Du kan sove en hel natt og likevel våkne uten å føle deg ordentlig uthvilt. For god søvn handler om mer enn antall timer. Mens du sover, veksler hjernen mellom ulike søvnstadier, der både dyp søvn og REM-søvn har viktige oppgaver. Men hva er det egentlig som skiller dem, og spiller det noen rolle hvor mye du får av hver?
Når du sover, skjer det betydelig mer enn du kanskje tror. Visste du for eksempel at de ulike søvnstadiene dine har helt egne oppgaver? Noen deler av søvnen er nært knyttet til kroppens fysiske restitusjon, mens andre blant annet hjelper deg med å bearbeide minner, følelser og ting du har opplevd i løpet av dagen.
Og disse søvnstadiene fordeler seg ikke jevnt gjennom natten. Så nårdu sover, kan altså påvirke hvilken type søvn du får, noe som er en av grunnene til at både antall timer og søvnkvaliteten har betydning for om du våkner uthvilt eller ikke.
Hva er forskjellen på dyp søvn og REM-søvn?
I løpet av natten veksler hjernen mellom lett søvn, dyp søvn og REM-søvn i flere sykluser. En søvnsyklus varer ofte rundt 90 minutter, og de ulike søvnstadiene bidrar på forskjellige måter til restitusjonen din.
Dyp søvn kalles også N3 og kjennetegnes av langsomme hjernebølger. I dette stadiet er det vanskeligere å vekke oss, og kroppen befinner seg i en tilstand som er viktig for den fysiske restitusjonen. Blant annet frigjør kroppen veksthormon, som bidrar til å bygge opp og reparere vev, vedlikeholde musklene og regulere hvordan kroppen bruker fett som energi.
Men dyp søvn er også viktig for hjernen. Her bearbeides og styrkes visse minner, samtidig som hjernens nerveforbindelser gjennomgår endringer som hjelper deg med å ta til deg ny informasjon neste dag.
REM-søvnen, som har fått navnet sitt etter de raske øyebevegelsene (Rapid Eye Movement), ser helt annerledes ut. Hjernen er svært aktiv, du drømmer ofte livlig, og de fleste av kroppens skjelettmuskler er midlertidig hemmet, slik at du ikke lever ut drømmene.
REM-søvn er blant annet knyttet til følelsesmessig bearbeiding, læring og hukommelse. Forskning tyder på at den hjelper hjernen med å bearbeide følelsesladde opplevelser, selv om også andre søvnstadier bidrar.
Hvorfor får vi mer dyp søvn i begynnelsen av natten?
Som vi nevnte tidligere, søvnens ulike stadier ikke er jevnt fordelt gjennom natten.
Periodene med dyp søvn er mest dominerende under de første søvnsyklusene, når søvntrykket er høyt etter alle dagens våkne timer. Jo lenger du har sovet, desto kortere og mindre fremtredende pleier periodene med dyp søvn å bli.
Derimot blir REM-periodene lengre mot morgenen. Det skyldes dels at søvntrykket gradvis avtar gjennom natten, dels døgnrytmen din, som gjør at hjernen er mer tilbøyelig til å gå inn i REM-søvn i den senere delen av natten.
Med andre ord inneholder de de første og de siste timene av natten ofte er ganske ulike typer søvn.
Hva skjer hvis du legger deg sent eller sover for få timer?
Tenk deg at du vanligvis sover mellom 22.30 og 06.30, men en kveld ikke kommer deg i seng før klokken 01.00 og likevel må stå opp til samme tid. Da mister du flere timers søvn, men det er ikke sikkert at du mister like mye av hvert søvnstadium.
Kroppen har nemlig en tendens til å prioritere den dype søvnen når søvntrykket er høyt, mens en forkortet natt kan innebære at du går glipp av noe av REM-søvnen, som normalt får større plass mot morgenen.
Hvis du derimot legger deg senere og samtidig sover lenger om morgenen, kan du fortsatt få de timene du trenger. Men hvis søvntidene dine forskyves mye eller varierer fra dag til dag, kan det påvirke døgnrytmen din og dermed også søvnkvaliteten.
Kan man påvirke mengden dyp søvn og REM-søvn?
Ja, til en viss grad. Du kan ikke selv bestemme hvor mye dyp søvn eller REM-søvn du får, men du kan påvirke forholdene for begge deler.
- Å sove til regelmessige tider og få dagslys om morgenen bidrar til å holde døgnrytmen i takt, mens fysisk aktivitet kan forbedre søvnkvaliteten og i noen tilfeller også øke mengden dyp søvn.
- Å gi deg selv nok søvntid er også viktig, fordi REM-periodene vanligvis blir lengre mot morgenen. Hvis du ofte forkorter natten, kan du derfor gå glipp av noe av REM-søvnen.
- Alkohol kan også endre søvnens fordeling. Den gjør ofte at du sovner lettere, men kan samtidig utsette den første REM-perioden og redusere mengden REM-søvn. Når alkoholen deretter brytes ned i løpet av natten, kan søvnen bli mer urolig, og du kan våkne lettere og oftere. Du kan altså ha sovet mange timer, men likevel fått en mindre sammenhengende natt.
Og hva med søvnklokken din (hvis du har en)? Den kan være nyttig for å følge med på søvntider og endringer over tid, men den måler ikke hjernebølger på samme måte som en søvnundersøkelse. Derfor kan den vise feil når det gjelder hvor mye dyp søvn og REM-søvn du faktisk har fått.
Så hvilken søvnfase er egentlig viktigst? Svaret er at begge trengs, fordi de delvis har ulike funksjoner som er viktige for restitusjonen din. Det beste du kan gjøre, er derfor å gi kroppen best mulige forutsetninger for å gjennomgå alle sine naturlige søvnsykluser- og faser, fra begynnelse til slutt.
Har du problemer med å sovne eller finne roen om kvelden? Her finner du kosttilskudd for både voksne og barn som kan bidra til bedre søvn og avslapning.
Kilder:
- Lutz, N. D., Harkotte, M. & Born, J. (2026).Søvnens bidrag til hukommelsesdannelse. Physiological Reviews.
- Crowley, R., Alderman, E., Javadi, A.-H. & Tamminen, J. (2024).En systematisk oversikt og metaanalyse av søvnbegrensningens innvirkning på hukommelsesdannelse. Neuroscience & Biobehavioral Reviews.
- Franken, P. & Dijk, D.-J. (2024).Søvn og døgnrytme som sammenvevde prosesser som opprettholder homeostase. Nature Reviews Neuroscience.
- Van Cauter, E. & Plat, L. (1996).Fysiologien bak utskillelsen av veksthormon under søvn. The Journal of Pediatrics.
- Gardiner, C. et al. (2025).Effekten av alkohol på den påfølgende søvnen hos friske voksne: En systematisk oversikt og metaanalyse. Sleep Medicine Reviews.
- Birrer, V., Elgendi, M., Lambercy, O. & Menon, C. (2024).Vurdering av påliteligheten til bærbare enheter for søvnstadieinndeling. npj Digital Medicine.
