Begrepet lekk tarm dukker opp stadig oftere når vi snakker om tarmhelse, betennelse og immunforsvaret. Men hva er det egentlig som "lekker"? Og hvordan kan noe som skjer i tarmen, påvirke resten av kroppen?
Lekk tarm er det populære navnet på økt intestinal permeabilitet, noe som betyr at tarmens beskyttende barriere har blitt mer gjennomtrengelig enn den normalt skal være. For å forstå hvorfor det er viktig, må vi først forstå hvilken fantastisk oppgave tarmslimhinnen har.
Tarmen er mer enn et fordøyelsesorgan
Når vi spiser, havner maten i mage-tarmkanalen, der den brytes ned til mindre bestanddeler som kroppen kan bruke. Men alt som finnes inne i tarmen, skal ikke få komme videre ut i kroppen.
Derfor finnes det en tynn, men avansert beskyttelsesbarriere mellom tarminnholdet og resten av kroppen: tarmslimhinnen.
Man kan forestille seg den som en svært grundig dørvakt. Den skal slippe gjennom det kroppen trenger, som vann, mineraler og nedbrutte næringsstoffer, samtidig som den bidrar til å holde bakterier, større partikler og andre uønskede stoffer på riktig side.
Når denne barrieren fungerer godt, er den altså ikke helt lukket – den erselektiv. Problemet oppstår når kontrollen svekkes.
Hva skjer ved lekk tarm?
Cellene som bygger opp tarmveggen, ligger tett inntil hverandre. Mellom dem finnes strukturer som vanligvis kalles tight junctions, omtrent som små dører eller låser mellom cellene. Disse hjelper kroppen med å kontrollere hva som får passere gjennom tarmbarrieren.
Ved lekk tarm fungerer barrieren ikke like effektivt. Stoffer fra tarmen kan da lettere komme i kontakt med immunsystemet på den andre siden av tarmslimhinnen.
En stor del av kroppens immunsystem er knyttet til tarmen. Det er logisk, for tarmen er en av kroppens største kontaktflater mot omverdenen. Hvis tarmbarrieren forstyrres, kan immunforsvaret derfor aktiveres. Hvis dette pågår over lengre tid, kan det bidra til et mer betennelsespreget miljø. Det er en av grunnene til at forskningen på tarmbarrieren i dag strekker seg langt utover klassiske mageproblemer.
Hva kan påvirke tarmbarrieren?
Lekk tarm oppstår sjelden av én enkelt årsak. Ofte handler det om flere faktorer som over lengre tid påvirker tarmmiljøet.
1. Dysbiose – en ubalansert tarmflora
Tarmbakteriene og tarmslimhinnen arbeider sammen. Når vi spiser fiber, kan tarmbakteriene våre fermentere dem og danne kortkjedede fettsyrer. En av de mest studerte er butyrat (smørsyre). Butyrat fungerer blant annet som drivstoff for cellene i tykktarmen og er involvert i tarmbarrierens normale funksjon.
Hvis tarmfloraen endres og mengden gunstige fiberfermenterende bakterier reduseres, kan også produksjonen av disse stoffene endres. Derfor ser man ofte dysbiose og en svekket tarmbarriere som to deler av det samme større tarmmiljøet.
2. Et fiberfattig kosthold
Tarmbakteriene våre trenger mat, og en viktig del av maten deres kommer fra fiber. Grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter, fullkorn, nøtter og frø inneholder ulike typer fiber som når tykktarmen og kan brukes av bakteriene.
Et langvarig fiberfattig kosthold kan derfor endre både tarmfloraen og stoffene bakteriene produserer. Men det betyr ikke at en sensitiv mage skal gå fra svært lite fiber til enorme mengder over natten. Ved kraftige mageplager kan det være nødvendig å øke fiberinntaket langsomt.
Målet er gradvis å skape et miljø der tarmen og tarmfloraen får bedre forutsetninger for å fungere.
3. Alkohol og et næringsfattig kosthold
Også alkohol og et kosthold med mye bearbeidet mat og lite fiberrike matvarer kan påvirke tarmmiljøet. Derfor handler tarmhelse sjelden om én enkelt «superfood» eller ett kosttilskudd. Det langsiktige kostholdsmønsteret er betydelig viktigere.
4. Stress
Tarmen og hjernen kommuniserer hele tiden med hverandre gjennom tarm–hjerne-aksen. Langvarig stress kan påvirke tarmens bevegelser, immunforsvaret, tarmfloraen og barrierefunksjonen. Derfor kan to personer spise omtrent samme kosthold, men likevel ha helt ulik magefunksjon. Å støtte tarmen handler altså ikke bare om maten. Søvn, restitusjon, bevegelse og stressmestring er også viktige deler av helheten.
5. Infeksjoner og enkelte legemidler
Mage–tarminfeksjoner kan midlertidig endre både tarmfloraen og tarmslimhinnen. Også enkelte legemidler kan påvirke mage–tarmkanalen og barrieren der. Det betyr ikke at nødvendige legemidler bør unngås. Det er imidlertid enda et eksempel på hvorfor tarmmiljøet påvirkes av betydelig mer enn maten vi spiser.
Hvilke symptomer kan lekk tarm gi?
Det er lett å tro at en tarm som ikke har det bra, alltid må gi tydelige mageplager. Men tarmen kommuniserer med store deler av kroppen, blant annet immunforsvaret, huden og hjernen.
Når tarmbarrieren blir mer gjennomtrengelig, kan stoffer fra tarmen lettere komme i kontakt med immunforsvaret. Det kan aktivere immunreaksjoner og bidra til et mer inflammatorisk miljø i kroppen. Det er en av grunnene til at forskere i dag studerer tarmbarrieren i forbindelse med betydelig flere tilstander enn bare IBS og andre mage–tarmproblemer.
Endret tarmflora og barrierefunksjon har blant annet blitt knyttet til:
- Hudplager – det finnes en tydelig kommunikasjon mellom tarmen og huden, den såkalte tarm–hud-aksen. Dysbiose og endret barrierefunksjon studeres blant annet ved eksem og psoriasis.
- Autoimmune sykdommer – tarmbarrieren spiller en viktig rolle i kommunikasjonen mellom tarmfloraen og immunforsvaret. Økt intestinal permeabilitet er observert ved flere autoimmune og inflammatoriske sykdommer, blant annet cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom, type 1-diabetes og revmatoid artritt.
- Depresjon og angst – tarmen og hjernen kommuniserer gjennom tarm–hjerne-aksen. Forskning undersøker hvordan tarmfloraen, immunforsvaret, stressystemet og tarmbarrieren sammen kan være involvert ved depresjon og angst.
- Tretthet og lav energi – dysbiose har også blitt knyttet til kronisk tretthet, der betennelse og endret kommunikasjon mellom tarm, immunforsvar og hjerne kan være en del av bildet.
Men alle som har eksem, tretthet, depresjon eller en autoimmun sykdom, har ikke nødvendigvis lekk tarm, og det er ikke alltid tarmen alene som forårsaker disse tilstandene. Kroppen er betydelig mer kompleks enn som så.
Men det viser hvorfor tarmen ikke bør ses på som et isolert fordøyelsesorgan. Når miljøet i tarmen endrer seg, kan også kommunikasjonen med immunforsvaret og andre deler av kroppen endre seg. Derfor kan tarmhelse være relevant også for dem som ikke går rundt med konstante magesmerter eller oppblåsthet.
Kan man helbrede en lekk tarm?
Tarmslimhinnen er levende vev som hele tiden vedlikeholdes og fornyes. Derfor er det mer hjelpsomt å tenke på å skape de rette forutsetningene for en velfungerende tarmbarriere enn å lete etter en rask løsning. Og her vender vi tilbake til tarmens økosystem.
Gi næring til tarmfloraen
Et variert, plantebasert og fiberrikt kosthold gir tarmbakteriene råmateriale til å produsere stoffer som butyrat. Varier gjerne mellom grønnsaker, rotgrønnsaker, belgfrukter, fullkorn, frukt, bær, nøtter og frø.
Spis mange ulike planter
Ulike bakterier liker ulike typer fiber. Derfor kan variasjon være minst like viktig som å fokusere på mengden fiber. Tenk på farger, ulike plantefamilier og variasjon gjennom uken.
Husk polyfenoler
Bær, fargerike grønnsaker, urter, krydder, kakao, te og mange frukter inneholder polyfenoler. Disse plantestoffene samspiller med tarmfloraen og er en ytterligere grunn til at variasjon i planteriket er verdifullt for tarmmiljøet.
Ta vare på nervesystemet
En tarm som stadig befinner seg i en stresset kropp, har andre forutsetninger enn en tarm i en kropp som regelmessig får restitusjon. Søvn, dagslys, fysisk aktivitet, tid i naturen, rolige måltider og stressmestring kan være en viktig del av arbeidet med tarmhelsen.
Tarmen trenger ikke perfeksjon, den trenger riktig miljø
Når mennesker hører ordet lekk tarm, er det lett å begynne å lete etter ting som bør fjernes. Gluten må bort. Lektiner må bort. Belgfrukter må bort. Korn må bort. Men jo flere fiberrike matvarer vi fjerner, desto mindre variasjon får også tarmbakteriene våre å arbeide med.
For noen personer og ved enkelte medisinske tilstander kan det selvsagt være nødvendig å begrense bestemte matvarer i en periode. Men generelt handler et godt tarmmiljø ikke bare om hva vi fjerner, men minst like mye om hva vi tilfører.
Tarmen er ikke en statisk barriere. Den er levende vev som hele tiden kommuniserer med bakteriene våre, immunforsvaret vårt og resten av kroppen. Og kanskje er det nettopp derfor tarmhelse er så fascinerende:
Når vi tar vare på miljøet i tarmen, gir vi også tarmen bedre forutsetninger for å ta vare på oss.
