Sannsynligvis har du vært der en gang.
Du føler deg trøttere enn vanlig. Ikke syk. Ikke utbrent. Bare… mindre energi enn du pleier å ha.
Det er en sånn følelse som er vanskelig å sette fingeren på.
Kanskje har du til og med tenkt: Hvorfor føler jeg meg egentlig så sliten?
Du kanskje tar en blodprøve.
Svaret kommer tilbake og alt ser normalt ut.
Blodverdien er bra. Ingenting skiller seg ut.
Men du klarer likevel ikke helt å riste av deg følelsen av at noe ikke stemmer.
Og noen ganger kan magefølelsen din faktisk være helt riktig.
For det kan handle om jerndepotene.
Det blodprøven ikke alltid forteller
Når man tester jern i helsetjenesten ser man ofte først på hemoglobin (Hb).
Det er proteinet i de røde blodcellene som transporterer oksygen i kroppen. Og det er viktig.
Men kroppen har også et lager.
Det lageret kalles ferritin og fungerer som kroppens jernreserve. En slags lager som kan brukes når behovet øker.
Ferritin måles noen ganger samtidig som Hb, men ikke alltid.
Det betyr at jerndepotene kan være lave lenge før blodverdien endres.
Ferritinverdien mange aldri får høre om
I mange laboratorier regnes ferritin som normalt allerede fra omtrent 15–30 µg/L.
Men i praksis opplever mange kvinner symptomer lenge før nivåene synker så lavt.
Derfor diskuteres noen ganger nivåer rundt 50 µg/L eller høyere når man snakker om energi, hårvekst og fysisk utholdenhet.
Hvordan ulike nivåer av jerndepoter påvirker kroppen kan selvfølgelig være individuelt. Men mange begynner å merke forskjell i energien først når ferritinnivået ligger et sted rundt det nivået.
Det er også derfor du kan føle deg sliten selv om blodprøven sier at alt ser normalt ut.
Hvor mye jern finnes egentlig i maten?
For å gi litt perspektiv.
Spiser du 100 gram storfekjøtt får du i deg omtrent 2–3 mg jern.
Spiser du 100 gram kokte linser får du omtrent 3 mg jern.
Det høres ganske mye ut. Men det anbefalte daglige inntaket for kvinner i fertil alder ligger rundt 15 mg per dag ifølge de nordiske næringsanbefalingene.
I tillegg tar ikke kroppen opp alt jernet vi spiser.
Og jern fra planter tas opp betydelig dårligere enn jern fra animalske matvarer.
Det betyr at mengden jern på tallerkenen ikke alltid er det samme som mengden kroppen faktisk kan bruke.
Detaljen som kan avgjøre hvor mye jern kroppen tar opp
Hvor mye jern du spiser er én ting. Hvor mye kroppen faktisk klarer å ta opp er en annen.
Her kommer vitamin C inn.
Vitamin C hjelper kroppen å omdanne jern til en form som er lettere å ta opp i tarmen.
Det betyr at samme måltid kan gi ulikt mye jern avhengig av hva du spiser sammen med det.
For eksempel:
linser + sitron bønner + paprika eller en jerntilskudd sammen med C-vitamin, kan forbedre opptaket.
Samtidig finnes det ting som gjør det motsatte.
Kaffe og te inneholder stoffer som kan redusere jernopptaket hvis de drikkes rett i forbindelse med måltidet.
Derfor reagerer magen ulikt på jerntilskudd
Hvis jernlagrene allerede er lave kan det noen ganger være vanskelig å fylle dem opp kun via kosten.
Da velger noen å supplere med jern i tilskuddsform i en periode.
Det mange merker da er at jern noen ganger kan påvirke magen.
Forstoppelse, kvalme eller ubehag er ganske vanlig med visse former.
Derfor spiller formen på jernet en stor rolle.
For eksempel brukes ofte jernbisglysinat, der jernet er bundet til aminosyren glysin. Den formen pleier å være mildere for magen og tas opp effektivt.
Også kvaliteten på råvaren og hvordan tilskuddet er fremstilt kan påvirke hvor godt kroppen tåler det.
Små signaler kroppen noen ganger prøver å gi
Lave jernlagre merkes ikke alltid bare som tretthet.
Mange beskriver også ting som kalde hender og føtter, at de lett blir andpustne, eller at håret begynner å føles tynnere enn vanlig.
Ingenting av det, eller trettheten for den saks skyld, er noe du skal måtte venne deg til.
Eller tenke at «slik er livet». Eller at det er noe galt med deg.
Å få i deg mer jern kan være en enkel måte å prøve seg fram på og se om det gjør noen forskjell for deg.
Jern påvirker ikke bare energien i hverdagen. Det kan også merkes i ting som trening, restitusjon og hvor stabil energien føles gjennom menstruasjonssyklusen.
Kilder
EFSA – Referanseverdier for jerninntak
NIH Office of Dietary Supplements – Faktaark om jern
Nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR)
