Astaxantin har blitt en av verdens mest omtalte antioksidanter. Men det skyldes ikke bare hvor effektivt den hjelper kroppen med å håndtere frie radikaler. Det som virkelig skiller stoffet fra mange andre antioksidanter er hvordan og hvor det virker i kroppens celler.
Hver dag dannes frie radikaler i kroppen. Det er en naturlig del av livet og skjer blant annet når du puster, trener eller oppholder deg i solen. For å holde de frie radikalene i sjakk bruker kroppen et eget antioksidantsystem, samtidig som du får antioksidanter fra maten du spiser.
Men ikke alle antioksidanter fungerer på samme måte. Og det er derfor astaxantin ofte kalles en av naturens sterkeste antioksidanter.
Ikke alle antioksidanter beskytter på samme måte
Antioksidanter har samme overordnede oppgave: å hjelpe kroppen med å håndtere oksidativt stress. Men de virker på forskjellige steder.
Noen jobber hovedsakelig i det vannrike miljøet inne i og rundt cellene. Andre trives best i den fete delen av cellemembranen, som omgir hver celle. Med andre ord beskytter ulike antioksidanter ofte én del av cellen bedre enn en annen.
For å forstå hvorfor astaxantin skiller seg ut, må vi først se nærmere på cellemembranen.
Astaxantin virker der cellen er mest sårbar
Hver celle er omgitt av en tynn membran: cellemembranen. Den fungerer som cellens beskyttende skall og holder cellen sammen, regulerer hva som får komme inn og ut, og gjør det mulig for celler å kommunisere med hverandre. Hvis membranen skades, fungerer ikke cellen like effektivt.
Selve cellemembranen er også ekstra følsom for oksidativt stress fordi den i stor grad består av fett. Frie radikaler reagerer gjerne med fettmolekyler, noe som kan sette i gang en kjedereaksjon – omtrent som når en dominobrikke velter den neste. Det betyr at ett skadet fettmolekyl kan føre til at flere påvirkes, og membranens funksjon svekkes.
Som vi nevnte tidligere, virker de fleste antioksidanter enten i det vannrike miljøet inne i og rundt cellen eller i den fete delen av membranen. Astaxantin skiller seg ut ved at molekylet har både en vannelskende og en fettelskende ende. Den kan derfor legge seg på tvers over hele cellemembranen, omtrent som en bro gjennom membranens to lag.
På denne måten kan astaxantin fange opp frie radikaler både ved membranens overflate og inne i selve fettlaget. Dette bidrar til å bremse de kjedereaksjonene som ellers risikerer å spre seg gjennom membranen.
Derfor har astaxantin fått så mye oppmerksomhet
Siden alle kroppens celler er omgitt av en cellemembran, kan denne egenskapen ha betydning i mange forskjellige vev. Det hjelper også til å forklare hvorfor forskning på astaxantin spenner over flere områder som hud, øyne, muskler, hjerne og hjerte – selv om det handler om den samme grunnleggende prosessen.
Man har i flere humanstudier sett at astaxantin kan redusere markører for oksidativt stress og betennelse. Samtidig undersøker nyere forskning om denne mekanismen også kan bidra til bedre restitusjon, en sunnere stoffskifte og bedre regulering av blodsukker og blodfett, samt et sunnere aldringsforløp. Resultatene er lovende, men det trengs fortsatt større studier på mennesker før man kan trekke sikre konklusjoner.
Astaxantin erstatter ikke kroppens forsvar, det styrker det
Kroppen er ikke avhengig av kosttilskudd for å beskytte seg mot frie radikaler. Tvert imot har den et eget avansert antioksidantsystem med enzymer som hele tiden nøytraliserer skadelige stoffer.
Astaxantin erstatter selvfølgelig ikke dette systemet, men fungerer snarere som en ekstra beskyttelse ved å hjelpe til med å fange opp frie radikaler i og rundt cellemembranen – et sted hvor oksidativt stress lett kan få fotfeste. På denne måten kompletterer det kroppens eget forsvar, i stedet for å overta arbeidet.
Det er også derfor astaxantin ofte beskrives som naturens sterkeste antioksidant. Ikke fordi kroppen ikke klarer seg uten den, men fordi astaxantin er en sterk og komplementær boost som virker på et sted hvor mange andre antioksidanter ikke kommer til på samme måte.
