Periodisk faste fremheves ofte som noe positivt for helsen. Og mens noen opplever fordeler som jevnere blodsukker, bedre fokus og en mer effektiv fettforbrenning, blir resultatet ikke det samme for andre. Hvorfor føler noen kvinner seg dårligere av å faste?
Noen kvinner kan håndtere faste godt. Men for andre synker energien, søvnen blir dårligere, treningen føles tyngre og mensen endres. I stedet for å føle seg bedre, føles kroppen mer stresset. Hvis du tilhører den siste kategorien, vil du absolutt lese videre.
Kroppen teller ikke timer – den teller energi
Det viktigste kroppen bryr seg om er hvor mye energi den har tilgang til. Den vet ikke at du faster for å forbedre helsen din, men registrerer bare hvor mye energi som er tilgjengelig og hvor stor belastningen er akkurat nå. Hvis energien blir for lav samtidig som kravene til kroppen er høye, prøver den å tilpasse seg for å spare ressurser.
Så hvis kroppen din over lengre tid får mindre energi enn den trenger, for eksempel gjennom faste, begynner den å prioritere og legger ressursene sine på det mest livsnødvendige. Funksjoner som for eksempel restitusjon og andre energikrevende prosesser må vike.
Dette kalles lav energitilgjengelighet og kan bli aktuelt hvis du for eksempel kjører periodisk faste samtidig som du trener mye, har et høyt livstempo eller et altfor lavt energiinntak fra maten. Hvis kroppen din allerede går på sparebluss, er faste sjelden et godt alternativ.
Stress og faste bruker delvis samme system
Faste er en naturlig belastning for kroppen, men langt fra den eneste du utsettes for hver dag. Kroppen teller ikke faste for seg – den slår den sammen med alt annet du bærer på, som mye trening, søvnmangel, høyt arbeidspress, småbarn eller hverdagstress, til én og samme totale belastning.
Derfor kan en periodisk faste som fungerte bra for et år siden plutselig føles uholdbar, basert på hvordan resten av livet ser ut akkurat nå. Hvis belastningen allerede er høy, blir det vanskeligere for kroppen å hente seg inn når du legger til en ekstra utfordring.
Under faste stiger kortisolet naturlig for å hjelpe kroppen med å holde blodsukkeret stabilt. For de fleste er dette ikke et problem, men hos noen kvinner kan det økte kortisolnivået sammen med den allerede eksisterende belastningen fra livet generelt bli for mye for kroppen.
Hormonene reagerer når energien ikke strekker til
Hjernen din registrerer hele tiden om kroppen har nok energi. Hvis den oppfatter at ressursene, altså energien, er begrenset, kan signalene til eggstokkene endres. Hos noen kvinner merkes dette gjennom uregelmessig menstruasjon eller uteblitt eggløsning.
Fra kroppens perspektiv er reproduksjon en energikrevende prosess. Hvis ressursene oppleves som begrensede, kan hjernen midlertidig prioritere bort den for å først sikre kroppens viktigste funksjoner.
Faste fører ikke alltid til hormonelle problemer og påvirker ikke alltid mensen. Men kvinner er generelt mer sensitive for langvarig energimangel enn menn.
Så hvis mensen endrer seg, treningen begynner å føles uvanlig tung eller restitusjonen forverres, kan det være lurt å se over om kroppen faktisk får nok regelmessig energi.
Samme metode fungerer ikke for alle
Det som er viktig å huske – uansett hva media og helseprofiler sier – er at periodisk faste er et verktøy, ikke en universalløsning som fungerer for alle.
Studier viser at noen kvinner kan ha nytte av tidsbegrenset spising, for eksempel ved insulinresistens eller PCOS, mens andre har det betydelig bedre av å spise mer regelmessig. Derfor er det viktigere å utgå fra kroppens signaler enn fra en metode som har fungert bra for noen andre.
Hvis du driver med periodisk faste og føler deg opplagt, restituert og har en fungerende menstruasjonssyklus, er det sjelden noen grunn til å endre en opplegg som fungerer. Men hvis kroppen derimot begynner å protestere, er det verdt å stoppe opp og tenke over om det du gjør akkurat nå faktisk er den aller beste løsningen for deg.
