I den første episoden av Hälsodjungeln møter Glimjas helseekspert Emma Köhn helsecoachen og folkehelseviteren Frida Nyman til en samtale om holistisk helse, tarmhelse og en antiinflammatorisk livsstil. De snakker om alt fra kosthold, søvn og stress til hvorfor små, bærekraftige endringer ofte er mer verdifulle enn ekstreme dietter og helsetrender.
Se, lytt eller les – velg det som passer deg
🎧 Lytt til episoden på Spotify
🎧 Lytt til episoden i Apple Podcasts
Transkripsjon av episoden
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (00:00)
Du er jo en av helseekspertene våre nå.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder og folkehelseviter (00:04)
Ja, kjempegøy.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (00:07)
Vi er virkelig glade for å ha deg med på laget og for å få ta del i kunnskapen din. Vi skal innom litt av hvert i denne episoden, men jeg tenker at du kan begynne med å fortelle litt om deg selv og bakgrunnen din.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder og folkehelseviter (00:28)
Absolutt. Jeg er folkehelseviter i utgangspunktet og har jobbet med folkehelse i flere år. Jeg er også helsecoach, kostholdsveileder og utdannet stresspedagog. Jeg brenner virkelig for helse og har gjort det lenge.
De siste årene har jeg drevet min egen virksomhet, der jeg hjelper enkeltpersoner med å styrke helsen sin på ulike måter. Jeg er veldig interessert i plantebasert kosthold, tarmhelse, stress og nervesystemet, og hvordan alt dette påvirker oss. Jeg synes også det er spennende hvordan man med ganske enkle verktøy kan styrke helsen utrolig mye. Mange av disse tingene er dessuten gratis – små endringer kan gjøre en stor forskjell.
Så man kan kanskje kalle meg en helsenerd.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (01:30)
Som alle hos Glimja. Det er vel den røde tråden her. I dag skal vi virkelig fordype oss i hvordan alt henger sammen.
Siden dette er første episode, vil jeg også presentere meg selv litt raskt for dere som ikke kjenner meg. Noen kjenner kanskje igjen navnet mitt fra nyhetsbrevene eller Glimjas blogginnlegg. Det er der jeg har vært synlig tidligere, og nå også her. Jeg synes det skal bli veldig gøy å lede samtaler med alle helseekspertene vi har hos Glimja, og jeg er glad for at du er først ut.
Hvis vi begynner fra begynnelsen: Du er jo frisør i utgangspunktet. Hvordan begynte du med helse?
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder og folkehelseviter (02:24)
På videregående tenkte jeg at jeg ville bli frisør, men innså ganske raskt at det ikke var riktig vei for meg. Jeg har alltid vært interessert i helse, men interessen ble sterkere etter hvert som jeg ble eldre. Da fant jeg en universitetsutdanning som het Folkehelseprogrammet.
Jeg studerte folkehelse i fem år på universitetet, og der skjøt helseinteressen min virkelig fart. At man i tillegg kunne jobbe med helse og livnære seg av det, føltes fantastisk. Siden har det bare fortsatt, og jeg har lært mer og mer.
Jeg har også vært gjennom min egen helsereise. Jeg har altså både lært gjennom studier og gjennom egne erfaringer. Jeg hadde selv store mageproblemer, smerter i kroppen og leddproblemer, og hadde stor nytte av et holistisk perspektiv på helse.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (03:41)
Når begynte disse problemene? Ingen av oss er jo spesielt gamle, så det høres tidlig ut å ha slike plager.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelseviter (03:49)
Mageproblemene mine begynte veldig tidlig. De var ikke spesielt alvorlige i begynnelsen, men ble verre med årene. Til slutt føltes det som om jeg kollapset helt. Ofte kommer man til et punkt der man føler at man virkelig må gjøre noe.
Man får kanskje ikke den hjelpen man trenger i helsevesenet, eller finner ikke ut hva som er galt. Da begynner man selv å lete etter metoder for å få det bedre. Det var slik jeg kom inn på holistisk helse, naturlige verktøy og det å prøve å forstå grunnårsaken til hvorfor man føler seg som man gjør. Hva ligger bak symptomene, og hva kan man selv gjøre for å få det bedre?
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (04:44)
Hvis vi går litt tilbake: Folkehelsevitenskap er et ganske bredt begrep. Mange tenker kanskje på pandemien når de hører ordet folkehelse. Hva innebærer utdanningen egentlig?
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelseviter (05:03)
Folkehelse er et veldig bredt fagfelt, og man kan jobbe innen mange ulike områder. Det ene er levevaner, som jeg selv har jobbet mye med. Der kan man for eksempel jobbe med kostholdsvaner, psykisk helse og arbeidsmiljø.
Så finnes det også smittevern og lignende områder, som mange ble bedre kjent med under pandemien. I bunn og grunn lærer man hvordan man kan fremme helse på ulike nivåer i samfunnet – individnivå, gruppenivå og samfunnsnivå – og ser på hva myndigheter, kommuner og andre aktører kan gjøre.
Man lærer også om helsens bestemmende faktorer: hvilke faktorer som styrker helsen vår, og hvilke som påvirker den negativt. Det er et veldig bredt og interessant område.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (06:11)
Jeg kan tenke meg at det er veldig givende å bygge videre på det med andre utdanninger, slik du har gjort.
Du jobber jo også med klienter én til én. Hvilke typer problemer kommer folk til deg med?
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelseviter (06:38)
Jeg er ganske fokusert på mage- og tarmhelse, men også på andre kroniske og langvarige symptomer der man kanskje ikke opplever at man får riktig hjelp i det vanlige helsevesenet.
Samtidig vil jeg alltid understreke at vi har et fantastisk akutt- og alvorligsykepleie i Sverige. Den er utrolig viktig. Men jeg tror vi trenger å bli bedre til å kombinere den med et mer helhetlig perspektiv.
Leger har ofte begrenset med tid og rekker kanskje ikke å spørre om stress, matvaner, søvn, relasjoner og andre deler av livet. Da kan mennesker føle at de ikke får all den støtten de trenger.
Mange som oppsøker meg, har for eksempel IBS eller andre plager med mage og tarm som begrenser livet veldig mye. Andre har smerter, oppblåsthet eller andre diffuse symptomer. Når helsevesenet ikke finner en tydelig forklaring, kan det være behov for mer støtte og veiledning rundt livsstilen og helheten.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (08:28)
Da vil jeg stoppe opp ved begrepet helhetlig helse, siden det brukes ganske mye. Hva innebærer helhetlig helse for deg?
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelseutdannet (08:50)
For meg handler helhetlig helse om å se på helheten. Det er mange ulike ting som påvirker helsen vår, og vi trenger å ha de grunnleggende delene på plass for å ha det bra.
Vi trenger å sove ordentlig og ha søvn av god kvalitet. Vi trenger å spise mat som gir næring og energi, og som styrker tarmhelsen. Vi trenger sunne relasjoner og en følelse av mening i livet. Stress påvirker også hele systemet vårt.
Man trenger ikke å være perfekt på alle områder, men ofte må man jobbe med flere deler samtidig. Det er kanskje ikke nok å bare fordype seg i én enkelt ting. For én person kan kostholdet være viktigst, mens en annen også trenger å jobbe med relasjoner, bytte jobb, gjøre mer av det man liker eller slutte å presse seg selv til det ytterste.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (10:23)
Det er vanskelig i samfunnet vi lever i i dag, som ofte er bygget opp slik at vi skal presse oss selv.
Hvis man har diffuse symptomer, for eksempel kronisk tretthet eller hodepine, er det altså ikke nødvendigvis kosttilskudd man ser på først. Man ser på hele individet.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelseutdannet (10:52)
Nettopp. Grunnlaget må være på plass. Man kan begynne med å se på situasjonen sin: Hva er det akkurat jeg trenger å forbedre, og hva kan jeg begynne å justere?
Kosttilskudd kan absolutt være viktig hvis man har næringsmangler eller lignende, men det grunnleggende må være på plass. Et kosttilskudd vil sjelden være det eneste man trenger hvis man samtidig spiser mye ultraprosessert mat eller ikke prioriterer søvnen.
Det handler om å se på grunnårsakene. Kostholdet er en utrolig viktig del og en av de viktigste grunnpilarene, vil jeg si.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (11:58)
Hvis vi skulle nevne fire eller fem grunnpilarer – hvilke er de?
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelseviter (12:08)
Søvn, god mat og godt kosthold, bevegelse, emosjonell helse og mental helse.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (12:24)
Jeg tror den emosjonelle helsen er den delen mange glemmer. Det er lettere å fokusere på kostholdet fordi det er noe konkret man kan ta på, mens de andre delene kan føles mer diffuse og krevende.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelseviter (12:48)
Ja, og det kan også handle om det mentale: Hvilke tanker forer man seg selv med gjennom dagene? Hvilke sannheter har man om seg selv, andre og verden? Tankene våre påvirker følelsene og handlingene våre.
På min egen reise har det vært en viktig del å se nærmere på tankemønstrene mine. Tanker og følelser skaper også reaksjoner i kroppen.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (13:29)
Har du noen konkrete verktøy der? Journaling er for eksempel veldig populært akkurat nå.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelseviter (13:43)
Absolutt. Det varierer hva man liker, men det kan være veldig bra å skrive ned tankene og følelsene sine og minne seg selv på hva man er takknemlig for.
Jeg liker selv meditasjon og visualisering veldig godt. Jeg bruker også kroppsbaserte verktøy der man jobber med sansene og tilstedeværelsen i kroppen for å roe ned nervesystemet.
Jeg har en bred verktøykasse og synes man bør prøve seg frem til det som fungerer for en selv. Bare fordi jeg elsker visualiseringsmeditasjoner, betyr ikke det at det er riktig for noen andre. Samtidig finnes det noen grunnleggende ting som gjelder oss alle: Vi trenger å sove og spise godt. Ingen har det bra av å leve på ultraprosessert mat og brus sju dager i uken.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (15:05)
Du taler for en antiinflammatorisk livsstil, der kostholdet i stor grad er plantebasert. Jeg tror mat kan føles overveldende for mange, særlig hvis man er vant til halvfabrikata. Mange tror at de må gjøre enorme endringer fra én dag til en annen. Hvor begynner du?
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelseviter (15:46)
Jeg ser mange innen helseverdenen anbefale dietter og kurer som er svært vanskelige å opprettholde over tid, og som kanskje ikke engang er det man trenger.
Det vi trenger, er en stor andel mat fra planteriket. Det bidrar til å styrke tarmfloraen, som igjen har stor påvirkning på resten av kroppen, blant annet immunforsvaret, den mentale helsen og hudhelsen.
Mange er også redde for karbohydrater, tidligere var mange redde for fett, og nå har vi et sterkt fokus på protein. Jeg synes man må komme tilbake til helheten og spise et bredt utvalg av matvarer fra planteriket.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (17:05)
Og det gjelder også hvis man ikke ønsker å velge bort kjøtt. Variasjonen fra planteriket er fortsatt viktig.
Frida Nyman, helscoach, kostholdsveileder & folkehelseforsker (17:21)
Absolutt. Uansett hvilken type kosthold man har, er det en fordel å få inn mer mat fra planteriket.
Alle begynner på ulike nivåer. Man må begynne et sted, og det trenger ikke være med hvetegressjuice hver morgen. For noen fungerer det å gå all in, men for de fleste tror jeg mer på å ta ett steg om gangen.
Det første steget kan være å kjøpe inn noen grønnsaker man liker og servere dem til lunsj eller middag, begynne å drikke en smoothie en gang i uken, gå flere turer, gå ut i dagslys, drikke mer vann eller legge seg tidligere. Små steg i riktig retning kan gjøre mye.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (18:43)
Hvordan ser din egen hverdag og rutine ut?
Frida Nyman, helscoach, kostholdsveileder & folkehelseforsker (18:48)
Jeg er veldig morgenfrisk, selv om selvfølgelig ikke alle er det. Morgenen er min stund på dagen. Jeg står ofte opp klokken fem og spiser vanligvis frokost ganske raskt etterpå, fordi jeg er veldig sulten om morgenen.
Det finnes en idé om at man må faste i mange timer for å være sunn, men det passer ikke for alle.
Etter frokost beveger jeg meg alltid på en eller annen måte, enten gjennom turer eller trening. Jeg har lært å lytte mye til kroppen og kjenne etter hva jeg trenger akkurat den dagen.
Jeg pleier også å gjøre en eller annen form for mindfulness, meditasjon eller visualiseringsmeditasjon. Så begynner dagen min.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (20:10)
Det høres herlig ut, men hvis man har en åtte-til-fire-jobb, må raskt til kontoret og kanskje levere barn i barnehagen – hva ville du rådet en slik person til å prioritere? Man rekker ikke alltid å få inn alle delene.
Frida Nyman, helscoach, kostholdsveileder & folkehelseforsker (20:34)
Det avhenger mye av den enkeltes situasjon, men jeg pleier ofte å begynne med det man legger på tallerkenen. Kostholdet kan virkelig endre energien, og man må uansett ordne mat hver dag.
Hvis man er uvant med å lage mat fra bunnen av, kan det føles tidkrevende, men mye handler om vaner. Når man først skal lage mat, trenger ikke sunn mat å ta særlig mye lengre tid. Ofte kan det faktisk være enklere.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (21:36)
Det er ofte enklere ingredienser også. Vi har hatt en rutine i mange år der vi lager matforberedelser på søndager. Da blir resten av uken mye enklere, og man trenger ikke tenke hver dag på hva man skal spise.
Mat skal selvfølgelig være godt, men det trenger ikke være en sensasjon hver gang man spiser. Vi kan for eksempel ha rotgrønnsaker klare i kjøleskapet og så variere tilbehøret – kanskje en salat med mango og avokado en dag. Det trenger ikke være kompliserte sauser og dressinger.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelsevitenskap (22:29)
Food prep er kjempebra, og det er også lurt å ha ferdige porsjoner i fryseren hvis man trenger det. Jeg synes også det er viktig å handle inn sunn mat. Når du åpner kjøleskapet, vil du bli inspirert av grønnsakene og råvarene du ser der.
Det vi har hjemme, er som oftest det vi tyr til når vi er sultne, særlig når man kommer trøtt hjem fra jobb.
Hvis man er vant til ultraprosessert mat med mye sukker, salt og sterke smaker, kan det også finnes en omstillingsperiode. Smakspreferansene kan endres, og man kan begynne å sette pris på enklere og mer naturlig mat på en helt annen måte.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (23:30)
Det er kjempespennende, for det går virkelig an å endre smakspreferansene.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelsevitenskap (23:33)
Ja, det går an. I begynnelsen kan det føles vanskelig fordi man ikke er vant til det. Jeg vokste selv opp med veldig mye godteri og sukker og tenkte ikke på langt nær like mye over hva jeg spiste da jeg var yngre.
Jeg har gjort en enorm forandring og vet at det går an å komme bort fra et sterkt sukkersug og virkelig begynne å sette pris på sunn mat.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (24:12)
Jeg merker det selv. Vanlig melkesjokolade kan føles utrolig søt i dag, selv om jeg elsket det før. Nå velger jeg heller veldig mørk sjokolade.
Det er spennende at maten kan føles som en kjempestor forandring i begynnelsen, men når man tar det steg for steg og begynner å merke at man føler seg bedre, endres også preferansene.
Når man lærer mer om hva maten gjør med kroppen, kan man få tilbake en følelse av egenkraft. Man kan påvirke veldig mye selv. Medisin kan absolutt være nødvendig, men man er ikke helt prisgitt andre – det finnes ofte også ting man selv kan gjøre for helsen sin.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelsevitenskap (25:36)
Ja, kostholdet og andre naturlige verktøy kan gjøre en stor forskjell. Mange blir overrasket over hvor mye bedre de kan føle seg når de begynner å styrke tarmhelsen og endre vanene sine.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (26:17)
Jeg synes også det er interessant hvordan folk noen ganger spør: Hvis dere ikke spiser alle disse produktene fra butikken med massevis av ingredienser – hva spiser dere da? Det sier noe om hvor langt vi har kommet bort fra følelsen av hva ordentlig mat faktisk er.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelsevitenskap (26:56)
Mange kan se på noen som spiser veldig naturlig, som ekstremt sunn, når det man egentlig gjør, er å spise ganske enkel mat. Matbutikkene våre er fulle av svært ultraprosesserte produkter.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (27:23)
Hvis vi går inn på ultraprosessert mat – hva er det ved den som gjør at den kan være så vanskelig å slutte å spise, og hva gjør den med kroppen?
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelsevitenskap
Sterkt bearbeidet mat er svært prosessert og ofte utformet på en måte som gjør at vi ønsker å fortsette å spise den. Kombinasjoner av smak, konsistens, sukker, salt og fett kan gjøre den svært belønnende.
Samtidig får kroppen mindre av det som finnes i hele matvarer – for eksempel fiber og ulike næringsstoffer. Hvis en stor del av kostholdet består av sterkt bearbeidet mat, kan det påvirke blant annet blodsukker, metthetsfølelse og tarmhelse negativt.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja
Du jobber mye med tarmhelse, og vi vet at tarmen og hjernen er koblet sammen. Hvordan kan maten påvirke vårt mentale velvære?
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelsevitenskap
Tarmen og hjernen er virkelig koblet sammen, blant annet via vagusnerven og flere ulike signalveier. Tarmhelsen henger ikke bare sammen med mageproblemer, men også med mange andre deler av hvordan vi har det, for eksempel energi og psykisk velvære.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja
Og vi lever jo i en tid der det psykiske velværet virkelig ikke er på topp, så det føles viktig å ha med seg.
Vi var inne på at man kan bli stilt spørsmål ved når man velger en annen vei enn normen. Alt skal gå raskt, man skal rekke tusen aktiviteter, og man prioriterer kanskje ikke å stå på kjøkkenet lenger. Hvis man føler at noe ikke stemmer, men velger å gjøre ting annerledes, kan det være skummelt.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelsevitenskap
Ja. Å velge sin egen vei og ikke gjøre som alle andre kan føre til at man blir stilt spørsmål ved. Men jeg tror man må skape bevissthet og begynne å kjenne etter: Hva er riktig for meg?
Man trenger ikke å gjøre som alle andre. Kjenn etter hva som føles riktig, lytt til intuisjonen og våg å gå din egen vei. Ofte finner man også andre mennesker som tenker på samme måte.
Og man kan inspirere andre. I min egen familie er det flere som har blitt nysgjerrige og ønsket å prøve nye ting. Noen ganger har man også fordommer om hvordan andre skal reagere, selv om de kanskje ikke tenker så negativt som man tror.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja
Det sier ofte noe om våre egne tanker. Jeg har sett det samme i familien min, der mamma for eksempel har begynt å leve annerledes og blitt kvitt flere symptomer.
Du har jo også valgt bort alkohol i stor grad. For vår generasjon, millennials, kan det være et ganske stort sosialt standpunkt. Hvordan har det vært for deg?
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelsevitenskap
Generelt har alkoholkonsumet gått ned blant yngre, noe som er positivt. Men da jeg vokste opp og var yngre, ble jeg absolutt stilt spørsmål ved fordi jeg aldri egentlig følte at alkohol var noe for meg.
I dag synes jeg mennesker ofte er mer aksepterende, selv om det fortsatt er nysgjerrighet rundt hvorfor man velger det bort. Jeg vet at mange kan føle et press om å drikke på middager og tilstelninger, fordi det er det man forventes å gjøre. Man vil ikke være vanskelig eller bli satt spørsmålstegn ved.
Jeg synes man kan stille det samme spørsmålet her som på andre områder: Er dette virkelig noe jeg vil? Det samme gjelder hvor hardt man presser seg på jobb, eller hvilken mat man spiser. Begynn å stille spørsmål ved normen, og kjenn etter hva du selv ønsker å gi kroppen din.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (34:41)
Jeg kjenner meg virkelig igjen. For meg ble det nesten en identitetskrise å endre forholdet mitt til alkohol. Nå velger jeg i praksis helt bort alkohol, med kanskje ett enkelt unntak ved en spesiell anledning.
Jeg fikk diagnosen epilepsi da jeg var 18 år, en alder der man kanskje ikke er særlig mottakelig for å høre at man bør være forsiktig med alkohol. I mange år var identiteten min sterkt knyttet til å være den morsomme jenta som gikk ut hver helg. Da dukker spørsmålene opp: Hvem er jeg hvis jeg slutter? Har jeg de samme vennene igjen? Fortsetter invitasjonene å komme?
Men når man kommer ut på den andre siden og merker hvor mye bedre man har det, blir valget lettere. Og jeg tenker på samme måte når det gjelder mat: Det trenger ikke være alt eller ingenting. Man kan leve 80 eller 90 prosent på en måte man har det bra med, og gjøre unntak når man faktisk selv ønsker det, ikke fordi man føler seg tvunget.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelsevitenskap (36:56)
Nettopp. Man må fjerne stresset rundt det å være perfekt. Det finnes ingen perfekt måte å leve på.
Ofte blir det også slik at når man først har gjort endringen, velger man det sunne mer og mer, fordi man vet hvordan man ellers kommer til å føle seg. For meg har det vært en gradvis reise. Man begynner et sted og legger deretter til flere ting etter hvert som man blir kjent med seg selv og merker hva man har det bra av.
Jeg lever heller ikke perfekt nå, og det er ikke målet. Det viktige er å finne de store tingene som gjør en forskjell for en selv, og velge dem så ofte som mulig uten å skape ytterligere stress.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (38:07)
Jeg tror mange føler et stort press i dag med alle helserådene på sosiale medier. Den ene eksperten etter den andre sier at du må følge akkurat deres diett eller metode. I tillegg finnes alle dingsene – klokker og ringer som forteller deg hvordan du har det – i stedet for at man faktisk kjenner etter selv.
Jeg sitter selv her med en Oura-ring, så teknologi kan absolutt være interessant. Men den må ikke erstatte det grunnleggende.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelsevitenskap (38:45)
Teknologi kan være interessant, men man må fortsatt se helheten. Mange tror at man må gjøre noe ekstremt, for eksempel følge en streng diett, for å føle seg bra eller bli frisk.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (39:20)
Og ofte blir målet veldig konkret, som vektnedgang eller å bli fit til sommeren, i stedet for faktisk å ha det bra på lang sikt.
Når jeg sier at jeg spiser antiinflammatorisk fordi jeg føler meg bra av det, kan folk nesten synes det er et rarere svar enn om jeg hadde sagt at jeg vil gå ned i vekt. Vi ser ut til å ha lettere for å forstå konkrete mål enn følelsen av langsiktig velvære.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelsevitenskap (40:11)
Ja, og da går man ofte all in med både trening og kosthold på en måte som ikke er bærekraftig på lang sikt. Man begynner kanskje å telle kalorier. Det gjør ikke jeg, og jeg anbefaler heller ikke at man trenger å gjøre det som utgangspunkt.
En annen vanlig feil er å være redd for hele matvaregrupper, for eksempel karbohydrater. Det finnes selvsagt ulike kvaliteter av karbohydrater, men hvis man fjerner dem uten videre, kan man også få i seg mindre av fibrene tarmbakteriene trenger.
Det er lett å henge seg opp i ett enkelt matvare- eller makronæringsstoff i stedet for å tenke på helheten.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (41:19)
Jeg har selv vært livredd for karbohydrater en periode. Helsetrender påvirker mennesker mye. På 90-tallet og tidlig på 2000-tallet var mange i stedet redde for fett.
Det samme gjelder faste – det kan passe for noen, men man må være forsiktig med å tro at én og samme metode passer for alle.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelsevitenskap (42:05)
Ja, vi fungerer veldig forskjellig. En naturlig nattfaste kan være bra, men lengre faster passer ikke for alle og kan være veldig belastende for kroppen.
I begynnelsen av min egen reise var langtidsfaste veldig populært, og jeg var desperat etter å prøve ulike veier. Jeg prøvde, men følte meg utrolig dårlig av det og mistet all energi. Det ble et tydelig eksempel på at en metode som fungerer for noen andre, ikke nødvendigvis er riktig for meg.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (42:59)
Og da begynner man lett å tvile på seg selv: Er det noe galt med meg siden jeg ikke klarer dette, når det ser ut til å hjelpe andre?
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelsevitenskap (43:12)
Nettopp. Man vet heller ikke alltid hvor åpne andre er om alt de gjør, eller hvordan de faktisk har det. Én ting kan hjelpe én person, mens en annen trenger noe helt annet.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (43:34)
Vi har snakket om grunnpilarene i holistisk helse og mye om mat, men ikke gått så dypt inn i hva en antiinflammatorisk livsstil innebærer. Kan du utdype det?
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsveileder & folkehelsevitenskap (43:58)
En antiinflammatorisk livsstil kan være svært bred og henger sammen med helhetlig helse. Hvis vi fokuserer på kostholdet, handler det om å spise mat som støtter kroppen, men man kan også se på ting som hudpleie, miljøfaktorer og hva man bruker av redskaper på kjøkkenet.
Det handler ikke om å bli perfekt, men om å redusere unødvendig eksponering der man kan, og samtidig prioritere de viktigste delene: søvn, mat, bevegelse og restitusjon.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (44:50)
Det er nok viktig å si at man ikke kan få alle deler perfekte. Alt finnes ikke økologisk, og det er også et kostnadsspørsmål. Man må ta de beste valgene man kan ut fra sine egne forutsetninger.
Frida Nyman, helscoach, kostholdsveileder & folkehelseviter (45:28)
Nettopp. Mange tror også at det må være veldig dyrt å spise sunt, men det avhenger mye av hva man velger. Man trenger ikke å være perfekt.
Noen miljøfaktorer kan man ikke påvirke, men det finnes ofte små justeringer man kan gjøre for å redusere eksponeringen for slikt man ikke ønsker å utsettes for. Det betyr ikke at man må flytte ut i skogen eller aldri spise på restaurant igjen.
Når det gjelder maten, finnes det også mange matvarer, urter og krydder som kan være interessante å bruke i et variert kosthold.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (46:34)
Kan du gi noen eksempler?
Frida Nyman, helscoach, kostholdsveileder & folkehelseviter (46:36)
Urter og krydder er veldig spennende. Gurkemeie er et klassisk eksempel, i likhet med ingefær. Nellik brukes også mye og er interessant fra flere perspektiver.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (46:58)
Jeg vil komme med et lite sidetips. Jeg fikk et tips fra en følger på Instagram om å bruke gurkemeie sammen med kokosolje når man pusser tennene. Jeg synes faktisk at det gir en oppfriskende følelse, selv om det selvfølgelig ikke er det samme som profesjonell tannbleking.
Frida Nyman, helscoach, kostholdsveileder & folkehelseviter (47:46)
Det er morsomt hvor mye man kan lage selv. Jeg lager for eksempel min egen deodorant, og man kan også lage egen hudpleie. I dag finnes det utrolig mye inspirasjon og mange oppskrifter å finne.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (48:02)
Hvordan lager du deodoranten din?
Frida Nyman, helscoach, kostholdsveileder & folkehelseviter (48:06)
Jeg pleier å bruke kokosolje, natron og potetmel. Hvis man vil, kan man også tilsette en økologisk eterisk olje, for eksempel lavendel, men man kan lage den helt uten duft hvis man har sensitiv hud.
Det er en veldig enkel blanding, og man må prøve seg frem til hva huden tåler.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (48:48)
Jeg er ikke helt på det nivået at jeg lager min egen deodorant ennå, men jeg bruker naturlig deodorant. Der må man også prøve seg frem, siden ikke alle fungerer like godt.
Derimot lager jeg mine egne rengjøringsmidler nå. Det blir mye billigere når man har grunningrediensene hjemme, og det føles godt å kunne holde hjemmet så enkelt som mulig når det gjelder produkter.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelsevitenskap (49:32)
Hvordan gjør du det da?
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (49:36)
Jeg har et universalrengjøringsmiddel med natron, sitronsyre, vann og noen ganger tea tree-olje eller lavendelolje. Jeg har en ferdig sprayflaske i skapet og fyller på når det trengs.
Det er litt morsomt å prøve seg frem. Men det er også en prosess – man trenger ikke begynne med alt på én gang.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelsevitenskap (50:24)
Nettopp. Man begynner kanskje ikke der, men når man blir mer interessert, er det utrolig mye å utforske.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (50:33)
Vi kunne ha snakket i det uendelige, men hvis vi skal begynne å runde av: Hvis noen som lytter, har blitt inspirert til å begynne å spise bedre eller omfavne en mer holistisk livsstil – hva ville rådet ditt vært? Hva er det første steget?
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelsevitenskap (51:03)
Det første steget er å bli bevisst på sin egen situasjon og deretter gjøre endringer ut fra den. Det kan være et lite maursteg, men det steget fører videre på en ny vei.
Finn ditt hvorfor og bestem deg for å gjøre en endring. Man må ville gjøre jobben, selv om man tar det steg for steg.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (51:38)
Det kan nok hjelpe å sette seg ned og faktisk skrive det ned, i stedet for å bare ha alt i hodet. Deretter kan man tenke over hvilken vei man vil ta, og hvilke små steg som er realistiske.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelsevitenskap (51:51)
Ja. Søk hjelp, les og samle kunnskap, men ikke bli sittende fast i bare å lese. Til slutt må man også begynne å gjøre. Begynn med det grunnleggende og ta et første steg for å forbedre helsen – uten å gjøre det så komplisert at det i seg selv skaper stress.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (52:21)
Så hyggelig å snakke med deg, Frida. Tusen takk. Du må gjerne komme tilbake flere ganger, så vi kan gå dypere inn i enkelte temaer.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelsevitenskap (52:34)
Det gjør jeg gjerne.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (52:37)
Hvis man vil komme i kontakt med deg, finnes du på nettsiden vår under helseeksperter. Man kan også gå direkte til nettsiden din, fridanyman.se, og finne deg på sosiale medier.
Tusen takk for i dag.
Frida Nyman, helsecoach, kostholdsrådgiver & folkehelsevitenskap (53:20)
Takk, i like måte. Det var kjempegøy å være med.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (53:23)
Virkelig. Vi setter opp en ny samtale.
Flere episoder av Helse i dybden
Oppdag flere samtaler med eksperter som deler kunnskap, perspektiver og konkrete råd om helse, kosthold og velvære.
