Glimja (09:10)
Ja, och då kan man prata om symtom som hjärndimma och trötthet och allt möjligt, men i längden kan det leda till ännu värre tillstånd.
Johanna Holtz, Klinisk nutritionist & hälsocoach (09:20)
Ja, det är vad forskningen visar i dag och det kommer att komma mycket, mycket mer information om vilka specifika stammar som vi ser att individer har ökade nivåer av vid olika sjukdomstillstånd. Men det är under utveckling, ja. Det är otroligt.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (09:44)
Absolutt, og vi skal snakke om måten vi blir født på. Det synes jeg er superspennende. Jeg er selv gravid i uke 37.
Vi skal nevne barn litt mer senere, men vil du bare utdype det du sa?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (10:05)
Ja, det vi vet, er at avhengig av morens mikrobiom og om et barn fødes vaginalt eller med keisersnitt, har man ulike typer - man eksponeres rett og slett for ulike typer bakterier. Ved keisersnitt eksponeres man ikke for like mange bakteriearter som når man fødes vaginalt, og dette gjør at vi faktisk får flere bakteriearter, mens vi egentlig ønsker færre og noen utvalgte helt fra starten.
Grunnen til det er at disse bakteriene er involvert i modningen av tynntarmen og tykktarmen samt immunsystemet vårt.
Og hvis det ikke modnes på riktig måte ... øker det risikoen for å utvikle astma, allergier og andre tilstander senere i livet. Det man gjør ved enkelte universitetssykehus, er en såkalt vaginal swab. Da tar man sekret fra morens underliv og smører det på spedbarnet, det nyfødte barnet, for å påvirke dette.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (11:31)
Jeg har selv opplevd det. Mitt første barn ble født med planlagt keisersnitt, og da skrev jeg det i et fødselsbrev. Det var ikke noe de utførte, men vi fikk lov til å gjøre det.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (11:51)
Når man føder med keisersnitt, får man også antibiotika. Vi vet også at antibiotika den første tiden i livet endrer sammensetningen av mikrobiomet, noe som igjen påvirker risikoen for å utvikle ulike tilstander. Det vil vi gjerne unngå i så stor grad som mulig, men vi kan også bruke det vi har og for eksempel velge et probiotikum.
Det er ikke noe man bare kan anbefale til alle mødre som føder med keisersnitt. Men det går an å finne en som passer for babyen og moren.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (12:34)
Og gjør man det gjennom tester?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (12:36)
Ja, først og fremst.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (12:39)
Hvis vi går litt tilbake: Vi snakket om de ulike symptomene, vi snakker om betennelse i kroppen, hjernetåke og så videre ... Når en klient kommer til deg, og dere tar tester og tilpasser individuelt. Det kan være probiotika, kosthold - alt mulig.
Hva pleier folk å bli mest overrasket over når dere er ferdige, eller underveis i prosessen?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (13:12)
Når jeg får en ny klient, fyller de alltid ut et langt helse¬skjema. Jeg stiller mange spørsmål for å forstå bakgrunnen deres, egentlig helt fra fødselen av, for å få så mye data som mulig. Deretter ber jeg hver person om å kartlegge toalettvaner, kosthold og hovedsakelig søvn.
For gjennom denne informasjonen kan man få ... ledetråder til hvordan fordøyelsen fungerer, for eksempel. Og hvilken spenningstilstand nervesystemet er i, om man lever i harmoni eller stress, for eksempel. Og hvilken søvnkvalitet personen har.
Og det er som oftest det som gir personen jeg møter en aha-opplevelse. De fleste er ikke bevisste på hvordan de faktisk lever. Og vet ikke at de kanskje lider av forstoppelse, eller at hyppig diaré eller løs avføring er tegn på at noe ikke helt er som det skal.
Men med tiden blir dette så utrolig normalisert at folk ikke vet at de går rundt med plager.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (14:37)
Mitt neste spørsmål handler egentlig nettopp om denne normaliseringen. Det virker som om folk tror at det bare er sånn å ha litt dårlig mage, enten å være forstoppet eller ha mye luft i magen.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (14:51)
Det skal ikke være slik. Det er ikke normalt å gå rundt med mye luft i magen og en buk som gjør at man ikke kan ha buksene kneppet eller må tilpasse klærne etter hvordan magen føles og ser ut. Dette er også vanlig hos barn og voksne.
Eller at man blir oppblåst etter at man spiser en matvare, og at det skjer som et mønster over tid. Alle kan bli litt ... sånn, få gass i magen hvis man spiser veldig mye bønner eller kanskje en bestemt type mat, men det skal ikke være slik over tid.
Men så må jeg likevel tilføye at det er mange som, hvis man er helsebevisst eller har blitt tvunget til å sjonglere med kostholdet på ulike måter fordi man har plager, blir så oppmerksomme på kroppens signaler.
Altså, man retter fokuset mot de negative signalene og blir oftest redd av det. Det styrer da hvordan man spiser, og hvis man spiser bønner, som eksempel, og blir oppblåst, tror man at det ikke er riktig for en.
Men så enkelt er det ikke, og det snakker jeg mye om under konsultasjoner: hvordan man skal tenke rundt det. På hvilken måte man kan begynne å introdusere en matvare, som bønner, hvis man har mageplager, og hva som er viktig å tenke på.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (16:24)
Det er veldig interessant. Det kan også bli en ... Nettopp dette med å være veldig helsebevisst kan bli et stress i seg selv.
Jeg må bare skyte inn en liten historie der. Nå ble jeg nysgjerrig, for noen år siden. Jeg og samboeren min var akkurat blitt sammen.
Han elsker kjøtt over alt annet. Men jeg setter enda mer pris på grønnsaker. Vi hadde spist veldig mye animalsk protein en periode, og jeg sa: Kan vi ikke lage en vegetarisk gryte?
Han bare, ja absolutt. Ingen problemer. Så sa han bare: Jeg er litt følsom for bønner.
Jeg bare, ja, det er alle. Hvis man ikke er vant til å spise det. Nå får jeg håpe at han tilgir meg for at jeg sitter og forteller dette.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (17:22)
Det er bra at vi deler det med hverandre. Da kan andre kjenne seg igjen, og man føler seg ikke alene. Det er bra, det er raust av deg å dele storyen hans.
Emma Köhn, hälsoexpert på Glimja (17:32)
Ja, nettopp, på storyen hans.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (17:35)
Nei, men det er bra.
Emma Köhn, hälsoexpert på Glimja (17:37)
Etter middagen, kanskje en halvtime senere, ligger han på sofaen og klager over magen, og jeg bare sånn: Typisk. Og så går han inn på toalettet, og så hører jeg at han kaster opp så voldsomt i omtrent en halvtime. Har jeg forgiftet ham?
Så snakket jeg med en av mine beste venner, som faktisk jobber i næringsmiddelbransjen. Da informerte hun om at selv om man skyller bønnene sine, kan dette lektinet som bønnene har som beskyttelse rundt seg, fortsatt finnes, og at man også slurver mye med disse prosessene i næringsmiddelbransjen.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (18:36)
Det høres ikke særlig sannsynlig ut at det er lektinene, vil jeg si. Eller fytatene. Var det tetrapakk eller var det tørre bønner dere brukte?
Emma Köhn, hälsoexpert på Glimja (18:47)
Det var tetrapakk.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (18:47)
De er jo som oftest forkokte også.
Emma Köhn, hälsoexpert på Glimja (18:51)
Nettopp.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (18:53)
Men ... Jeg har faktisk aldri opplevd at noen kaster opp av å spise bønnegryte. Så det kan ha vært noe som var dårlig.
Altså ... inneholdt ... en eller annen bakterie. Nei, jeg skjønner det. Eller at det faktisk var noe annet i gryten som gjorde ham så dårlig.
For jeg tenker at du også burde ha reagert hvis han reagerte så kraftig. Eller hvis det var noe han var allergisk mot i gryten.
Emma Köhn, hälsoexpert på Glimja (19:28)
Ja, nettopp, det kan det ha vært. Men jeg tror at det var en ganske enkel rett med ingredienser.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (19:38)
Men dette med lakenet. Si du først.
Emma Köhn, hälsoexpert på Glimja (19:42)
Det var grønne linser og en eller annen bønne.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (19:53)
Så fælt. Jeg føler med ham. Ja, du får lure det inn, slik man gjør med barn, så de får i seg linsenes fantastiske egenskaper.
Men jeg kan nevne hvordan jeg gjør det. Jeg har jo levd sammen med en meksikaner i mange, mange år og har spist og spiser utrolige mengder bønner. Og tetrapakkene jeg kjøper i butikken, heller jeg ikke av laken fra, men jeg bruker lakenet i for eksempel to typer bønner, hovedsakelig svarte bønner eller kidneybønner, og koker dem veldig lenge sammen med det. Jeg har kanskje i litt kokosmelk eller grønnsaksbuljong og masse herlige krydder, og jeg personlig har aldri reagert på den måten, men jeg er også vant til å spise bønner.
Emma Köhn, hälsoexpert på Glimja (20:53)
Det var kanskje et veldig tydelig tegn på at han trenger mer bønner i kostholdet sitt.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (20:57)
Ja, ofte er det slik hvis man ikke har utviklet en følsomhet eller intoleranse. Det kan man også utvikle over tid hvis man har mageplager.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (21:17)
Det er også vanlig.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (21:17)
Hvis vi tenker på livsstil, hva tror du ved den moderne livsstilen som påvirker tarmhelsen vår aller mest i dag?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (21:28)
Det er stress.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (21:30)
Stress.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (21:32)
Stress og uklare rutiner, altså mangel på rutiner. Noe som ofte skyldes stress.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (21:41)
Ja. Man putter kanskje bare i seg det man har lyst på akkurat da, fordi man ikke har tid til å lage mat.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (21:49)
Ja, og at man ikke er forberedt. Å forberede seg på et måltid på et bestemt tidspunkt. Å se maten eller ingrediensene.
Lukt på ingrediensene. Kjenn på sulten og få denne lysten. At man begynner å sikle.
Det er tegn på at fordøyelsen begynner å komme i gang. Hvis man bare putter noe i munnen uten å tygge ordentlig, får vi i oss for store biter, kan man si, noe som egentlig også blir problematisk for en frisk person, men for en person som har ... De fleste lider av mageplager, vil jeg si, eller en eller annen form for problemer: enten har man problemer med magesekken, magesyren eller magen, man er forstoppet eller har varierende avføringsmønster. Men hvis man ikke tygger og bruker kjevene, går man glipp av muligheten til å stimulere vagusnerven.
Og jeg tenker at mange i forumet vårt her nå, og hos Glimja, kanskje kjenner til vagusnerven. Men det er en kranialnerve som går gjennom alle kroppens organer og styrer hvordan de fungerer. Hvis man er i «fight or flight», altså stress, har den feil tonus, som det kalles.
Altså, den hjelper organene våre som er involvert i fordøyelsen, med å produsere disse enzymene i munnhulen, magesekken og de øvrige delene av tynntarmen. Slik får vi riktig mengde av dem, slik at maten brytes ordentlig ned og vi kan ta opp næringen så optimalt som mulig og unngå at ... at man utløser en reaksjon fra immunsystemet, rett og slett.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (23:47)
Mm.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (23:51)
Stress gjør at dette systemet og apparatet ikke fungerer optimalt. Vi har faktisk flere nerveceller som omslutter tarmene våre, enn det som finnes i ryggmargen. Det er ganske utrolig.
Så,
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (24:07)
Det visste jeg ikke.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (24:08)
fra ryggraden og ryggmargen går det ut nerver. Hvis man tenker at dette er en del av tarmen, sitter de rundt tarmen på mange forskjellige måter. Vårt enteriske nervesystem.
Hvis man skal opp på scenen eller holde en tale, for eksempel når man snakker foran et publikum eller en gruppe, kan man jo føle at man må løpe på toalettet. Det er egentlig vagusnerven vår som sender signaler til tarmen om å tømme seg. Det samme kan kanskje skje når man reiser og så videre.
Nervene styrer hvor raskt innholdet i tarmen beveger seg. Det er en del av det hele.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (24:55)
Det visste jeg ikke, det er en veldig interessant sammenheng. Jeg tenker tilbake. Jeg vet i alle fall om minst én person i omgangskretsen min som alltid må på toalettet når vi reiser.
Hun har liksom trodd at det var noe galt med henne.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (25:14)
Og jeg er faktisk også sånn. Det kan jeg dele. Hver gang jeg reiser, blir jeg forstoppet.
Men jeg har verktøyene mine som jeg bruker. Det er som om kroppen min, når jeg ikke har rutinene mine og kroppen ikke føler seg trygg og vet hva som skal skje, reagerer på en måte som gjør at jeg blir forstoppet.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (25:32)
Hva slags verktøy kan det være?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (25:36)
Som jeg bruker, er at jeg spiser mye mer frukt og grønt. Jeg legger til kiwi og mango, drikker mye vann og prøver å gå på toalettet etter en rutine.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (25:46)
Ja, okei.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (25:48)
Det er som oftest timeplanen som endrer seg. Men da gjør jeg det uansett.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (25:58)
Jeg har ikke akkurat det problemet, men det handler om rutiner i hverdagen. Når det gjelder mat, å spise til samme tid. Det du snakker om, å klare å produsere spytt og spise med øynene.
Akkurat som man har snakket om. Jeg tenker at de fleste sluker i seg maten i lunsjpausen, spiser foran datamaskinen og scroller på telefonen mens de sitter og spiser.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (26:36)
Akkurat, det er noe vi ofte ser hos små barn. Hvis det er noe jeg vil at alle foreldre skal ta med seg, er det å ikke begynne med telefonen foran måltidet eller TV-en. Det påvirker fordøyelsen og setter barna i fight or flight, noe som ikke hjelper.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (27:00)
Jeg tenker også at det, i tillegg til at det er veldig bra for fordøyelsen å spise ved kjøkkenbordet, handler om å ha den tiden sammen med familien og at man selv ikke blir distrahert, men legger bort telefonene. Vi har en to og et halvt år gammel her hjemme. Vi har virkelig som rutine at når vi spiser, så spiser vi.
Det er greit å ta en pause fra maten hvis man føler at man trenger å løpe av gårde og leke litt i fem minutter, for så å kunne sette seg igjen. Men ingen distraksjoner.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (27:34)
Det er kjempebra.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (27:36)
Matgleden er noe av det viktigste vi kan gi barna.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (27:41)
Ja, og å involvere dem og la dem velge, få lukte og kjenne og være en del av det.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (27:51)
Det beste vi har gitt sønnen vår, er en kjøkkentårnstol.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (28:00)
Ja. Kjempebra.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (28:06)
Det er nok de største kranglene vi har her hjemme.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (28:12)
Ja, nei, man har ikke muligheten.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (28:15)
Det blir for mye på komfyren samtidig.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (28:19)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (28:20)
Da blir han sint.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (28:21)
Ja, men det er likevel en sunn følelse.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (28:26)
Jeg har et spørsmål til deg. Vi snakker mye om ... Jeg synes dette er så vanskelig.
Han vil kanskje ha noe som han har sett andre barn spise, og som jeg ikke ... Jeg snakker mye her hjemme om hva som gjør magen glad, og hva som gjør magen lei seg. Er det en god tilnærming?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (28:55)
Ja, absolutt. Alle ... Man kan ha sine...
Slik du gjør, snakker om en glad og en lei mage. Det er et godt nivå for et lite barn å forstå hva som skjer når man putter i seg ulike ting. Jeg begynte også veldig tidlig...
Jeg har jo tre døtre. En seksåring, en åtteåring og en niåring, eller snart tiåring.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (29:20)
Da blir det virkelig ulike nivåer av hvordan man snakker om det.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (29:23)
Ja, men jeg har fra veldig tidlig alder snakket om bakteriene i magen, og at man skal mate dem slik at de blir glade og gjør at vi har det bra og blir friske og sterke. Det har de fortsatt med seg i dag, og de spør selv. Litt ulike kommentarer om maten de spiser og sånt.
Det synes jeg er kjempebra. Jeg tror det finnes mange bøker nå for tiden også, som er barnebøker, for å hjelpe barn med å forstå.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (29:57)
Jeg har ikke bestilt den ennå. Jeg er ikke ekspert på å snakke om det. Jeg la merke til det nå da vi var på ICA her om uken, og han så noe Marabou-sjokolade som han syntes så morsomt ut.
Husker dere at mamma har snakket om hva som gjør magen glad, og hva som gjør magen lei seg? Så forklarer jeg at det finnes sjokolade som gjør magen gladere. Det var ikke slik at jeg forbød sjokolade.
Han liker 90-prosentig sjokolade.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (30:35)
Ja, det er hardcore. Det er kjempebra. Ja, det finnes alltid bedre alternativer, og jo sunnere mat man spiser, desto mer rom har man til å ta disse andre valgene, og desto mindre påvirker de kroppen.
Det skjer sporadisk en gang iblant. Men det er en veldig vanskelig situasjon når man har barn og omgås andre foreldre med barn som gir barna sine mat eller godteri når man selv ikke hadde tenkt det. Jeg har faktisk vært beinhard fra starten av med barna mine, slik at de vet hva som gjelder.
Og så har jeg selvfølgelig gitt dem noe selv om jeg har sagt nei ti ganger fra begynnelsen. Jeg har hatt ganske tydelige rammer fra starten av, fordi jeg vet hva som skjer i små barns kropper. Jeg har ikke kunnet leve på noen annen måte.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (31:47)
Det er veldig viktig at begge foreldrene er enige der. Det er noe vi diskuterer veldig mye hjemme, at vi er på samme linje. Det er ikke én som blir the bad guy.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (32:05)
Nei, det hjelper som oftest hvis man er på samme nivå. Ellers blir det slik, det var jeg i perioder. Jeg ble den sure mammaen som ikke ga dem noe som helst, og så kom barnas pappa og ga dem masse deilig godt, så han fikk mange plusspoeng på sin side.
Men den balansen justerte vi senere.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (32:31)
Det er viktig å ha de samtalene. Det har kanskje kommet mer naturlig for oss enn for mange andre, nettopp fordi jeg selv har epilepsi og har en
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (32:43)
Nettopp.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (32:44)
ta hensyn til. Han har jo vært med på det toget.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (32:49)
Ja, jeg forstår.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (32:51)
Det har jo gjort en stor forskjell.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (32:53)
Tøft og mye å ta hensyn til.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (32:56)
Sånn er det jo. Også akkurat som du sa i begynnelsen, når man først blir foreldre, blir alt sånt mye viktigere.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (33:07)
Noe jeg ønsker, er at vi ikke skal helseshamme hverandre som foreldre, men oppmuntre til bedre valg og sunnere alternativer. Ofte blir man kanskje sett på som en ... En slags foliehatt på en måte, men det skal være noe positivt.
Man kommer til å havne i situasjoner der det kommer til å bugne av søppelmat, og man kommer som oftest ikke til å kunne avstå eller si nei. Å utnytte de tilfellene og situasjonene der man faktisk kan tilby et bedre alternativ, er fantastisk.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (33:48)
Nettopp.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (33:51)
Det ser ikke særlig bra ut for folkehelsen. Og vi går jo mot mørkere tider. Så det er vel fantastisk om vi kan jobbe med å skape bedre alternativer.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (34:03)
Ja, det er et annet tema. Når vi først er inne på det sporet, for jeg vet at du snakker mye om å ikke bare dempe symptomer, men å forstå hva som skjer og komme til bunns i årsaken. Helsevesenet, den primære helsetjenesten vi har, handler ofte om å dempe symptomer, vi trenger helsetjenesten slik at det ikke er noe sånt.
Hva
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (34:28)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (34:29)
er den store forskjellen der mellom å liksom bare sette på et plaster.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (34:37)
Forskjellen i hvordan man ... Tiden gjør det mulig. Det finnes rom for å finne ut hva som driver en persons symptomer eller helsetilstand.
Man går til helsestasjonen, og da får man ikke et langt møte der målet er å finne ut av årsaken, men å dempe symptomer eller midlertidig få personen, eller den som søker hjelp, til å føle seg bedre, noe som er fantastisk. Men forskjellen blir at man reduserer risiko og sparer tid hvis man jobber med å prøve å forstå hva som driver symptomene.
Privat koster det jo mye penger, og det koster mye penger å ta ulike typer tester.
Det omfatter ofte kosttilskudd, som også er dyrt, avhengig av hvem man har foran seg. Ikke alle har mulighet til det. Men til slutt ser det ut til at alle ender opp der.
Eller alle skal jeg absolutt ikke si, men mange ender likevel opp der. Det går ikke an å leve så lenge med så kraftige symptomer som påvirker livskvaliteten og hverdagen. Det er utrolig hvor mange som lever i elendighet og ikke så godt som de kunne ha levd.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (36:18)
Og der er vi tilbake til normaliseringen, at folk for eksempel tror at det å bli gammel innebærer rullator, og at det er en naturlig del av aldringen, noe det ikke trenger å være. Men
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (36:35)
Nei, nettopp.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (36:37)
som du sier, at den typen helsehjelp vi hadde trengt, dessverre ikke er tilgjengelig for alle.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (36:45)
Nei, på helsestasjonen jobber man heller ikke forebyggende på samme måte. Og det er jo utrolig mye vi kan gjøre for å føle oss bedre. Både når vi egentlig bare snakker om mikrobiomet. Det finnes så mye vi kan legge til i hverdagen og livsstilen vår.
Og fjerne det som gjør at vi fremmer en god, sunn og motstandsdyktig tarmflora. Som gjør at vi eldes langsommere. Men den informasjonen får man.
Målet er ikke å få det når man går til et legebesøk.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (37:25)
Hvordan ville det ideelt sett ha sett ut?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (37:34)
Innen primærhelsetjenesten?
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (37:36)
Ja.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (37:37)
Eller generelt. Da
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (37:41)
Ja.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (37:42)
hadde det sett ut som det jeg jobber med, men det hadde vært gratis. Hva er det det koster?
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (37:48)
Tror du at det hadde vært mulig?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (37:55)
Absolutt. Det finnes faktisk helsestasjoner i dag med leger og dietister eller sykepleiere som jobber mer funksjonsmedisinsk, som vet mer og som kanskje tilbyr andre typer tester eller i alle fall opplyser om at det finnes.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (38:22)
Jeg var selv på en helsestasjon for noen år siden. Det var første gang jeg opplevde ... Jeg husker at det var en dansk lege.
Han nevnte ikke ordet funksjonsmedisin eller noe sånt. Men han gjorde likevel en rekke andre tester som ikke var blitt gjort. Så han laget en helseplan for meg.
Han syntes ikke jeg var rar da jeg nevnte forebyggende tiltak.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (39:05)
Så tror jeg også at pasienten som oppsøker helsehjelp i primærhelsetjenesten, ofte har en annen type livsstil enn den som oppsøker privat hjelp. Vedkommende har som regel prøvd mer og holdt på i flere år for å få bukt med helsen sin. Og jeg vet at mange leger også selvfølgelig anbefaler å begynne med fysisk aktivitet, slutte å røyke, slutte å drikke alkohol og spise mindre kjøtt.
Disse punktene eller faktorene som vi vet generelt reduserer dødeligheten og risikoen for sykdom. Helsedirektoratets anbefalinger er gode og bygger på de siste ti årene med ernæringsforskning, og de er viktige. De fleste følger ikke engang disse rådene.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (40:09)
Nei.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (40:10)
Men så finnes det selvfølgelig mye mer annet man kan gjøre.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (40:14)
Bare mengden grønnsaker vi burde få i oss hver dag. Den
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (40:18)
Ja, nettopp.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (40:21)
Jeg synes variasjonen er vanskelig. Dels fordi det er så innmari dyrt. Alt finnes ikke økologisk eller lokalprodusert.
Noen ting velger jeg bort fordi det ikke er sesong for dem. Eller fordi de importeres fra visse steder. Så synes jeg det vanskeligste ikke er mengden, men faktisk å gi magen variasjon.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (40:56)
Jeg tror man kan slippe unna med det. Man må velge sine kamper. Ofte er det bedre å spise en frukt enn å la være å spise den fordi den ikke er økologisk eller lokalprodusert.
Men jeg snakker veldig ofte om disse målene i konsultasjonene mine. En voksen skal få i seg minst 600–800 gram frukt, grønnsaker, nøtter og belgvekster per dag. Og et barn fra 4-årsalderen skal få i seg 400 gram.
Jeg pleier å anbefale familier eller voksne å måle eller veie hvor mye dette er, slik at man får et visuelt bilde. Det er ikke lett å vite hvor mye 500 gram frukt og grønt er. Men det hjelper veldig å ha et øyemål for dette.
Og faktisk planlegge litt hvordan man skal få dette inn i måltidene sine. Tenke 200 gram per måltid. Spiser man mellommåltider, som mange hopper over, har man mulighet til å få i seg enda mer polyfenoler, fiber og stivelse som finnes i denne typen mat, og som vi trenger å få i oss for å fremme en sunn tarm.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (42:17)
Nå blir jeg nysgjerrig. Det har skjedd et skifte fra at mange coacher snakker om at man skal spise fem ganger om dagen. Så skiftet det et sted til at nei, nå er det faste.
Nå skal vi bare spise to til tre ganger. Kanskje bare én gang om dagen. Hvor er sannheten, et sted midt imellom?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (42:43)
Ja, det gjør det, og det varierer mellom ulike faser av livet og ulike individer, avhengig av hvordan man har det, vil jeg si. Men jeg ... tenker slik: Hver gang man har mulighet til å putte noe mat i seg, er det en mulighet til å gi kroppen, tarmfloraen, bakteriene og så videre det vi trenger. Og vi vil ikke gå glipp av disse mulighetene til å få i oss dette.
Og det er svært viktig å spise regelmessig, i en rytme og med en timing som passer oss. Det finnes svært mange studier og mye forskning på hvilke positive helseeffekter ulike typer faste har. Men det varierer også mellom kvinner og menn.
Det varierer. For ulike individer i ulike faser av livet passer én type faste, mens en annen ikke gjør det. Men man må vite hva man gjør, hvorfor man gjør det, og hva som skjer.
Hva går man glipp av hvis man faster?
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (44:01)
Og ikke bare følge de generelle rådene.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (44:03)
Nei.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (44:05)
Man må faktisk kjenne etter hvordan man har det med det. Det er også noe mange overser.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (44:11)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (44:12)
Nå skal jeg spise slik.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (44:17)
Ja, jeg vil si at det jeg ser hos personene jeg møter, er at hvis man fjerner ett måltid, blir det påfølgende måltidet som regel større, noe som øker trykket i magen og bidrar til at man kjenner mer smerte, noe som ikke er ønskelig. Små, men hyppigere måltider er som regel bedre da. Hvis man trener, eller avhengig av fysisk aktivitetsnivå, er det svært viktig å følge med på tidspunktet for matinntaket før og etter trening.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (44:53)
Det er veldig bra, jeg synes det er en fin måte å tenke på, å se på det som en mulighet.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (44:57)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (44:59)
I stedet for å fokusere på at jeg må få i meg fem måltider om dagen for å få i meg riktig mengde protein. Da kan det i seg selv bli stress.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (45:11)
Nettopp. Det jeg først og fremst ser hos kvinnene jeg møter, men også hos menn som lider av mageplager, vil jeg si, er at man spiser altfor lite. Man får i seg for lite energi og for lite næring, og de fleste sliter også med det du nevnte, å spise variert.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (45:42)
Det er noe av det vanskeligste, man setter seg fast i rutinene sine. Det som går raskt å lage. Hvis du har små barn, har alle grenser for hva som fungerer.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (46:02)
Jeg pleier å tenke slik for å spise mer variert. Å kjøpe alle frosne bær som finnes, i prinsippet, og ta en spiseskje av tre forskjellige bær til frokost, for eksempel. Eller som dessert etter middagen.
Og lage en slags fruktsalat. Eller hvis man har barn, kan barna ordne dette hvis de er gamle nok? Lag en forrett med minst tre til fem forskjellige grønnsaker og kanskje to forskjellige nøtter.
Det er tre grønnsaker og to ulike nøtter. Og så en dessert igjen. Hvis man har spist bær til frokost, kan man spise frukt etter middagen.
Så kjøper man frosne krydderurter, kan man variere der. Da kommer man ganske langt. Man kan variere mellom ulike løksorter hvis man bruker løk i matlagingen, ulike potetsorter og ulike eplesorter.
I de ulike epleskallene finnes det ulike typer polyfenoler. Det er bioaktive stoffer som finnes i alt som kommer fra planteriket, og som også i prinsippet gir næring til bakteriene. Så bare det å variere sorter av samme frukt hjelper også.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (47:15)
Det trenger egentlig ikke være så komplisert.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (47:18)
Nei, nettopp.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (47:19)
Tilbake til grunnlaget og det grunnleggende.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (47:22)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (47:23)
Vi prøver her hjemme at maten selvfølgelig skal være god. Det trenger ikke alltid å være avanserte gryteretter. Det kan også være rotgrønnsaker i ovnen.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (47:38)
Ja. Nei, jeg tilhører den spartanske matlageren, vil jeg si. Jeg tror folk ville blitt sjokkert hvis de visste hvor spartansk vi spiser hjemme hos meg.
Men vi kjører oftest buffetstil. Vi ... Eller jeg serverer til barna mine.
De får nesten alltid ulike typer nøtter eller en skål med ulike typer frukt eller bær. Eller grønnsaker som jeg gjør klare før de kommer hjem fra skolen. Eller før de får frokost om morgenen også, så de har noe å tygge på.
Og hvis de får en dessert med frukt eller bær, vet jeg at de også har fått i seg mye fiber og polyfenoler både før og etter måltidet. Det gjør at jeg kanskje føler meg trygg hvis jeg bare serverer pasta med mais og kikerter, liksom.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (48:39)
Nettopp. Jeg er hundre prosent enig. Vi pleier også å tilsette ting, og noen ganger kan jeg få dårlig samvittighet over hvor ensformig frokosten til Arvid kan være. Vi har som rutine at vi lager mandelsmør sammen hver søndag.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (48:58)
Mmm, koselig.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (49:01)
Men jeg sa at da kunne jeg lage cashewsmør neste gang.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (49:05)
Ja, eller blande litt ulike nøtter. Det trenger ikke være mye. Litt.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (49:10)
Det var et godt tips.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (49:14)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (49:18)
Langt sidespor. Kjempeinteressant.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (49:19)
Mm, ja. Det liker vi.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (49:24)
Fordi jeg vet at du snakker en del om forskjellen på å bare ta noe for magen. Hvis vi snakker om en kapsel med x antall milliarder melkesyrebakterier eller såkalt probiotika. Hvorfor trenger man eventuelt å gjøre den mer målrettet?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (49:46)
Fordi de ulike stammene har ulik effekt på forskjellige individer. Det avhenger av hvordan mangfoldet ser ut, hvor mange ulike arter man har i mikrobiomet sitt, og hvor variert det er, altså hvor mange ulike bakteriearter eller stammer man har. Det avhenger også av hvor høye eller lave nivåer man har av viktige arter som bifidobakterier eller Lactobacillus, for eksempel. Akkermansia er en slik svært viktig nøkkelbakterie som er involvert i tarmslimhinnens integritet eller funksjon, kan man si.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (50:31)
Nå må jeg bare sørge for at alle forstår, og at jeg selv forstår. Er det dette som er beskyttelsen vi har rundt?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (50:39)
Ja, langs tarmveggen har vi en slimhinne som består av ulike lag. Den har en svært viktig funksjon i å beskytte oss som vert. På den ene siden har vi tarmen, som er dette hulrommet som går fra munnhulen til anus.
Så har vi immunsystemet vårt på den andre siden av tarmveggen og blodbanen. Vi vil ikke at det som havner i magen - det er jo masse skrot og giftstoffer og så videre - skal komme i kontakt med immuncellene, og dette beskyttes av tarmslimhinnen. Hos en voksen fornyes den omtrent hver tredje dag ved hjelp av ulike bakterier. Når denne akkermansia-bakterien så å si spiser av slimet, produseres det mer slim av spesielle celler i tarmveggen.
Så det er et samarbeid der. Og det er også en viktig del av mage- og tarmhelsen generelt som man må ta hensyn til.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (51:52)
Hvis jeg forstår det riktig, er det dette vi kaller lekk tarm når det ikke fungerer?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (51:59)
Det er en medvirkende faktor til at man får økt gjennomtrengelighet i tarmbarrieren. Så hvis man har en tykk og sunn tarmslimhinne, er det veldig bra. Da har vi mindre risiko for å utvikle lekk tarm.
Hvis vi har en tynn tarmslimhinne, øker risikoen, og vi får lettere immunreaksjoner, mageplager og så videre. Blant annet. Ja, det finnes visse spesifikke stammer som er involvert i utviklingen av immuncellene våre.
Og man kan si at de trener immuncellene våre på ulike måter. Vi ønsker jo at immuncellene våre skal reagere på riktig tidspunkt, mot riktig trussel og i riktig grad. Vi vil ikke ha et aggressivt angrep på noe som egentlig ikke er farlig.
Men det er det som skjer. Genetikken vår spiller også en viktig rolle her. Man kan ha anlegg for å ha et hyperaktivt immunsystem, for eksempel i forbindelse med bifidobakteriene.
De trener immuncellene våre til å reagere riktig. Vi får dem i oss når vi fødes vaginalt og hovedsakelig gjennom morsmelken. Det finnes også en magisk blanding i morsmelken som gjør at vi mater bifidobakteriene samtidig med spesifikke fibre.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (53:30)
Hvis man for eksempel ikke ammer. Hva kan man gjøre for å bidra?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (53:41)
Først og fremst bør man ha en livsstil som gir et godt miljø i tarmen. Deretter kan man ta probiotika. Snakker du da om den voksne eller babyen?
For babyen: probiotika, men det finnes også morsmelkerstatning som inneholder tilsatte spesielle fibre og bifido.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (54:10)
Og hvis vi tenker at man for eksempel tar en tarmfloratest hos deg. Da kan dere se spesifikt hvilke bakterier
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (54:24)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (54:24)
som jeg for eksempel trenger.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (54:27)
Ja, det finnes ulike typer tester. Men det finnes tester som måler hele mikrobiomet. Og da kan man egentlig se nivåene av alle bakteriene.
Og det er bra å gjøre det så tidlig som mulig. Hvis man har økonomisk mulighet til å gjøre det, vil jeg anbefale alle å gjøre det. For da vet man.
Da har de en baseline, og da kan man sammenligne med den senere. Men ellers ved symptomer som forstoppelse, kolikk, eksem, astma eller allergi. Eller hvis man har søsken som har disse tilstandene, og man har født enda et barn som man ønsker å vite hvordan det ser ut hos.
Bra å gjøre det. Da kan man begynne med et probiotikum eller tenke litt ekstra på hvordan man lever. Og gjøre det som bidrar til en god og sunn tarmflora.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (55:24)
Men også for sin egen del. Med alle disse millioner av bakterier som mange kjøper. Kan det være noen bivirkninger, kan det være noen negative effekter, eller er det bare slik at det kanskje ikke gjør noe for deg?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (55:38)
I mange tilfeller har de ingen effekt hvis man ikke har valgt riktig form eller produkt, eller hvis man ikke tar det. Man ser mønsteret over tid, så vi ser at det er en viktig del, fordi noen bakterier heller ikke blir værende i tarmen slik andre gjør. Det er et viktig aspekt å ta hensyn til.
Noen stammer kan føre til økt produksjon av histamin, og enkelte personer er følsomme for histamin. Ofte tror man at man er følsom for histamin, men slik er det ikke; det er ikke histamin i kosten som er problemet, men det finnes mange faktorer der som man må finne ut av og ta hensyn til.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (56:35)
Pollenallergi, bør du ta en tarmfloraanalyse?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (56:38)
Hvis man har pollenallergi, bør man ta ... Ja,
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (56:40)
En tarmfloraanalyse.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (56:42)
absolutt ... Så det er alltid bra.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (56:46)
Ja.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (56:48)
Men andre bivirkninger kan være at man får varierende avføring. Man kan få økt gassdannelse. Man kan kjenne ubehag og smerter, men det går over.
Men man må selvfølgelig følge med på hvordan man føler seg. Men som oftest er det helt ufarlig.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (57:08)
Men bare at det kan være bortkastede penger.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (57:10)
Ja, jeg ser så mange avføringsanalyser der en person har oppgitt at vedkommende har spist en bestemt probiotika over tid, men det synes ikke på testresultatene. Merk at hvis man ikke har en test å sammenligne med, er det veldig vanskelig å si noe om det egentlig, for man vet ikke hvordan det så ut før. Men i veldig mange tilfeller ser jeg at det ikke synes.
Emma Köhn, Helseekspert hos Glimja (57:33)
Så kan det være slik at selv om du spiser probiotika som eventuelt hjelper, men hvis du da ikke har en livsstil som gjør at tarmen kan ta opp probiotikaen du spiser.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (57:47)
Ja, det er ... Vi vil sette bakteriene i arbeid ved å spise fiber, for eksempel, som blant annet finnes i frukt og grønnsaker. For man kan se på fiber som ...
Se for deg en gren med masse forgreninger. Bakteriene bryter ned disse forgreningene, og da dannes det stoffer som er gunstige for helsen vår. Så vi vil sette dem i arbeid på den måten.
Og da øker vi sjansen for at de blir værende.
Emma Köhn, Helseekspert hos Glimja (58:25)
Det var et annet hett tema akkurat nå. Jeg tenkte litt på tarm-hjerne-aksen. Eller tarm-hjerne-aksen.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (58:40)
Ja.
Emma Köhn, Helseekspert hos Glimja (58:42)
Kan du forklare det på en enkel måte.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (58:45)
Ja, så mage og tarm kommuniserer med hverandre på ulike måter. Både, eller først og fremst gjennom selve nervecellene, men også gjennom stoffer som produseres. Så det er en toveiskommunikasjon mellom bakteriene og hjernen via disse to måtene.
Og det er utrolig interessant hvordan dette fungerer og påvirker hvordan vi har det. Vi har visse bakterier som produserer stoffer som går gjennom tarmveggen og ut i blodbanen, sirkulerer opp til hjernen og går over blod-hjerne-barrieren, noe som påvirker kognisjonen, hukommelsen og også humøret vårt. Vi vet at visse stoffer også påvirker risikoen for å utvikle depresjon.
Og så vet vi også at tankene våre påvirker fysiologien vår. Og hvordan vi opplever miljøet vårt og livet vårt. Noe som kan tilføre stress, øke kortisol og så videre, noe som påvirker mikrobiomet vårt.
Emma Köhn, Helseekspert hos Glimja (1:00:23)
Det føles som om alt egentlig koker ned til stress, uansett hvordan man snur og vender på det.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (1:00:28)
Stress er ødeleggende. Det er så mye vi kan gjøre med oss selv på et indre plan. Å jobbe med tankene og følelsene våre gjør at vi får det bedre.
På Karolinska brukes faktisk ... en ... Hva skal man si? En teknikk der man retter tankene mot kroppen på et bestemt tidspunkt.
Så man gir symptomene sine oppmerksomhet på et bestemt tidspunkt. For så å la være å gjøre det. Og man har sett at det påvirker disse individene positivt.
Altså at de får færre symptomer fra mageproblemene sine. Men først og fremst ved IBS.
Emma Köhn, Helseekspert hos Glimja (1:01:31)
Hvis man gir dem oppmerksomhet, men ikke stresser over det 24/7?
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (1:01:38)
For eksempel for de fleste som lider av diaré og må løpe på toalettet etter at de har spist noe, eller på grunn av stress. De slukes opp av tankene sine i stedet for kroppen, og hvis man styrer dette og får hjelp med det man trenger, får terapi og jobber med dette, fungerer det. Yoga, meditasjon og hypnoterapi fungerer også.
Supert verktøy.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (1:02:10)
La oss si at man har IBS. Åpenbart har vi snakket mye om tarmen og tarmfloraen, og det er alltid et godt sted å begynne, tenker jeg. Så må du se på resten. For ofte er kanskje maten det som er enkelt å ta tak i.
Men det mentale er jeg absolutt selv skyldig i også, fordi det er vanskeligere å prioritere. Dels fordi man har nettopp det, dels fordi man må kjenne etter. Gi seg selv tid til faktisk bare å være.
I dagens samfunn er det kjempedyrt. Hvis du har noen tips til den som har problemer, hvor kan man begynne?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (1:02:58)
Oi, hvor kan man begynne? Jeg vil si å kartlegge hvordan vanene og livet ser ut. Som jeg nevnte i begynnelsen: å kartlegge.
Man kan gjøre det bare for sin egen del, men fotografere maten man spiser. Notere tidspunkter. Skrive ned hvordan magen har det, hvor ofte man går på toalettet, og hvordan avføringen ser ut.
Det finnes noe som heter Bristol Stool Chart, som man kan se på og vurdere avføringen sin etter.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (1:03:27)
Mm.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (1:03:28)
Det finnes en viss skala. Det samme gjelder søvnen. Se så: Hva kan jeg endre i livet mitt akkurat nå?
Hva har jeg lavest terskel for å endre? Og det må komme fra en selv, at man føler seg motivert, fordi det finnes... Man kan aldri få en annen person til å gjøre en endring hvis det ikke kommer fra dem selv.
Så vil jeg si: Se på livet og identifiser hva som gir glede og nytelse, og hva som ikke gjør det. Fjern én ting som gir, eller endre én ting som fører til økt stress, en dårlig følelse og dårlig energi, og legg til noe som gir. Og gjør så ytterligere ett steg over tid.
Da pleier livet å komme i balanse hvis man føler seg bedre med tiden. Men det er utrolig vanskelig å gjøre dette selv. Nesten uten unntak er alle jeg møter...
De har googlet, søkt, lett og lest på forum og testet så mye, og brukt AI for å få tips og råd og så videre. Det er vanskelig å... få en anbefaling som er basert på ens egen situasjon og fysiologi, slik at rådet blir satt i riktig kontekst.
Men å søke hjelp er vel det første, for det er mange som bare går rundt og har det dårlig uten å søke hjelp. Og ikke gi opp, stå på for å få... levert en avføringsprøve på helsestasjonen og se hvordan fordøyelsen fungerer. Og ta et grunnleggende blodpanel for å se hvordan næringsstatusen ser ut, og begynn der.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (1:05:30)
Som vi også snakket om før vi begynte. Nettopp dette med hva som gir glede i hverdagen. Man setter seg fast i noe.
Men jeg må leve slik. Det skal være perfekt, og man må gå all in. Man glemmer... venner og tid for seg selv, familien og pauser.
For eksempel, det føles som om alles timeplaner er fulle hele tiden.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (1:06:16)
Mm, ja, nettopp.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (1:06:19)
Du er trener for et turnlag.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (1:06:24)
Ja.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (1:06:26)
Er du også turner fra før?
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (1:06:30)
Ja, jeg er tidligere turner.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (1:06:33)
Og hva var det i? Du hadde VM-gull i...
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (1:06:37)
Ja, ikke VM-gull, det hadde vært utrolig. Det finnes nok ikke VM i den sporten, men jeg har spilt amerikansk fotball, så jeg har et SM-gull. Ja, det er også kult.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (1:06:51)
Jeg er selv alltid så misunnelig på og fascinert av dem som virkelig har hobbyer. Jeg kan spørre meg selv hva jeg er interessert i. Ja, helse og trening, og skriving selvfølgelig.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (1:07:05)
Ja.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (1:07:06)
Det er sjelden jeg tar meg tid til faktisk å gjøre det.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (1:07:10)
Det er vanskelig. Mm. For mange...
Ja, det fungerer for mange. Men det viktigste vil jeg si er å gjøre noe som føles godt i kroppen din fordi du elsker å gjøre det og liker det. Altså, gjøre det du liker å gjøre, uavhengig av hva noen andre synes eller føler eller hvordan de ser på det.
Og for det første, ikke ta livet så seriøst. Det gjør liksom ingenting om man skuffer noen eller ikke dukker opp der, eller... ikke er sammen med vennene sine eller partneren sin eller sånn, uten å ta utgangspunkt i seg selv, og så setter man seg selv først. Dette snakker jeg ofte om, at man som mor bør gjøre: receive then give, vi må få først før vi har rom til å gi, og det er, det er en god måte å tenke på i livet generelt, at hvis man gir seg selv nytelse og rom.
Da inspirerer det ofte andre til å gjøre det samme, og da får alle det bedre.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (1:08:42)
Jeg tror det er vanskelig å være mor.
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (1:08:49)
Det er også tøft.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (1:08:50)
Det er det jeg har tenkt på denne gangen. At jeg må bli flinkere til å komme meg ut hjemmefra. Jeg
Johanna Holtz, Klinisk ernæringsfysiolog & helsecoach (1:08:57)
Ja.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (1:08:59)
jobber 100 % hjemmefra. Jeg går her innenfor fire vegger. Så henter man i barnehagen, og alt er fantastisk.
Det at man, for min del er det tid med venner, bare å få være seg selv. Å snakke om noe annet. Det er vel det jeg tror mange kjenner seg igjen i.
Å beholde sitt gamle jeg, men også klare å være en god mor uten dårlig samvittighet... Så
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach & (1:09:32)
Mm.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (1:09:34)
at det er en vanskelig balansegang.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach & (1:09:36)
Ja, det er det. Men bare å akseptere at det er som det er akkurat nå, og at det er foranderlig, og at det er en transformasjon i livet som man bare får følge denne flyten og liksom ikke ta det så alvorlig. Og finne disse små stundene i hverdagen for seg selv der man, der man, disse glimmers.
Små lyspunkter. Å være litt i nuet. Det gir mye.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (1:10:12)
Hva er dine?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach & (1:10:20)
Å innse at jeg har sovet før jeg står opp av sengen, er sånn: wow! Jeg er så lykkelig akkurat nå. Så vil jeg si at det egentlig er alt.
Jeg er en sånn person som elsker alt og nyter mye. Det kan være alt fra bare å stå opp fra soverommet og se ut gjennom vinduene her. Nå har jeg en fantastisk natur rett utenfor vinduene mine.
Det er en greie. Og så elsker jeg å se på tingene jeg har hjemme. Nøye utvalgt.
Og bare lage kaffe. Skjenke opp kaffe. Gå inn på badet og ta på meg det jeg vil i ansiktet.
Det er så herlig. Velge klær, jeg elsker det. Re opp sengen.
Ringe vennene mine og skravle. Jeg er en superskravlebøtte.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (1:11:22)
Det er noe man ikke burde slutte med. Jeg er også en skravlebøtte. Jeg merker også at det forsvinner mer og mer.
Man ringer ikke så mange lenger. Man har noen få, ellers skriver man for å rekke å holde kontakten.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach & (1:11:44)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (1:11:45)
Men å snakke i telefonen, absolutt ... det fantes ikke noe bedre i tenårene enn å ligge og snakke i telefonen i flere timer.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach & (1:11:53)
Ja, så herlig å skravle. Det gir mye. Jeg er jo en supersosial person og elsker å snakke med alle mennesker overalt, liksom.
Og får mye energi av det. Det synes jeg er fantastisk. Å snakke med deg, som også deler denne interessen, er også fantastisk.
Mm.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (1:12:21)
Hva skulle du ønske at du forsto mer om kroppen? Er det sammenhengen, hvordan alt henger sammen, eller er det spesifikt tarmen?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach & (1:12:36)
At den er foranderlig, og at vi har kraft til å påvirke.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (1:12:41)
Det er vel egentlig det viktige, at vi kan påvirke. At vi ikke er dømt til å ha det dårlig.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach & (1:12:50)
Og at det faktisk påvirker livskvaliteten vår og hvordan vi ser på livet. For hvis vi er friske, opplagte og sterke, har vi det også så utrolig mye bedre. Og har man ...
Har man vondt? Altså, hvis man bare går rundt med ubehag i magen, blir man lettere irritert, bare på grunn av smerte generelt. Og man ... blir ikke like lykkelig som om man hadde vært frisk.
Og jeg føler med alle som går rundt og har det dårlig uten å få riktig hjelp. Men det finnes hjelp å få, og man trenger ikke å ha det dårlig. Og det finnes ting man kan gjøre.
Man må bare gjøre det i riktig rekkefølge og vite hva det er.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:13:37)
Det er vel litt derfor vi også er her. Det føles som om mange som jobber med helse på en eller annen måte, selv har en historikk. Noe som har hjulpet dem, og som de ønsker å formidle videre og hjelpe andre med.
Det er i alle fall min opplevelse. Det begynte jo et sted med epilepsien min. Jeg er takknemlig for at jeg har fått den.
Dels har den gjort meg syk, den har gitt meg kampvilje. Men også at jeg har funnet personer som brenner for det samme. Og en hvorfor.
Jeg har alltid satt pris på å skrive, og jeg har visst at jeg vil jobbe med kommunikasjon. Du var litt inne på i begynnelsen at folkehelsen ser mørk ut. Er det noe som gir deg håp for fremtidens helse?
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:14:50)
Er det noe som gir deg håp for menneskers helse i fremtiden? Er det individbasert funksjonell medisin, eller?
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (1:15:02)
Men at det finnes, både på individnivå, men også mange bedrifter og organisasjoner som kjemper for å få orden på hvordan verden egentlig ser ut i dag. Hvordan maten og matproduksjonen fungerer, og hva rådene og anbefalingene våre er basert på. Det er vel det at det snakkes mye mer om det.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:15:30)
Der er sosiale medier faktisk fantastiske.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (1:15:33)
Ja, absolutt.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:15:35)
Det er også mye der som ikke stemmer. Man må være kritisk og være oppmerksom på hva man selv ser på, for det styrer algoritmene ens og så videre. Uten sosiale medier hadde jeg absolutt ikke hatt all den informasjonen jeg har i dag. Jeg hadde for eksempel ikke funnet deg.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (1:15:59)
Nettopp.
Det er jeg glad for. Men det finnes også mange organisasjoner som kjemper for et friskere samfunn. Som Frisk Mat, Reformaten og Äkta Vara.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:16:16)
Dem hadde jeg ikke visst hvem var hvis det ikke hadde vært for Instagram.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (1:16:53)
Fantastisk vitenskapsjournalist.
Som løfter frem mange viktige temaer. Ja, fantastisk.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:16:53)
Tusen takk.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (1:16:58)
Takk selv. Vi får møtes når du er klar og har fått babyen din. Da kan vi kanskje snakke mer om barn.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:17:15)
Det er noe du virkelig brenner for.
Johanna Holtz, klinisk ernæringsfysiolog og helsecoach (1:17:17)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:17:19)
Absolutt. Det gjør vi neste gang.
