Har du kanskje allerede oppdaget spirulina? Jeg tror i hvert fall ikke at du har gått glipp av det. Det har vært synlig overalt en god stund nå. I smoothies, kapsler og grønne pulver. Den blågrønne fargen er vanskelig å overse.
Men det er egentlig ikke fargen som gjør spirulina så interessant, uansett hvor fin den gjør frokosten din.
Det er innholdet.
Spirulina har vært brukt i tusenvis av år og er fylt med protein, vitaminer og antioksidanter. Det er også derfor det ofte fremheves som en ekte supermat.
Men hva gjør det egentlig i kroppen?
Og kan det påvirke kvinner og menn på forskjellige måter?
Hva er spirulina? Næring, innhold og hvorfor det regnes som supermat
Spirulina er et konsentrert pulver laget av tørkede alger som vokser i både fersk- og saltvann.
Teknisk sett er det en cyanobakterie, altså en organisme som kan omdanne sollys til energi via fotosyntese. Det er også det som gjør at næringsinnholdet blir såpass konsentrert.
For å gjøre det mer konkret inneholder en eneste spiseskje omtrent:
- 4 gram protein
- 2 milligram jern
- 13 milligram magnesium
- 95 milligram kalium
- 6,5 mikrogram folat
- 4,6 milligram kolin
I tillegg får du alle essensielle aminosyrer, sammen med stoffer som betakaroten, vitamin A, kobber, selen og antioksidanter.
Det som gjør spirulina ekstra interessant er at kroppen ser ut til å kunne ta opp næringen effektivt. Det betyr at det ikke bare ser bra ut på papiret, men også faktisk brukes av kroppen.
Fykocyanin – stoffet i spirulina som forskningen fokuserer på
Det meste av interessen rundt spirulina lander i et stoff som heter fykocyanin.
Det er dette som gir spirulina sin blågrønne farge. Men det er ikke bare et pigment. Fykocyanin har i studier blitt knyttet til hvordan kroppen håndterer oksidativt stress og betennelse.
Det er også dette som forskningen stadig vender tilbake til.
I laboratoriestudier har man også sett at det kan påvirke ulike typer mikroorganismer. Det har for eksempel vist seg å kunne hemme veksten av visse bakterier, inkludert antibiotikaresistente stammer og bakterier som forbindes med akne.
Det finnes også observasjoner av antifungal aktivitet, altså at det i enkelte studier har kunnet motvirke veksten av visse typer sopp.
Forskere har også sett på spirulina i forhold til tungmetaller som bly, kvikksølv, kadmium og krom. Her handler det om hvordan spirulinas antioksidative innhold kan være en del av hvordan kroppen håndterer denne typen belastning.
Det er fortsatt tidlig forskning, men det sier en del om hvor bredt spirulina faktisk studeres.
Spirulina og immunforsvar, blodsukker og hjertehelse
Spirulina inneholder flere bioaktive stoffer som er koblet til immunforsvaret, altså hvordan kroppen håndterer det den utsettes for.
Det finnes også studier som har sett på spirulina i forhold til blodtrykk, hjerte- og karsystemet og blodsukker.
Når det gjelder blodsukker er bildet ikke helt klart.
I enkelte studier har man sett endringer i fastende blodsukker, mens andre ikke har sett noen tydelig effekt på langtidsverdier eller etter måltider. Det finnes også studier på friske personer hvor resultatene varierer.
Så resultatene spriker litt. Men de er fortsatt interessante.
Det samme gjelder hjerte- og karsystemet. Spirulina har blitt koblet til ting som kolesterol, blodtrykk, blodsukker og vekt, og en forklaring man ser på er dens antioksidative egenskaper og hvordan blodårene påvirkes.
Det finnes også tidlig forskning som ser på tumorcellers vekst, men der er vi fortsatt langt unna noen klare konklusjoner.
Spirulina og energi – hvorfor mange opplever jevnere nivåer
Mange begynner med spirulina nettopp for energien.
Men det handler som regel ikke om en rask effekt, men mer om hvordan energien føles over tid. Når kroppen får i seg næring som tas opp effektivt, opplever mange et jevnere nivå, snarere enn topper og daler.
Spirulina er rikt på plantebasert protein, og siden protein brytes ned langsommere enn raske karbohydrater frigjøres energien mer gradvis.
Forskningen har også sett på spirulina i forhold til utholdenhet.
I en dyrestudie så man forbedret treningsprestasjon, noe som har fått forskere til å se nærmere på hvordan det kan påvirke prestasjon og restitusjon også hos mennesker.
Det finnes også en økende interesse for hvordan spirulina kan påvirke karbondioksidnivåer under trening, men også her er forskningen tidlig.
Spirulina og tarmhelse – derfor kan effekten merkes i hele kroppen
En annen ting som har blitt stadig mer interessant er koblingen til tarmen.
Forskning tyder på at spirulina kan påvirke tarmfloraen og gagne visse bakterier, som igjen knyttes til energimetabolisme, kolesterol og fettlever.
Når bakterier i tarmen bryter ned spirulina dannes blant annet butyrat, en fettsyre som styrker tarmens barriere og spiller en viktig rolle for hvordan tarmen fungerer.
Hvordan tarmen har det påvirker mye mer enn bare fordøyelsen. Det henger sammen med energi, stoffskifte og hvordan kroppen håndterer betennelse.
Det som skjer i tarmen merkes altså ikke bare der.
Vil du forstå sammenhengen mellom tarmflora og helse på et dypere nivå kan du lese videre her:
Tarmflora og levetid: Hva sier forskningen?
Spirulina for kvinner – hud, jern og hormonelle faser
Mange av spirulinas mulige fordeler gjelder alle, men noen blir ekstra relevante for kvinner.
En av dem er hud, hår og negler.
Spirulina inneholder vitamin E og vitamin A, to antioksidanter som beskytter cellene mot oksidativt stress. Vitamin E har blitt studert i forhold til hudens tilstand og hår, og vitamin A er velkjent for sin rolle i hudens struktur og cellefornyelse.
Lave nivåer av vitamin A har også vært koblet til økt risiko for hudproblemer.
Jern er en annen grunn til at spirulina ofte fremheves, spesielt for kvinner.
Det trengs for å danne røde blodceller, og siden kroppen mister blod hver måned ved menstruasjon blir det ekstra relevant. Spirulina inneholder en plantebasert form for jern som beskrives som lettopptakelig.
Samtidig er det verdt å tenke på kvaliteten.
Siden spirulina er en alge kan innholdet variere avhengig av hvordan den produseres, noe som gjør det ekstra viktig å velge et produkt som er testet og fritt for tungmetaller.
Når det gjelder graviditet finnes det fortsatt begrenset med data, så der kan det være lurt å sjekke med helsepersonell først.
Spirulina har også blitt interessant i forbindelse med ulike hormonelle faser.
Under perimenopause og menopause skjer det ofte endringer i vekt, blodsukker og blodfett, og i enkelte studier har man sett endringer i både vekt og midjemål etter en tids bruk.
En annen del som fremheves er GLA, en fettsyre som finnes i spirulina og som påvirker prostaglandiner, stoffer knyttet til betennelse og PMS.
Kjenner du igjen at kroppen forandrer seg gjennom syklusen, og at noen perioder føles tyngre enn andre?
Les mer her:
Slik spiser du i takt med kroppen: maten som matcher syklusen din
Spirulina for menn – prestasjon, testosteron og restitusjon
For menn havner fokuset ofte litt annerledes.
Her handler det mer om prestasjon, restitusjon og hvordan kroppen responderer på trening.
Spirulina består i stor grad av protein, rundt 60 til 70 prosent, og inneholder alle essensielle aminosyrer. Det er byggesteiner som kroppen bruker for å reparere muskler.
Samtidig inneholder spirulina antioksidanter som i studier er koblet til redusert muskelskade og betennelse ved trening. Det kan påvirke både restitusjon og utholdenhet.
Det finnes også en forklaring på hvorfor spirulina noen ganger ser ut til å gi tydeligere effekt hos menn i nettopp prestasjonssammenhenger. Det handler delvis om hormoner.
Noen studier har sett koblinger til testosteron, et hormon som påvirker muskeloppbygging, utholdenhet og metabolisme.
Forskningen er fortsatt tidlig, men det er en grunn til at spirulina ofte dukker opp i trenings- og prestasjonssammenhenger.
Blodtrykk er en annen del.
Menn har generelt høyere risiko for høyt blodtrykk tidligere i livet, og her har spirulina i studier vært koblet til endringer i blodtrykk og blodårenes funksjon.
Hvordan bruker man spirulina?
Hvis du vurderer å prøve spirulina ligger dosene i studier ofte rundt 2 til 5 gram per dag.
Noen studier har gått opp til 10 gram, men mange starter rundt 2 til 3 gram og kjenner etter derfra.
Det trenger ikke være komplisert.
Pulver kan blandes i smoothies, yoghurt, grøt eller dressinger. Kapsler fungerer om du vil holde det enkelt.
Det viktigste er kvaliteten. Spirulina bør være testet for renhet og tungmetaller.
Finnes det bivirkninger?
For de fleste fungerer spirulina bra, men noen kan reagere i starten.
Det kan handle om oppblåsthet, mageplager eller hodepine.
Har du en autoimmun sykdom, tar immunhemmende medisiner eller blodfortynnende kan det være lurt å rådføre seg med helsepersonell først.
Passer spirulina for deg?
Noen tilskudd trender og forsvinner igjen. Andre har ikke så mye bak seg, men markedsføres mest på riktig måte.
Spirulina er ikke helt en slik.
Selv om mye av forskningen fortsatt er i en tidlig fase, er det tydelig at denne lille algen inneholder mer enn de fleste andre tilskudd, og at den er koblet til flere ulike deler av kroppen, både på kort og lang sikt.
Grunnlaget er det samme uansett om du er kvinne eller mann.
Men hvordan det merkes kan variere. For kvinner handler det ofte om jern, hud og hormonelle faser. For menn mer om prestasjon, restitusjon og blodtrykk.
Det er ikke noe du må ta, og det er ikke en magisk løsning.
Men som et supplement til et allerede godt grunnlag kan det være en av de tingene som gjør at kroppen fungerer litt mer som den skal.
Sspirulina løftes ofte frem for sitt innhold av antioksidanter. Vil du forstå hvorfor det spiller en rolle i et større perspektiv:
Her kan du lese mer:
Cellebeskyttelse: Grunnlaget for lang levetid
