5 fordeler med spirer: Næringsrik mat du enkelt dyrker hjemme

Spirer var under min oppvekst på 70-tallet et symbol på hippie-helsekost, men i dag har vi alle forstått at de er svært næringsrike, og vi finner dem i de fleste matbutikker. Og så er de så gode!

Her lister vi 5 fordeler med hvorfor vi alle bør spire.

1. Ferskt og næringsrikt

Spiring forvandler frø til supermat! Spirer er levende mat og blant det ferskeste og mest næringsrike vi kan spise. Spiring gjør frø, bønner og linser mer alkaliske og øker deres næringstetthet.

Ved å spise dem får vi i oss vitaminer, mineraler, aminosyrer og mange enzymer som støtter fordøyelsen. Når man lager sine egne spirer, garanterer man absolutt ferskhet og maksimal levende energi.

I det siste har brokkolispirer fått mye oppmerksomhet på grunn av plantens høye innhold av sulforafan, en kraftfull fytokjemisk substans.

2. Mer lettfordøyelig

Spiring gjør at det blir lettere å fordøye og at kroppen vår kan få tilgang til hele næringsprofilen.

En stor fordel med spiring er at det frigjør nyttige enzymer. Disse enzymene gjør alle typer korn, frø og bønner lettere for fordøyelsessystemet.

Bløtlegging "vekker" det sovende frøet. Det frigjør og reduserer enzymhemmere og syrer. Frøene blir lettere å fordøye og pH-verdien øker, alt til vår fordel.

Avhengig av hvilket frø som spirer, kan også proteiner i form av aminosyrer bli mer konsentrerte og lettere å absorbere.

3. Fjerner antinæringsstoffer

En av de største fordelene er at spiring bidrar til å redusere forekomsten av antinæringsstoffer.

Antinæringsstoffer er naturlig forekommende forbindelser som finnes i plantefrø og som forstyrrer vår evne til å fordøye vitaminer og mineraler i plantene.

Hvorfor finnes det naturlige antinæringsstoffer i plantefrø? Antinæringsstoffer har en beskyttende funksjon i planter. De hjelper plantene å overleve ved å avverge skadedyr og insekter.

Antinæringsstoffer har også som oppgave å hindre et frø i å spire før det er modent og klart til å spire. En av de mest kjente antinæringsstoffene som finnes i korn, bønner, nøtter og frø kalles fytinsyre.

4. Billig

Man får mye spirer for pengene.

5. Morsomt

Det er veldig morsomt å spire i sitt eget kjøkken, hele året. Det er fascinerende å følge hvordan den lille mengden frø blir til et helt glass med ferske spirer vi kan nyte.

Det finnes mange typer spirefrø å velge mellom, for eksempel alfalfa, reddik, mungbønner, grønne linser, svarte linser, bukkehornkløver, kløver, rødkål, rødbete, brokkoli, quinoa, solsikkeskudd, kikerter, bokhvete osv., så det er ingen fare for at man blir lei smaken.

Det er alltid bra å variere mellom forskjellige spiretyper.

Guide for spiring

Slik gjør du for å spire hjemme

1. Rengjør alltid frøene før spiring i en sil. Jo bedre man rengjør, desto finere blir sluttspirene.
2. Bløtlegg deretter frøene. Hvor lenge varierer fra frø til frø. Det står vanligvis på baksiden av posen. Ofte er bløtlegging 12 timer.
3. Etter bløtlegging skal vannet helles bort. Gjenta rengjøring 1-2 ganger.
4. Plasser nå frøene i en spirekrukke, et spiretårn eller en spirepose.
5. Plasser spirebeholderen på et varmt (18-22 grader), lyst sted, men ikke i direkte sollys. Rist spirene regelmessig for å skille dem. Unngå opphopning av for mye vann og fuktighet.
6. Skyll spirene to ganger per døgn. Rist glassbeholderen eller rør forsiktig i spirene hver dag.
7. Når de er klare ser du en liten hale på spiren. Voila, livskraften spirer! Sett dem i et lyst vindu en dag så blir de vakkert grønne.
8. Ferdige spirer oppbevares tørt i kjøleskap og holder i 2–3 dager. Man kan oppbevare den fylte spirebeholderen i kjøleskapet.
9. Merk: noen spirer dekkes av fibriller (små rothår) som ser ut som hvitt dun, det betyr at de trives, det er ikke mugg. Mugg har en gråaktig farge og lukter vondt.

Hvordan bør man spise spirer?

Spirer er gode rå i en salat, i en wrap, klippet over brødskiven eller blandet i en smoothie.

Eller så kan de brukes i matlaging, for eksempel stekt med grønnsaker, i en gryterett, i vegetarbiffer, i brød eller i granola. Det avhenger helt av hvilken spire, smak og hvilke matvaner man har.

Hva er forskjellen på bløtlegging og spiring?

Bløtlegging

Hele frøet / matvaren bløtlegges i væske i en viss tid, ofte i saltet vann.

Når man bløtlegger nøtter kalles det ofte for å "aktivere" nøttene. Etterpå gir spiring den bløtlagte matvaren mulighet til å spire videre.

Med andre ord må du først bløtlegge noe før du kan spire det.

Spiring

Dette er når hele frøet spirer eller gror.

Spiringen skjer etter bløtleggingen og forbedrer ytterligere matvarens lettfordøyelighet og gir bedre smak. Etter at det har spiret kan det tørkes og males til pulver om man ønsker det.

Tenk over dette

Uansett om du vil spire eller ikke, bør alltid ris, belgvekster, frø, nøtter og kornsorter samt annet som bokhvete og quinoa bløtlegges over natten før det skal tørkes eller kokes.

Det gjør det mer lettfordøyelig, man fjerner fytinsyren og det smaker så mye bedre!

En hummus laget på bløtlagte kikerter er en helt annen smaksopplevelse enn ikke bløtlagte kikerter. En hummus laget på bløtlagte, spirede og deretter kokte kikerter tar det enda et steg videre! Prøv!

Bløtlegging og spiring

Nedenfor kommer en idé om hvor lenge ulike matvarer kan bløtlegges og om de kan spires.

Spirefrø

Det står på pakken hvor lenge de skal bløtlegges og omtrentlig spirings tid.

Frø

• Gresskarfrø: 8 timers bløtlegging, 1-2 dager for spiring.
• Sesamfrø: 8 timers bløtlegging, 1-2 dager for spiring.
• Solsikkefrø: 8 timers bløtlegging, 2-3 dager for spiring.

Lin-, chia- og hampfrø er vanskeligere å spire. Du kan likevel spire disse små frøene ved å bruke en grunn bolle og mindre vann.

Disse frøene absorberer vann og får en geléaktig konsistens under spiringsprosessen. Dette er normalt og resulterer i spirer innen noen dager.

Nøtter (Aktivering)

• Mandler: Trenger minst 2 til 12 timer for bløtlegging. Spirer på ca. 2-3 dager.
• Valnøtter: 4 timers bløtlegging, disse spirer ikke.
• Paranøtter: 3 timers bløtlegging, disse spirer ikke.
• Cashewnøtter: 2-3 timers bløtlegging, disse spirer ikke.
• Hasselnøtter: 8 timers bløtlegging, disse spirer ikke.
• Macadamianøtter: 2 timers bløtlegging, disse spirer ikke.
• Pekannøtter: 6 timers bløtlegging, disse spirer ikke.
• Pistasjnøtter: 8 timers bløtlegging, disse spirer ikke.

Bønner og belgfrukter

• Kikerter: 8-12 timers bløtlegging, 2-3 dager for spiring.
• Linser: 8 timers bløtlegging, 2-3 dager for spiring.
• Adzukibønner: 8 timers bløtlegging, 2-3 dager for spiring.
• Svarte bønner: 8-12 timers bløtlegging, 3 dager for spiring.
• Hvite bønner: 8 timers bløtlegging, 2-3 dager for spiring.
• Mungbønner: 24 timers bløtlegging, 2-5 dager for spiring.
• Kidneybønner: 8-12 timers bløtlegging, 5-7 dager for spiring.
• Marinbønner: 9-12 timers bløtlegging, 2-3 dager for spiring.
• Erter: 1: 9-12 timers bløtlegging, 2-3 dager for spiring.

Korn

• Bokhvete: 8 timers bløtlegging, 2-3 dager for spiring.
• Amarant: 8 timers bløtlegging, 1-3 dager for spiring.
• Kamut: 7 timers bløtlegging, 2-3 dager for spiring.
• Hirse: 8 timers bløtlegging, 2-3 dager for spiring.
• Havregryn: 6 timers bløtlegging, 2-3 dager for spiring.
• Quinoa: 4 timers bløtlegging, 1-3 dager for spiring.
• Hvete bær: 7 timers bløtlegging, 3-4 dager for spiring.
• Vilt ris: 9 timers bløtlegging, 3-5 dager for spiring.
• Svart ris: 9 timers bløtlegging, 3-5 dager for spiring.

Her finner du spireutstyr og spirefrø.

Vi ønsker deg en spirende dag!