Solen har mange fordeler, men man bør ikke overdrive bruken av solkrem. En av fordelene, som de fleste har hørt om, er at når solens stråler treffer huden, dannes det viktige stoffet D-vitamin i kroppen. Hvis du derfor ønsker å øke mengden D-vitamin i kroppen, bør du oppholde deg ute i solen minst 15 minutter per dag om våren, sommeren og høsten uten solbeskyttelse.
Hvis man bruker solkrem med solfaktor 8 og oppover, dannes det ikke D-vitamin i huden. Men på den annen side kan for mye sollys være skadelig for huden. Her handler det om sunn fornuft.
Hva er den beste solkremen?
- Hatt/caps og tynne klær på de mest utsatte områdene.
- Å oppholde seg passe mye i solen.
- Å tilføre mye antioksidanter gjennom mat, kosttilskudd, supermat og urter.
- Naturlige solkremer (såkalte fysiske filtre) når man oppholder seg lenge i solen.
Kan man få naturlig solbeskyttelse innenfra?
Absolutt. Vi kan styrke huden vår slik at den ikke tar skade av solen eller frie radikaler. Hvordan gjør man det? Jo, det aller viktigste er hva vi spiser og drikker; å spise og tilføre vitaminer, mineraler, antioksidanter og fytokjemikalier (det som gjør frukt, bær og grønnsaker fargerike).
Hudens beskyttelse og kvalitet forbedres betydelig gjennom næringsrik kost. Så spis rikelig med grønnsaker, spirer, alger, frukt og bær. Ta tilskudd, urter og supermat med antioksidanter og fytokjemikalier.
Antioksidanter
Alle antioksidanter eller stoffer med antioksidativ funksjon som E-vitamin, C-vitamin, selen, sink, betakarotener og astaxantin har en positiv effekt på huden.
Betakarotener gir ekstra beskyttelse mot solens skadelige stråler, kan hemme oppkomsten av soleksem og bidrar til en raskere og jevnere solbrunfarge. Betakarotener finnes for eksempel i persille, spirer, gulrøtter, spinat, grønnkål, dill, papaya og spirulina og andre alger, men først og fremst i algen Dunaliella salina, som du finner i vårt produkt Biosuperfood, som også inneholder den kraftfulle antioksidanten Astaxantin. Du finner astaxantin her.
Også essensielle fettsyrer som Omega-3 har en gunstig effekt på huden og dens evne til å håndtere solens stråler. Mange bruker Chaga som kosttilskudd for å støtte huden, da soppen er ekstremt rik på antioksidanter.
Skal jeg ikke bruke solkrem i det hele tatt?
Det er selvfølgelig ikke bra å bli solbrent. Ved behov må man velge en solbeskyttelse som fungerer. Hvis du trenger solkrem for å kunne oppholde deg i solen over lengre tid, anbefaler vi naturlige solkremer med fysiske filtre.
Husk likevel at det ikke alltid er solkremen med høyest solfaktor som gir best effekt. Flere undersøkelser viser at kremens kvalitet er minst like avgjørende.
Hva er forskjellen på kjemiske og fysiske solfiltre?
Det finnes solkremer med fysiske filtre eller kjemiske filtre.
Fysiske filtre fungerer som en total barriere mot UV-stråling. Fysiske filtre smøres på huden og reflekterer solstrålingen. I kremform er disse mineralbaserte filtrene (titandioksid og sinkoksid) en usynlig beskyttelse som hindrer UV-stråling i å nå de nederste levende cellene i huden.
Så snart kremen er smurt på, virker filtrene umiddelbart og så lenge de ikke vaskes eller svettes av. Det eneste som kan oppleves som ulempe med fysiske filtre, er at de kan få huden til å se hvitere ut, men de har utviklet seg mye gjennom årene, og det hvite forsvinner raskt.
Kjemiske filtre omdanner UV-lys til en mindre skadelig form for stråling, som infrarødt (varme). For å gjøre dette må det kjemiske filteret endre struktur, og i denne prosessen mister det gradvis evnen til å skjerme for sollyset. Med andre ord forbrukes det.
Derfor er det viktig å smøre på solkrem med kjemiske filtre en halvtime før du går ut i solen, og deretter smøre på jevnlig mens du er i solen. Kjemiske filtre smøres på huden og absorberer solstrålingen.
Problemet med disse kjemiske filtrene er at de er giftige både for oss mennesker og for naturen. Ikke minst havet, hvor koraller påvirkes av dette, siden millioner av solglade mennesker bader med disse kjemikaliene på seg hvert år. Og det ønsker ingen!
Så hva skal jeg velge?
Fysiske filtre er et opplagt valg, mener vi. For å få en fungerende naturlig solkrem med så få skadelige ingredienser som mulig, brukes enten mineralet titandioksid eller mineralet sinkoksid.
De solkremene vi har valgt å selge, har såkalt nano-fri sinkoksid eller titandioksid. Vi mener det er det beste valget for folk som søker god UVA- og UVB-beskyttelse uten skadelige kjemikalier (som har vist seg å være hormonforstyrrende) eller syntetiske konserveringsmidler.
Foruten grunnbeskyttelsen inneholder disse naturlige solkremene ofte velgjørende oljer som olivenolje, sheasmør, macadamiaolje, solsikkeolje, kakaosmør og ingen skadelige konserveringsmidler, syntetiske dufter eller annet helseskadelig. Men de bør likevel brukes med måte når man trenger solbeskyttelse.
Sinkoksid regnes som en relativt ufarlig metallforbindelse fra et helsemessig perspektiv, siden den ikke lagres i kroppen. Det har vært mye diskusjon om at sinkoksid kan inneholde såkalte nanopartikler og dermed være skadelig. Størrelsen på disse partiklene spiller en vesentlig rolle!
Derfor er det viktig å nevne forskjellen på mikro- og nanopartikler. Nanopartikler er mindre enn 100 nm, mens mikropartikler er større enn 100 nm. Det finnes altså non-nano sinkoksid laget av mikropartikler som brukes i de fleste økologiske, naturlige solbeskyttelser. Dette reduserer også ingredienslisten betydelig.
Hvis man ikke ønsker sink- eller titandioksid, må man velge en solkrem med kjemiske filtre og akseptere at de alltid inneholder minst ett kjemisk stoff som klassifiseres som hormonforstyrrende, samt mange syntetiske konserveringsmidler og giftige stoffer for vannlevende organismer.
Oppsummering
- Spis næringsrik, fargerik mat og ta tilskudd av antioksidanter. Planter som er rike på fytokjemikalier er kraftfulle allierte for huden din.
- Smør huden med velgjørende, økologiske oljer.
- Vær i solen med måte uten solbeskyttelse for å danne D-vitamin.
- Bruk fysiske filtre eller dekk kroppen med tynne klær og unngå solen når den er på sitt sterkeste.
- Unngå kjemiske filtre for både din egen og naturens/havets skyld.
Liste over stoffer i kjemiske solbeskyttelser som bør unngås
- Butyl Methoxydibenzoylmethane er vanskelig nedbrytbart, lagres i levende organismer og er sannsynligvis svært giftig for vannlevende organismer. Allergifremkallende når det brytes ned av UV-lys.
- Ethylhexyl Methoxycinnamate & 4-methylbenzylidenecamphor (4-MBC) lagres i levende organismer, er svært giftig for alger og virvelløse vannlevende dyr. Stoffene er hormonforstyrrende.
- Octocrylene lagres i levende organismer og er giftig for vannlevende organismer.
- Cyclopentasiloxane er vanskelig nedbrytbart, lagres i levende organismer og er giftig for vannlevende organismer. Stoffet mistenkes å ha kreftfremkallende egenskaper. Stoffet er funnet i fisk, noe som tyder på at det kan spre seg i stor skala.
- Cyklohexasiloxane er svært vanskelig nedbrytbart og svært giftig for vannlevende organismer. Stoffet antas også å kunne lagres i levende organismer.
- Oxybenzone og Octyl methoxycinnamate: Det finnes rapporter som antyder at dette kjemiske filteret etterligner hormoner i kroppen med ulike helserisikoer som følge, spesielt barn og syke personer er utsatte grupper.
- Vitamin A, dvs. retinol og retinyl palmitate, mistenkes å øke spredning og produksjon av maligne kreftceller ifølge en rapport fra Environmental Working Group i USA (en non-profit gruppe i Washington).
- To typer såkalte siloksaner, stoffer som kan brukes som mykgjørere og for å øke solfaktoren, er vanskelig nedbrytbare, giftige og kan lagres i svært høye konsentrasjoner i levende organismer.
- Andre svært skadelige stoffer i kjemiske solbeskyttelser:
3-benzylidene camphor, benzophenone-3, Avobenzone, Cinoxate, Dioxybenzone, Homosalate, Menthyl anthranilate, Octocrylene, Octyl methoxycinnamate, Octylsalicylate, Padimate O, Phenylbenzimidazole, Sulisobenzone og Homosalate (Eusolex / HMS).
Nå vet du litt mer og kan velge selv. Solrike hilsener fra oss alle på Glimja.se

