I den andre episoden av Helsedjungelen møter Glimjas helseekspert Emma Köhn den holistiske helseeksperten Therese Gillberg for en samtale om hennes egen helsereise, funksjonsmedisin, tarmhelse og hvordan kosthold, stress, søvn og livsstil henger sammen. De snakker også om hvorfor vi noen ganger gjør helse mer komplisert enn nødvendig, hvor viktig det er å lytte innover, og hvordan små, enkle endringer kan gjøre stor forskjell for velværet vårt.
Se, lytt eller les - velg det som passer deg
🎧 Lytt til episoden på Spotify
🎧 Lytt til episoden i Apple Podcasts
Transkripsjon av episoden
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (00:00)
Hei og hjertelig velkommen til en ny episode hos oss på Glimja. Dere kjenner meg kanskje fra før. Jeg heter Emma, og i dag skal vi ha en dyp og veldig ærlig samtale om tarmhelse, om hvordan man blir frisk etter langvarig sykdom og stress i livet - og hvordan alt i kroppene våre henger sammen.
Med meg i dag har jeg Therese Gillberg, som er personen bak nettstedet og kontoen «Mat som medisin». Hun jobber med funksjonsmedisin og et helhetlig perspektiv på helse. Vi er veldig glade for å ha deg her, Therese. Du har jo selv en lang reise bak deg med uhelse, som jeg tenker at vi skal gå nærmere inn på.
Men først, vil du fortelle litt mer om deg selv og bakgrunnen din, som jo ikke er funksjonsmedisin helt fra starten av?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (01:10)
Ja, takk for at jeg får være med her først. Bakgrunnen min er egentlig at jeg begynte å studere biomedisin rett etter videregående. Jeg har rukket å jobbe 20 år i helsevesenet på ulike måter.
Jeg har alltid vært interessert i immunologi. Jeg begynte innen blodtransfusjoner, altså med mennesker som trenger blod under operasjoner - hvilken blodpose passer til hvem og så videre. Deretter gikk jeg over til å jobbe med transplantasjoner, noe som var veldig interessant. Det finnes jo bare ett sted i Stockholm der man gjør det, så der jobbet jeg i ti år.
Jeg jobbet med utredninger før ulike transplantasjoner, altså benmarg, lever, hjerte og så videre.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (02:01)
Wow.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (02:02)
Og da er det veldig mange detaljer. Alt jeg har gjort, har egentlig handlet om å se på celler. Deretter jobbet jeg i åtte år med kreftdiagnostikk, og da var det også mikroskop. Det handler veldig mye om: Hva skjer på cellenivå? Hvordan ser det ut?
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (02:16)
Har det interessert deg?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (02:17)
Ja, det har interessert meg. Så det gjorde jeg egentlig i 20 år.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (02:22)
Tjue år er jo en stund. Det jeg synes er så spennende med det, er at du har en veldig tradisjonell bakgrunn og deretter, gjennom din egen reise, har kommet inn på andre spor. Det gir deg, tenker jeg, et helt annet perspektiv også - å ha vært på begge sider.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (02:41)
Ja, nettopp.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (02:43)
Men hvis vi går litt inn på hvordan du kom inn på funksjonell medisin?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (02:50)
Ja. Slik jeg har forstått det, er det ganske vanlig blant andre som jobber med et mer alternativt eller holistisk perspektiv, at man har sin egen reise. Slik var det for meg også. Jeg ble syk, ganske alvorlig syk og veldig plutselig. Jeg var slett ikke forberedt på det.
Jeg hadde egentlig aldri hatt problemer tidligere. Ikke mageproblemer eller andre sykdommer, det kom ganske plutselig.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (03:20)
Hvordan? På hvilken måte?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (03:22)
For meg var det leddene, noe jeg senere fikk vite var revmatisk. For meg begynte det faktisk i et kjeveledd. Jeg tenkte ikke engang på at det var et ledd, men til slutt kunne jeg ikke gape. Jeg kunne ikke spise, og kjeveleddet vokste igjen, noe jeg heller ikke visste at det kunne gjøre.
Hvis du har betennelse et sted, brytes vev, brusk og bein ned, og da prøver kroppen å støtte opp om det ved at det dannes ulike ting. Du må liksom prøve å støtte opp kroppen.
Men greia var at jeg ikke kunne gape, så jeg måtte opereres og få åpnet kjeveleddet. Deretter var det egentlig fem år med eskalerende problemer, vil jeg si. Ulike ledd på ulike tidspunkter. Det kommer i perioder.
Det var begge håndleddene, kneet, en tå, nakken - perioder der jeg ikke kunne bevege nakken. Egentlig var det overalt.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (04:21)
Og dette begynte etter at du hadde fått ditt tredje barn?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (04:25)
Ja, nettopp.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (04:26)
Så midt i småbarnslivet. Hvordan ... ble du sykmeldt?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (04:36)
Ja, altså, det ble jeg med en gang, for jeg kunne ikke gjøre noe som helst. Jeg klarte knapt å skifte bleier. Med håndleddene ... Du vet, små barn - det går ikke an å løfte.
Det var slik jeg også merket det: Hjelp, jeg kan ikke holde henne. Jeg var også redd for å holde henne. Hun var bare åtte uker da det begynte, så hun var jo liten. Jeg hadde også to andre barn å ta meg av.
Så jeg ble sykmeldt, noe som på en måte var bra siden jeg kunne spare foreldredagene mine. Hvis man skal se positivt på det. Men akkurat da tenkte jeg egentlig ikke på det. Det var sekundært.
Det hjalp vel også at mannen min kunne være hjemme veldig mye og hjelpe til. Man måtte egentlig organisere alt på nytt.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (05:27)
Hvordan så helsevesenet ut da? For dette begynte i 2009, tror jeg.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (05:33)
Ja, nettopp. Det var i 2009.
Hva skal jeg si? Jeg antar at jeg gikk den tradisjonelle veien. Det var veldig hissig, så det tok noen uker før jeg kom til en klinikk. Før det sendte de meg til akuttmottaket hver gang. De to første ukene var jeg på akuttmottaket annenhver dag.
Men så merket de at det ikke kom til å gå over. Det var for mye og for hissig. Så da kom jeg ganske raskt til revmatologen.
Greia var jo også at jeg ammet, så jeg kunne ikke få hvilke medisiner som helst.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (06:11)
Nei, selvfølgelig.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (06:12)
Så jeg fikk litt mildere varianter i begynnelsen, men til slutt hjalp det jo ikke i det hele tatt. Kortison fikk jeg til slutt likevel, selv om jeg ammet, og det hjalp innledningsvis, må jeg si.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (06:29)
Nettopp.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (06:32)
Men jeg måtte jo slutte å amme etter... Hun var vel kanskje seks måneder til slutt. Da kunne de sette inn neste nivå av medisiner - metotreksat, som er en av de første medisinene man får for å dempe immunforsvaret.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (06:55)
Som første utvei, liksom. Det hjelper kanskje.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (06:59)
Det hjalp meg ikke særlig godt i det hele tatt. Det er veldig forskjellig hvordan man reagerer på medisiner og sånt. Men det var faktisk ikke mye som hjalp meg.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (07:10)
Nei.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (07:11)
Det neste var slike biologiske medisiner, når man skal sette sprøyter på seg selv. Den første jeg fikk, hjalp vel litt, en stund.
Men man har også hørt om dem - kunder jeg har og andre jeg har snakket med - at enkelte ting fungerer en stund, og så må man bytte. Så man blir liksom fanget i en karusell av utprøving: bytte merke, bytte modell og så videre.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (07:37)
Men jeg tenker også at du, som har din bakgrunn, kanskje har en annen forståelse av hva det gjør med kroppen.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (07:48)
Det var vel det som var litt av greia for meg. Jeg, som naturviter, kom dit og tenkte at jeg virkelig var på rett sted. Jeg var på klinikken der de var spesialister på problemene mine.
Så på den ene siden satt det veldig langt inne å søke meg ut og lete, for jeg tenkte virkelig at jeg var på rett sted og skulle få hjelp. Jeg var veldig sånn...
Men med årene, da jeg også merket at det ikke fungerte og at det ikke hjalp, og med kunnskapen om hva medisinene faktisk gjør - for alle de medisinene, kanskje seks eller sju totalt, tok jeg samtidig. Ulike ting.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (08:32)
Var det for ulike symptomer, alle seks-sju?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (08:38)
Nei, det var betennelser på ulike måter. Så var det selvfølgelig Alvedon, som er mer smertestillende, og morfinpreparater noen ganger når jeg virkelig ikke kunne bevege meg i det hele tatt.
Men alle de andre – kortison, betennelsesdempende, metotreksat og sprøytene – var jo for å dempe immunforsvaret.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (08:58)
Hvordan hadde du det, hvis vi ser bort fra – vanskelig å se bort fra revmatismen, selvfølgelig – men nå hjalp ikke cellegiften. Hvordan påvirket det kroppen din ellers? Fikk du noen andre problemer som følge av det?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (09:17)
Ja, altså, det jeg merket, var appetitten og sånt. Man kjenner også at hvis man har hatt kraftig betennelse, er man ikke på topp i utgangspunktet. Hele kroppen er liksom som om den nesten brenner innenfra.
Smerte er også så belastende, fordi man ikke kan tenke den bort. Har man konstante smerter, spiller det ingen rolle om man prøver å se på TV eller sove. Det er som en nål som liksom pirker på deg hele tiden.
Men medisinen også. Jeg mistet jo hår av cellegiften, selvfølgelig, og fikk tynnere hår. Man må absolutt ikke bli gravid, så hele syklusen, menstruasjonen og sånt blir helt ute av balanse.
Så det var vel mest det. Og så med neglene og litt av hvert, egentlig. Kroppen er ikke i en helende fase, men mer i en nedbrytende fase, vil jeg si.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (10:18)
Den mentale delen, da? For dette pågikk jo i ganske mange år. Det påvirket deg som person og familien din, tenker jeg.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (10:34)
Nettopp.
En som er syk – jeg har tenkt veldig mye på det – det er ikke bare meg. Det var jeg som fikk hjelp da jeg kom til helsevesenet, men en syk person påvirker kanskje 20 personer rundt seg.
Jeg tenker også på barna, mannen min og mammaen min, som var her veldig mye og hjalp til. Å gå ut med barnevogn. Jobben min, som jeg ikke kunne være på. Man mister jo alt.
Det jeg lengtet mye etter, var slike hverdagslige ting: friheten til å kunne kjøre bil, dra og handle, kunne gå ut eller bare kunne se.
Jeg husker så godt at man satt i sofaen en gang og ikke kunne bevege seg. Man sitter der og ser at man har tre barn. Det er leker og ting overalt, og en del av meg har bare lyst til å gå og plukke opp og rydde. Men jeg kunne ikke.
Så det handlet på en måte om å akseptere situasjonen sin. Men frustrasjonen og sorgen over å ikke kunne gjøre det.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (11:36)
Mm.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (11:38)
Men så tror jeg at man har – eller jeg skal si, man, det vet jeg ikke – men i en sykdomsprosess var det veldig tydelig for meg at jeg heller ikke gikk helt ned meg. Det blir en slags overlevelsesgreie.
Jeg gikk ikke inn i følelsene. Alt dette som jeg snakker om nå, tenkte jeg egentlig ikke på den gangen. Hadde jeg gått inn i det også, var jeg redd for at jeg skulle få en depresjon eller angst, eller at det skulle bli enda verre.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (12:07)
Nettopp.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (12:08)
Vi prøver nok ubevisst å håndtere det vi har og overleve det. Så kommer helingsprosesser som regel etterpå, når man har gått gjennom noe.
Når kroppen kan slappe av, kan ting komme opp som man ellers har holdt borte.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (12:24)
Akkurat.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (12:25)
I prosessen var det egentlig ikke så mange sånne tanker, det kommer mer i etterkant.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (12:31)
Jeg tror mange kan relatere til det. Jeg relaterer veldig mye til det selv. Nå har jeg ikke vært syk på den måten, men jeg har jo epilepsien min, som alltid er til stede.
Det er først nå, etter at jeg har vært anfallsfri i flere år, at jeg kan se tilbake og si: Hvordan orket jeg egentlig?
Alle disse tingene som mange tar for gitt - det hverdagslige som likevel blir en begrensning. Jeg har aldri kunnet kjøre bil, for eksempel. Å prestere på jobb enkelte dager. Sånne ting som vennene ens gjør i en viss alder, og som man virkelig har lyst til å være med på, men som ikke går.
Da har jeg ikke hatt konstante smerter i kroppen som virkelig hindrer en fysisk, men jeg kan likevel relatere til følelsen. Jeg tror veldig mange kan det.
Det er disse små hverdagslige tingene man virkelig tar for gitt. Det er det man savner mest. Jeg tenker på din del, at du ikke kunne leke med barna dine på den måten du hadde ønsket.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (13:42)
Nei, men nettopp. Det handlet jo om å ikke kunne være med på skoleavslutninger eller oppvisninger når det skjedde ting på skolen.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (13:52)
Ja.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (13:53)
Og veldig mange andre ting. Flere ganger vet jeg at jeg booket meg opp fordi jeg hadde så lyst.
En side av meg, når jeg ser tilbake, er skikkelig sta. Så det ble nesten sånn at jeg prøvde å late som om jeg ikke var syk.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (14:05)
Ja.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (14:06)
Jeg vet at jeg gikk på kino én gang, men kneet mitt var nesten dobbelt så stort.
Jeg haltet av gårde og kunne heller ikke sitte i kinosetet, for jeg er ganske høy - jeg er 1,80 - så jeg får nesten ikke plass uansett. Men med dette kneet måtte jeg sette meg ytterst på raden og ha beinet rett ut i midtgangen.
Det var sånn: Nå har jeg sagt at jeg skal spise middag med disse vennene og gå på kino. Da kunne jeg gå.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (14:30)
Du satt i rullestol en stund, var det så ille?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (14:33)
Ja. Altså, mot slutten satte det seg nemlig i bekkenleddene, som det heter. Egentlig helt nederst i ryggen.
Når det først hadde satt seg, kunne jeg jo ikke gå. Da var det ikke sånn: Skal jeg gå på kino eller ikke? Nei, det gikk ikke. Hele kroppen liksom … Det gikk ikke an å gjøre noe som helst.
Så da hadde jeg egentlig ikke noe valg lenger. Men det var flere ganger før da det var sånn: Jeg kunne likevel, hvis jeg virkelig … Fordi jeg så gjerne ville.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (15:02)
Noen ganger vil man bare få være seg selv.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (15:04)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (15:06)
Hvordan var støtten rundt deg fra venner? Var det mye forståelse?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (15:14)
Jeg tror også at jeg kanskje ikke delte alt helt, når jeg tenker tilbake. Jeg lot som ganske mye. Det var ikke så ille.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (15:25)
Ja.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (15:27)
Men de som sto meg nær, forsto. De kom hjem til meg iblant når jeg ikke orket å gå. Familien har også vært veldig støttende. De nærmeste hjalp til og kjørte meg.
Alle gangene, alle besøkene og røntgenundersøkelsene, og da jeg var innlagt. Jeg har vært innlagt flere ganger også.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (15:49)
Hvor gammel var du?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (15:53)
Skal jeg regne? Hvor gammel kan jeg ha vært? Jeg var vel 31 da det begynte.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (15:58)
Det er veldig ungt. Hva var responsen fra helsevesenet? Fikk du noe håp om at du kunne gjøre noe selv for at det skulle bli bedre?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (16:13)
Nei. Jeg spurte om jeg kunne gjøre noe, og det var ingenting man kunne gjøre. Da jeg googlet på 1177 og alle de vanlige stedene, sto det at det var kronisk.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (16:25)
Mm.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (16:28)
Livslangt. Flere leger sa også: «Du må lære deg å leve med smertene.»
Da byttet jeg sykehus, for jeg tenkte at nå bytter jeg sykehus og lege. Men det første han også sa, var det samme: «Du må lære deg å leve med smertene.»
Så da byttet jeg tilbake dit jeg var, for da var det ingen vits.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (16:49)
Jeg tror ikke de innser hvor mye ordene deres veier.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (16:54)
Nei.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (16:56)
Hvordan man er som person også. Nå er du jo åpenbart en sta fighter som har klart å finne andre veier. Men det er ofte nettopp dette - å få stempelet som kronisk syk. Det kan bli en identitet.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (17:11)
Absolutt. Det tror jeg også.
Og det er ikke slik at man nyter smerte eller sykdommen sin, men jeg har også lagt merke til at noen kan bruke det iblant når de ikke orker å gjøre ting. Da kunne jeg skylde på det: Jeg orker ikke. Jeg er syk, jeg har vondt. Når jeg egentlig ikke ville gjøre ting.
Jeg husker faktisk en periode i begynnelsen.
Når man får slike biologiske medisiner, er det veldig viktig hvordan de oppbevares. Og hvis man skulle reise, fikk man en liten kjølebag. Da følte jeg meg … Jeg husker dette, at jeg følte meg litt spesiell.
Det var en side av meg som var sånn: «Men Gud, jeg er så syk og har så mye utstyr, så jeg må ha en egen bag når jeg reiser med det.»
Men da jeg kom meg ut av det, tenkte jeg: Men det er ikke det jeg vil.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (18:00)
Det tror jeg ikke det er så mange som snakker om.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (18:07)
Jeg forstår det også. Men jeg merker det i ulike fora jeg er med i. Jeg har blitt kastet ut av ulike Facebook-grupper når jeg har sagt ting.
Noen har det virkelig som en identitet. Man sier til seg selv: Det er ikke noe jeg kan gjøre, sånn er det bare.
Da blir man jo trygg på at man ikke trenger å endre kostholdet, man trenger ikke å se på livet sitt, man trenger ikke å vurdere stresset sitt. Man trenger ikke å gjøre noe som helst, for det er som det er.
Jeg har full forståelse for det, og jeg er ikke en som dømmer. Man får velge selv, tenker jeg.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (18:37)
Absolutt. Jeg kjenner det igjen fra da jeg begynte å finne noen alternative veier for epilepsien. Da ble jeg likevel med i noen forum, fordi jeg ikke kjente noen andre som hadde det.
Det var mye «det går ikke an å gjøre noe med, det er bare å bytte medisiner eller legge til flere medisiner». Jeg skjønte ganske raskt at dette ikke var noe for meg.
Jeg har ikke blitt kastet ut, fordi jeg ikke la ut noe innlegg. Men jeg meldte meg ut av dem med en gang, fordi jeg følte at dette kommer til å trekke meg ned hvis jeg tenker på den måten.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (19:30)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (19:32)
Men hvis vi går videre til det som faktisk begynte å hjelpe. Det er mye av det vi skal snakke om. Hvordan ledet det ene til det andre? Hvordan kom du inn på det?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (19:45)
Da var det faktisk en medisin, for det fantes ikke noe som hjalp til slutt, heller ikke de biologiske legemidlene. Det siste steget var å bli henvist til en eller annen form for dagbehandling.
Da blir man lagt inn én gang hver tredje måned, tror jeg det var, og får en medisin intravenøst. Da må man bli liggende og overvåkes med hjerteovervåkning og alt mulig, fordi den er veldig potent. Det kan rett og slett skje ting, så den må man få på sykehuset.
Jeg ble henvist dit, og da hadde jeg rommet lengst borte i korridoren. Jeg måtte gå gjennom hele korridoren. Da jeg var på dagavdelingen og så mennesker ligge der, kikket jeg inn på rom og så personer ligge der med slanger i armene.
Et sted der ... Dette sitter virkelig i ryggmargen min nå. Jeg kommer aldri til å legge meg der.
Det var så tydelig og klart. Selvfølgelig for meg.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (20:48)
Så godt.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (20:49)
Ja, men også skummelt.
Jeg har ikke så gode erfaringer med enkelte leger i det siste, som begynte å kjefte på meg og rope til meg. Til slutt måtte jeg ta med meg noen, fordi jeg ikke ville gå alene. Mannen min var med noen ganger, mamma var med noen ganger.
Jeg kunne heller ikke si at jeg ikke ville ta den. Nå sier jeg det, men jeg måtte spille med en stund.
Fordi de truet med at jeg ikke skulle bli sykmeldt hvis jeg ikke gjorde som de sa. En del av meg var sånn: Jeg må spille med og si at jeg skal gjøre dette for å få noen form for inntekt i det hele tatt.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (21:34)
Men skrek de fordi du ikke ville ta visse medisiner?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (21:40)
Nei, jeg tror jeg bare hadde uflaks også. Jeg møtte noen leger som kanskje ikke hadde en god dag, eller kanskje ikke likte jobben sin. Jeg vet faktisk ikke.
Men jeg hadde spurt flere ganger: Finnes det akupunktur? Finnes det noe annet? Og da ble man jo ledd av. Til slutt var det bare sånn: Nei.
Det var egentlig ikke noen god mottakelse.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (22:06)
Jeg tror at alle leger innerst inne ønsker å hjelpe. Samtidig må det være veldig frustrerende å jobbe i et yrke der du aldri egentlig får tid til en pasient. Det kan kanskje på en eller annen måte gjøre at man blir mindre tilbøyelig til å hjelpe over tid.
Men de har jo også sin lære. Det de lærer om hva som er riktig og hva som er galt. Noen er mer åpne enn andre, har jeg i hvert fall merket.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (22:41)
Ja, nettopp.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (22:42)
Man skal ikke bli behandlet på den måten uansett. Ok, så du spilte med.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (22:50)
Ja. Da ville jeg egentlig gi det sommeren, for dette var i mai. Jeg hadde allerede bestemt meg og lest ganske mye om kostholdets betydning. Jeg hadde funnet andre som hadde blitt friske og bra.
Så jeg sa at det hadde blitt bedre, og spurte om vi kunne vente til august, etter sommeren, og se. Hvis det snur, er det klart at jeg gjør det, men kan vi bare se hvordan det blir?
Det var planen min.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (23:29)
Ok, hva sa de da?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (23:31)
Man kan jo egentlig ikke bli tvunget. Man har jo fri vilje, også når det gjelder medisiner.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (23:37)
Men du måtte fortsette å være sykmeldt?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (23:40)
Det gjorde jeg.
Emma Köhn, helseekspert Glimja (23:46)
Du begynte med et spesifikt kosthold?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (23:50)
Ja, nettopp. Det begynte med at jeg lette etter mennesker som hadde blitt friske, og fant dem. Hele området funksjonsmedisin var en helt ny dør å gå gjennom.
Det var en helt ny virkelighet der leger ikke bare har ett symptom som blir til en diagnose og en behandling, men spør: Vi har et symptom - hva skyldes symptomet?
Emma Köhn, helseekspert Glimja (24:16)
Akkurat.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (24:17)
Eller egentlig kanskje tvert imot: Hvordan fungerer det?
Så leste jeg meg opp. Jeg er en som vil vite og gå i detalj. Det var sikkert et halvt år der jeg bare pløyde gjennom podkaster, for egentlig fantes alt - bøker, forelesninger og alt sånt.
Det de fleste snakket om da, var tarmen. Det var et ganske hett tema. Det var en gang i 2013–2014.
Det var ganske nytt, men det fantes mengder av forskning og studier. Det var også beskrevet nøyaktig hvordan kostholdet påvirker, hva som skjer i tarmen, forbindelsen til immunsystemet og alt det der.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (24:58)
Ja.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (24:58)
Så da jeg først oppdaget at det fantes en slags løsning og forklaring som jeg også kunne bruke, ga det håp. Jeg tror heller ikke man skal undervurdere det når man er syk.
Å gå fra at det ikke finnes noe du kan gjøre, til å oppdage at det kanskje finnes et håp – hva det gjør med nervesystemet vårt og helingen, kan vi ikke måle, så det vet vi ikke. Men jeg er overbevist om at det også har en påvirkning.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (25:26)
Definitivt. Det er jeg helt overbevist om.
2013–2014, det er tross alt en stund siden. Det har skjedd veldig mye siden den gang. I dag kan jeg oppleve at også funksjonell medisin har blitt litt av en jungel.
Hvordan opplevde du det da? Var det ganske ensidig på den tiden, eller har det forgrenet seg?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (25:50)
For meg hadde jeg ikke tenkt på det på den måten, men det var ganske logisk. De jeg fant, var personer jeg resonnerte med og som virket fornuftige.
Kort sagt sa legene og klinikkene som fantes i USA, England, Australia og så videre at vi alltid begynner med kostholdet, uansett hva det gjelder.
Vi vet at den er bra og ren, og at man får i seg det man trenger. Deretter kan man gå videre og teste flere ting, måle tarmfloraen, hormoner, toksiner og alt mulig.
Men jeg hadde ikke mulighet til å sette meg på et fly og reise et sted. Ikke økonomisk, men heller ikke praktisk.
Da ble det slik: Hvis kostholdet har så stor betydning, og de sier at de uansett begynner med det, kan jeg begynne med det selv. Jeg trenger ikke å reise dit. Jeg kan begynne der.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (26:46)
Da gjorde du et halvt års research før det …
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (26:49)
Ja, nettopp. Da fant jeg et spesifikt kostholdsprogram som virket fornuftig og veldig logisk for meg.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (27:02)
Det kalles SCD, Specific Carbohydrate Diet, som er spesielt utviklet for tarmheling.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (27:10)
Mm.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (27:11)
På den ene siden hadde jeg legen som sa at tarmen har betydning for immunsystemet og autoimmunitet, og på den andre siden fantes det et program som leger tarmen.
Ok, hvis jeg slår dem sammen – hva skjer egentlig da? Det var det jeg gjorde.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (27:24)
Men du gjorde det på egen hånd?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (27:26)
Jeg gjorde det på egen hånd og kjøpte bøkene som ble anbefalt. Jeg skrev ut matlister, satte dem på kjøleskapet og tok bilder av dem med mobilen, slik at jeg hadde dem når jeg gikk og handlet.
Så lærer man ganske raskt. Jeg visste: Dette er bra, dette skal jeg ikke ha.
Det gikk ganske fort. Jeg var så sta, kan jeg si nå også når jeg ser tilbake. Det var ingen som kunne friste meg med noe som helst. Jeg var så dedikert.
Og det var en følelse av at jeg ikke bare måtte gi det en sjanse, men jeg tror også at en del av meg visste at det på en eller annen måte ville fungere. Ubevisst.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (28:05)
Jeg tror det kreves også, for akkurat i begynnelsen, hvis du faktisk skal lykkes, kan du ikke gjøre en masse unntak.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (28:14)
Nei, nettopp.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (28:18)
Og vet man det, går man all in. Men hvordan fungerte det med ... Jeg tenker at mange som lytter, sikkert også har små barn, og kanskje noen ikke har en partner som vil spise akkurat slik, eller barn som er kresne. Hvordan fungerte den delen? Spiste du som du gjorde, og de spiste det de ville?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (28:40)
Greia er også at det egentlig er litt paleo-inspirert. Det er ordentlig mat, ren mat. Det er ikke rare ting.
Det er ikke så stor greie som man vil gjøre det til. Ofte gjør mange mennesker endringer til en kjempestor greie. Men egentlig, hvis man bare tenker at man spiser naturlig og rent og det som er tilgjengelig - kanskje evolusjonært, tenker jeg - så er det ikke rart.
Men det er klart, noen ganger lagde vi ... Hvis jeg lagde bestemte retter, kunne jeg supplere med ris eller pasta til dem, whatever. På skolen spiste de jo som vanlig når de var borte.
Det var bare hjemme det kanskje var litt annerledes. Men de var også ganske små da, så det var ikke noe som ... De hadde på en måte ikke noe valg. De måtte faktisk ta det som det var.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (29:38)
Nettopp.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (29:39)
En annen utfordring som jeg har lagt merke til blant kundene mine, er andres kommentarer. Det tror jeg nesten kan være enda verre.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (29:49)
Den kjenner man igjen. «Men Gud, hva spiser han?» «Det er synd på ham fordi han ikke får sukker.» Alle mulige kommentarer man kan få.
Men det er litt som du sier - hvis man bare er dedikert og selv overbevist, skal det ikke så mye til for å rokke ved en.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (30:12)
Nei.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (30:13)
Men nå er det jo likevel noen år siden, som vi var inne på. Jeg tror den store forskjellen i dag er at det er så utrolig mye informasjon.
Da sosiale medier eksploderte, hadde det ikke helt fått samme gjennomslag i 2013. Mange opplever nettopp at det er der det blir så forvirrende. Den ene sier én ting, den andre sier noe annet. Det er mye ekstremisme.
Men akkurat som du sier, går det an å forenkle veldig mye og egentlig bare gå back to basics. Man gjør det større enn det er.
Men følte du at all researchen og helsesøkingen kunne bli et stress i seg selv? Eller var det bare et håp?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (31:03)
Nei, altså, der er jeg kanskje annerledes, jeg vet ikke. For da jeg først fant løsningen min på en eller annen måte, og forklaringer som var logiske for meg, var det nok.
Jeg trengte egentlig ikke å lete mer. Det var kanskje slik før jeg fant det. Da hadde jeg en periode hvor jeg var inne på ulike forum: «Dette kosttilskuddet!» Da kjøpte jeg det og testet det kanskje i noen dager eller en uke. Nei, det fungerer ikke.
Så gikk jeg videre til den neste, og slik ble det en søken etter noe. Det kan jeg virkelig kjenne meg igjen i. Ulike terapier - jeg har prøvd alle mulige forskjellige behandlinger tidligere.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (31:41)
Kan du nevne noen?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (31:44)
Jeg gikk på frekvensmedisin, jeg har prøvd healing, tarmskylling og akupunktur. Hva mer har jeg gjort? Alle mulige varianter, massasje, lymfebehandlinger.
Men så var det utrolig mye kosttilskudd. Jeg hadde en hel skuff med ulike piller, bokser og mineraler.
Ulike protokoller, parasittrensing - det finnes virkelig en hel verden. Jeg har også vært inne i den hengemyren, eller hva man skal kalle det.
Men jeg gjorde det ikke dedikert og var ikke godt informert. Da var det mer at jeg tok noe fordi noen sa: «Det har fungert for meg», og da prøvde jeg det.
Da ble det som en spiral der jeg egentlig ikke visste hva som hang sammen, eller hva som passet for meg. Jeg vendte meg ikke innover og spurte meg selv: Tror jeg på dette? Hva bygger det på?
Uten at det egentlig bare var en søken utover.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (32:44)
Jeg tror det er veldig vanlig. Særlig når man leser overalt: Ta dette og ta dette.
Det er også ganske vanskelig å måle. La oss si et multivitamin eller et mer spesifikt kosttilskudd. De kan absolutt være relevante å ta, men noen ganger tar du det kanskje bare fordi du egentlig ikke vet hvorfor.
Hvor lang tid tok det før du begynte å merke forskjell? Tok du bare utgangspunkt i kostholdet til slutt?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (33:23)
Ja. Da jeg fant det, sluttet jeg faktisk med alle de andre tingene.
Det eneste jeg gjorde samtidig, var bad med epsomsalt, som inneholder magnesium og kan virke muskelavslappende, og tran. Jeg tror det var de eneste kosttilskuddene, om man skal si det slik, bortsett fra kostholdet.
Men det tok tre måneder før jeg var helt symptomfri.
Prøvene var også normale, for jeg hadde en oppfølging etter sommeren. Derfor kan jeg koble det sammen og huske det.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (33:59)
Tre måneder. Det er raskt.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (34:01)
Mm.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (34:03)
Så imponerende. Symptomfri - all smerte, ingen rullestol. Jeg vet ikke hvilke andre symptomer du hadde.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (34:13)
Jeg var jo veldig hoven i leddene, for det var ikke bare litt betennelse. Da jeg hadde betennelsen, så man hevelsen og varmeøkningen, alle tegnene.
Så det forsvant. Jeg kunne se senene mine igjen. Det er kanskje ikke noe andre tenker over, men vi har ofte synlige sener på hånden. De var borte hos meg, fordi det bare var hevelse.
Da merket jeg at jeg begynte å se disse senene. Jeg begynte å se håndleddet og beina. Det hadde jeg ikke sett.
Det var slike tegn jeg la merke til. Men noe jeg også har tenkt tilbake på, er at når det begynner å snu og man begynner å leges, er det ikke slik at man våkner opp og alt er borte. Det skjer i små, små steg.
Så jeg var kanskje heller ikke så observant den sommeren på hva som skjedde. Plutselig var det august.
Jeg hadde legetime, hadde levert prøver, og hun sa: «Men du er jo ikke hoven.»
Jeg bare: «Nei, men nettopp.» Prøvene var fine. Hun måtte minne meg på at det faktisk var borte. Det var litt merkelig.
Det er noe jeg virkelig anbefaler dem jeg jobber med nå: Skriv ned symptomer på en skala, slik at dere kan følge utviklingen. Det er den største motivasjonen - å kunne gå tilbake fire uker.
«Shit, hevelsene mine var på åtte, jeg hadde smerter på ti. Jeg sov dårlig.» Og så kan man se at det bare er på fire nå.
Det blir en slik motivasjon til å forstå at man er på rett vei.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (35:41)
Herregud, ja.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (35:42)
Slik gjorde ikke jeg det. Jeg bare satte i gang, egentlig.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (35:46)
Det må hjelpe at du selv har gått gjennom det, slik at du vet hvordan du kan hjelpe kundene dine på en helt annen måte.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (35:52)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (35:55)
Så videreutdannet du deg. Forlot det tradisjonelle ...
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (36:02)
Ja, ganske raskt faktisk. Jeg begynte på en utdanning til kostholdsveileder som jeg fant. Den var delvis på avstand, men man møttes også der. Kanskje det var fire måneder eller noe sånt.
Så startet jeg egentlig Mat som medisin. Instagram-kontoen min var fra 2015.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (36:28)
Har du beholdt alt siden den gang?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (36:30)
Jeg tror at hvis man blar tilbake, finner man de første innleggene mine nederst.
Men jeg fortsatte å jobbe, for jeg kunne ikke si opp. Jeg hadde ikke startet med noe ennå, så jeg jobbet litt i helgene og på kveldene, og kanskje hadde jeg et kurs innimellom.
Jeg fortsatte i den vanlige jobben min til slutten av 2018. Da var det takk og farvel - da gikk jeg inn 100 prosent i Mat som medisin.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (37:02)
Ja.
Det føles som et uttrykk som brukes ganske mye i dag, i hvert fall slik jeg har opplevd det i amerikanske podkaster og sånt. Men hva er Mat som medisin for deg i dag?
Er det strengt tatt denne protokollen du fulgte, eller hvordan har den utviklet seg?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (37:25)
Nei. Slik jeg ser det, er tanken med slike protokoller at de skal brukes i en kortere periode for å balansere, lege og finne tilbake til en slags balanse i kroppen.
Deretter er tanken at man skal introdusere matvarer på nytt som man kanskje fjernet i utgangspunktet.
I dag er det noe helt annet for meg. Det rene, naturlige og ubehandlede kommer man langt med. De aller fleste trenger faktisk ikke å følge strengere protokoller.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (38:07)
Hvilke problemer kommer kundene dine til deg med i dag?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (38:13)
Det er mye autoimmunt, vil jeg si. Det har også vært mye revmatisk. Kanskje har de lest om meg eller sett meg i en avis eller noe sånt.
Hormonforstyrrelser er også veldig vanlig nå. De aller fleste som følger meg, er jo kvinner, men også de som tar kontakt med meg.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (38:38)
Nettopp.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (38:40)
De er omtrent på min alder og har litt …
Men saken er også at man nå har forstått at alt egentlig henger sammen på en eller annen måte.
Har du hudproblemer, autoimmune eller hormonelle problemer, finnes det en kobling til tarmen på en eller annen måte og til kostholdet. Egentlig er det en slags nøkkel til det meste, vil jeg si, og så kan man jobbe ut fra det.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (39:07)
Det skulle vi også komme litt inn på. Nå glir vi inn på det. Hvordan alt henger sammen.
Vi snakket jo før vi begynte å spille inn om hvordan folk ikke helt lever … ikke lytter til seg selv i dag. Tarmen er selvfølgelig en kjempestor del. Men hva vil du si at folk også trenger å endre ellers?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (39:39)
Jeg synes jeg ser … Jeg var kanskje heller ikke så opptatt av det, men det har blitt så mainstream. Stress tror jeg er …
Man vet jo heller ikke hva som kom først, høna eller egget. Stress påvirker tarmfloraen, bakteriene og tarmveggen. Og balansen også. Hva som er hva, og hvor det begynner, får vi kanskje aldri vite. Det spiller kanskje egentlig heller ingen rolle.
Slik jeg ser det, når man bare ser på hvordan samfunnet ser ut, hvordan vi fungerer og hvordan vi lever, tror jeg stress er en mye, mye større årsak enn vi kanskje ønsker å se eller forstå.
Det merker man jo veldig tydelig hos dem som gjør alt, vil jeg si. Jeg har hatt mange personer som virkelig går all in og er så flinke.
Det er den reneste, fineste maten fra gårder, det er så strengt, og man holder seg innenfor sine rammer. Det er kosttilskudd når man har målt så mye som helst.
Alle tester av tarmflora, infeksjoner og hormoner, og likevel kommer de ikke helt i mål.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (40:51)
Jeg tror det er så vanlig. For selv om stresset er aldri så merkbart, er det likevel normen i dag. Kanskje vil vi ikke helt reflektere over det, for da må man endre så utrolig mye og virkelig se gjennom livet sitt.
Det mentale er vel også det vanskeligste. Det går ikke an å ta på ordentlig. Det er lettere å gjøre alle de andre konkrete endringene og måle og holde på.
Jeg er selv absolutt skyldig i det. Jeg sitter ikke og dømmer noen og er nok fortsatt der, faktisk.
Men hvis du tenker på noen små, enkle endringer man kan begynne med - når folk kommer til deg, hva råder du dem til? Jeg vet at alt er individbasert, men …
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (41:38)
Det er faktisk også interessant, for det kan være så utrolig forskjellig.
Jeg har noen ganger gratis konsultasjoner, altså bare hvis man vil ha en liten innsjekk med meg: Hvem er du? Kan du hjelpe meg på noen måte?
Der har jeg virkelig hele spennet. Det har vært personer som faktisk på 20 minutter ser og forstår at det er stresset som er problemet.
Wow. Da er det kanskje ikke jeg … Da er det ikke jeg som skal hjelpe dem.
Men da er det andre personer, kanskje en terapeut, eller så trenger man bare å jobbe mindre, omstrukturere ting eller tenke over: Hva gjør jeg egentlig? Gjør jeg i det hele tatt det jeg vil med livet mitt?
Det kan være så mange dimensjoner i det.
Mens andre ofte allerede vet. Noen ganger kan det være nok å få bekreftet at de er på rett vei.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (42:31)
Ja.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (42:32)
De bare: «Jeg trengte å høre noen si dette, slik du sa det. Jeg trengte å høre at jeg skal fortsette.»
For de har allerede lest seg opp på alt. De har alle bøkene og protokollene og vet egentlig alt. Det er bare en liten puslespillbrikke som trengs for å fortsette.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (42:49)
Det kan også være godt å høre andres mening, få et puff til å gjøre endringer i livet.
Omgivelsene er ikke alltid støttende eller forståelsesfulle. Da begynner man å tvile og lytter ikke til seg selv og magefølelsen sin.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (43:09)
Og så kan det også ta tid. Det kan være at man allerede har begynt og er helt på rett spor, men det har gått to uker.
Hvis man synes at man allerede nå skal kjenne en forandring … Da har man kanskje vært syk i 30 år.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (43:23)
Akkurat.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (43:24)
Da er det kanskje bare sånn: Ha litt tålmodighet, ha tillit til prosessen og stol på at kroppen din vet hva den gjør.
Hvis du gir den alt den trenger nå for å ha det bra og være i balanse - kosthold, stress, søvn, bevegelse og avhengig av næringsmangler - må man også la kroppen bruke disse byggesteinene. Det tar lengre tid.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (43:46)
Ja, for du ble kanskje syk for 30 år siden, men du begynte kanskje å bli syk uten symptomer for 40-50 år siden.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (43:55)
Nettopp.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (43:57)
Det er kjempespennende. Akkurat stressen synes jeg, med din ekspertise - hvordan påvirker stress fordøyelsen vår og resten av kroppen? Hva vet vi egentlig?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (44:13)
Altså, vi vet jo alt også. Det er det som er så fascinerende når man først setter seg inn i det, og egentlig kan alle lese om det.
Stress påvirker jo alt, hver eneste celle.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (44:23)
Ja.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (44:24)
Når vi snakker om det jeg jobbet mest med, kanskje kosthold og all næringen og tarmen, så påvirker stresset, som du sa, hele fordøyelsen. Alt og alle deler av fordøyelsen.
Helt fra spyttproduksjonen, som blir mindre, til saltsyren i magen som trengs for å drepe patogener og begynne å fordøye maten slik at vi kan ta opp næring. Den reduseres.
Tarmbevegelsene påvirkes, næringsopptaket, enzymene som trengs fra bukspyttkjertelen – altså alt. Og gallen.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (44:53)
Det finnes ingen enzymer eller probiotika i verden som kan hjelpe deg hvis du ikke gjør noen annen endring.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (45:00)
Nettopp.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (45:01)
Det kan jo være et kjempebra kosttilskudd.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (45:04)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (45:05)
Men grunnlaget må jo være på plass.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (45:07)
Nettopp. Da kan man spise kjempebra, ta kosttilskudd og alt mulig. Men hvis det hele tiden er en konstant stresstilstand, altså at det sympatiske nervesystemet er aktivert mer eller mindre hele tiden uten restitusjon – hvordan skal kroppen kunne leges?
Det har jo ikke kapasitet til det.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (45:27)
Vi pauser bare der, for vi vil være nøye med at alle forstår: sympatisk, parasympatisk – fight or flight.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (45:36)
Ja. Hvis man tenker at det sympatiske er det som aktiveres når vi er stresset. Det er fight or flight, som man kaller det, eller til og med freeze – at man kan bli paralysert.
Jeg prøver å ufarliggjøre det, for det kan ofte bli en diskusjon om at det ene er dårlig og det andre er bra. Nei! Vi er født med dem og har hatt dem hele tiden. De er der for å beskytte oss.
Hvis vi for eksempel blir jaget, da skal jo alt dette skje i kroppen. Fordøyelsen går ned, for det er ikke viktig. Det er ikke prioritert å fordøye mat når du kanskje blir jaget.
Da skal du løpe fort som faen. Glukosen skal opp, musklene skal få energi og pulsen går opp. Det vet man hvis man blir stresset når man skal gjøre noe. Man kjenner jo hjertet, det blir litt sånn her.
Og det er for at vi skal løpe.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (46:24)
Du får også mer fokus. Hold et foredrag eller gjør noe som gjør deg kjempenervøs – da får du et helt annet fokus. Fokus på aktiveringen.
Men vi kan jo ikke være i det hele tiden.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (46:33)
Nei. Balansen er problemet. Både balansen i tarmfloraen, balansen i nervesystemet vårt og balansen i livet vårt.
Jeg tror balansen er skjev – mye av det ene og for lite av det andre.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (46:50)
Det er ikke meningen at vi skal oppnå en eller annen form for balanse i dagens samfunn. Det går ikke opp. Timene går ikke opp.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (47:01)
Nei.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (47:02)
Nå snakker man mye om skjermtid og noe som jeg kan oppleve, som du også snakket om tidligere: Man skal gjøre alt perfekt når man skal bli sunn.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (47:12)
Mm.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (47:13)
Stå opp klokken fem om morgenen før barna dine for å ha tid til deg selv. Yoga, journaling. Du skal spise perfekt og rekke å trene så mange ganger i uken.
Gjerne ikke bare styrketrening, men også yoga og løping, samtidig som du skal være en nærværende forelder og en god partner. Og rekke å ta vare på deg selv og prestere på jobben.
Jeg tror mange opplever at det ikke går opp.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (47:48)
Nei.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (47:50)
Det i seg selv er stress. Hvis du skulle velge ut tre ting …
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (47:58)
Som man skal gjøre?
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (48:00)
Bare sånn, på daglig basis. Kanskje det er kjernen. Noen har kanskje veldig godt av å skrive ned tankene sine hver morgen. Det er høyst individuelt.
Men hva trenger kroppen? Dagslys?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (48:18)
Altså, egentlig kan man jo si – når du ramser opp alt dette: Nå finnes det infrarødt, man kan sitte i badstue … Alt er jo bra på en måte.
Men må man gjøre alt?
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (48:32)
Nei. Jeg tror mange opplever at det er vanskelig å skille ut. Nettopp fordi man ikke lytter til seg selv og det man trenger. Man lytter til alle andre – til det som er trenden akkurat nå, eller det ulike mennesker anbefaler.
Det blir vanskelig, tror jeg.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (48:50)
Men jeg tror det er problemet – at vi ikke lytter til oss selv. Da trenger vi ikke å gjøre alt. Da kan vi kjenne etter: Hva er det jeg virkelig vil og trenger?
Og det trenger heller ikke å koste noe.
Elsker du for eksempel å gå i skogen? Da er det mye mer verdifullt å gå ut i 20–30 minutter. Kanskje du til og med har hund – gå ut og gå.
Fjern alle podkastene, fjern alle samtalene. Ikke gå og ring samtidig. Bare gå ut i naturen hvis det er det du liker.
Og det er gratis.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (49:32)
Det gjorde jeg som en utfordring for meg selv – å ikke ha musikk eller podkast eller noe som helst, men bare gå ut og gå.
For meg har gåturer alltid vært noe som må være trening. Det må gå fort. Jeg kan ikke bare gå ut og rusle i naturen.
Jeg tror det er veldig vanlig blant folk.
Det oppdaget jeg: Jeg trives best med en rask gåtur. Det er det jeg synes er godt. Jeg vet ikke … Jeg klarner tankene på en annen måte.
Men det å gjøre det uten noen distraksjon var det som var vanskelig. Det var utrolig deilig da man først oppdaget at det også gikk.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (50:20)
Ja. Og så tror jeg også at hvis man glemmer eller legger bort alt man burde gjøre, eller som man leser om, og virkelig vender seg mot seg selv, kanskje man finner ting man elsket å gjøre som barn.
Eller: Jeg vil begynne å ri. Jeg skal begynne å hekle eller male eller spille et instrument. Hva det nå enn er.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (50:43)
Ja.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (50:43)
Jeg tenker at hvis man vender seg mot seg selv og gjør noe man virkelig brenner for og elsker, der man også mister litt tid og sted og bare går inn i det - det finnes ikke noe mer helende for kroppen.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (50:55)
Nei. Det må ikke være bevegelse, trening og prestasjon. Det kan jo være noe vi faktisk bare liker å gjøre.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (51:03)
Og da aktiveres dette andre systemet, det parasympatiske. Ro og fred. Det er der vi fordøyer maten, og det er også der kroppen kan lege seg.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (51:12)
Hva er din greie? Eller hobby, eller hva man skal kalle det.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (51:18)
Altså, ja. Vi kjøpte jo hund der midt oppi det hele for noen år siden, og da gikk jeg mye i skogen og var ute på den måten før også, faktisk. Men nå har det blitt enda mer.
For meg er naturen og skogen virkelig så helende. Men slik er det ikke for alle. Noen blir stresset av det, og da skal man ikke gjøre det. Da får man finne noe annet.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (51:45)
Noe jeg har syntes har vært så interessant nå, siden jeg snart skal få mitt andre barn, er at jeg har tatt et hypnobirthing-kurs.
Der er det en meditasjon på 20 minutter, og så ber de deg om å visualisere et sted som gjør deg rolig.
Noe som dukket opp i hodet mitt, og som var så uventet, var stedet jeg vokste opp, midt ute i skogen. Tre mil fra all sivilisasjon, midt i Skåne.
Jeg har alltid tenkt at jeg ikke likte å vokse opp på landet, selv da jeg var hestejente og sånn. Det er liksom langt fra den personen jeg er i dag.
Men det var det første stedet som dukket opp i hodet mitt. Akkurat den skogen og det å ri på enger uten bissel, sal eller noe som helst, som jeg har fortrengt.
Det var liksom det som dukket opp. Og at det faktisk er det som roer meg - det burde jeg undersøke litt mer.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (52:57)
Ja. Og greia er også at når du sier det sånn, blir det så tydelig.
Hvis vi aldri roer oss eller blir stille eller vender blikket innover, ser vi ikke det. For det kommer ikke frem når du kanskje er midt i jobben eller har det travelt.
Det er det jeg mener: Hvis vi går inn i og har en eller annen form for stillhet, hva det nå enn er - svømme eller gå ut på tur - men bare spørre seg selv: Hva vil jeg? Hva gjør jeg?
Nettopp. Da finner man disse svarene som man ikke finner når kroppen er i gang og man skal prestere og lese og surfe og scrolle og alt det vi gjør.
Det er faktisk der mange av svarene finnes, og nøklene til ens egen heling.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (53:44)
Jeg opplever også at mye i dag handler om å effektivisere hele tiden, også hverdagen din. Life hacks til høyre og venstre om hvordan man kan analysere alt.
Det har sikkert sine fordeler på mange måter. Men vi trenger egentlig ikke å gjøre alt dette. Vi kan også bare være.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (54:07)
Du kan kanskje fjerne 20, 30, 40 prosent av det man gjør, for det er ikke viktig.
Det betyr ikke ... Jeg vil kanskje ikke engang gjøre det. Da har du jo masse tid. Vi har jo like mye tid.
Så tenker jeg også på en annen ting ved å virkelig lytte innover og finne sine egne nøkler: Man går mer i riktig retning.
For hvis vi lytter utover til andre, kan vi løpe rundt og gjøre hva som helst. Men hvis det ikke er til mitt beste, hvis man nå skal tenke effektivisering, er det bedre å spørre seg selv: Hva trenger jeg? Hva vil jeg? Hva brenner jeg for?
Da kan man gå mer i riktig retning med en gang, i stedet for å løpe som en gal i alle retninger.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (54:50)
Nettopp. Det kan være at du har en jobb du ikke elsker, men er trygg på og har mange fordeler. Men da kan det kanskje være fint å ha en hobby ved siden av som faktisk er 100 prosent din.
Det kan selvfølgelig hjelpe veldig at jobben også føles bedre.
Det er jo heller ikke alle som er karrieremennesker og vil sikte kjempehøyt. Man vil kanskje bare gå på jobb, gjøre jobben sin og gå hjem, men kanskje ikke føle seg tilfreds hele tiden.
Da kan det hjelpe å ha noe ved siden av som du virkelig brenner for.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (55:35)
Absolutt.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (55:36)
Og egentlig heller det enn å ha en ... Jeg tenker slik: Mange streber etter en kjempekarriere, men er ikke lykkelige og har ikke tid til en hobby. Det er kjempetrist.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (55:50)
Nei, nettopp. Og hva er egentlig viktig?
Da får man kanskje også slike spørsmål når man for eksempel har vært syk, eller er midt i noe. Å begynne å spørre seg: Hva er egentlig viktig? Hva ...
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (56:04)
Akkurat.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (56:05)
Hva gjør jeg? Hva vil jeg bruke tiden min på?
Tørre litt mer også. Mange har slike drømmer om hva de kunne tenke seg å gjøre.
Men da kommer egoet inn, eller tanker eller andre som sier: «Tør du det?»
Å tørre å følge det man kanskje brenner for og egentlig også vil - det tror jeg betyr kjempemye.
Emma Köhn, helseekspert i Glimja (56:28)
Virkelig.
Men det er vel nettopp dette med å bryte ut av sine komfortable mønstre. Det er skummelt.
Therese Gillberg, Holistisk helseekspert (56:38)
Mm, ja.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (56:39)
Det kan bli identitetskriser og alt mulig på veien.
Therese Gillberg, Holistisk helseekspert (56:44)
Akkurat, men det er også der vi vokser.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (56:48)
Virkelig.
Therese Gillberg, Holistisk helseekspert (56:49)
Man kan jo ta små skritt. Man trenger ikke å endre hele livet heller.
Slik er det også med kosthold. Man trenger ikke å endre alt. Det kan være nok å bytte ut ett måltid. Hvordan føles det?
Man kan gjøre små ting. Man trenger ikke å gjøre alt.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (57:05)
Mange snakker jo om å ikke fokusere på hva du må fjerne, men på hva du kan legge til.
Det kan være en god hjelp nettopp fordi det blir et annet fokus og ikke masse forbud. Etter hvert begynner du sannsynligvis å foretrekke det du legger til. Det blir mer og mer.
Therese Gillberg, Holistisk helseekspert (57:27)
Ja, det er kjempebra.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (57:31)
Hvis vi tenker på … For alle får ikke revmatisme eller, i mitt tilfelle, epilepsi. Det er mange diffuse symptomer man kan være oppmerksom på.
Tror du, slik jeg i alle fall tenker, at kroppen prøver å fortelle oss noe når det er på tide å tenke annerledes?
Therese Gillberg, Holistisk helseekspert (57:55)
Kanskje litt hva symptomer er, eller liksom at …
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (57:58)
Ja, og tror du at kroppen prøver å fortelle oss noe?
Therese Gillberg, Holistisk helseekspert (58:03)
Det er også veldig interessant når man tenker på hva symptomer egentlig er, eller slik jeg ser det - og ikke bare jeg, men mange med et mer holistisk perspektiv.
Symptomene er egentlig bare små … Altså, kroppen roper liksom litt om hjelp. Jeg står med rødt flagg litt. Noe er i ubalanse. Vær så snill, hjelp meg.
Noe du gjør nå, er ikke bra. Slutt med noe eller begynn med noe annet.
Og ofte, som du sier, er det mye diffust som mange har, og som man ikke helt kan … Man prøver å finne ut hva det skyldes, og hva man kan gjøre.
Men siden alt henger sammen i kroppen, er det jo litt vanskelig noen ganger å vite hva som er hva. Bare det å være stresset en periode og sove dårlig kan gi veldig mange andre symptomer.
Så hva som er hva … Men hvis man går til bunns i hva et symptom er, tenker jeg at det i alle fall er noe som trenger å forandres.
Emma Köhn, Helseekspert Glimja (59:02)
Nettopp.
Der kan jo det holistiske perspektivet hjelpe veldig mye, nettopp fordi man ser på hele kroppen. Når man går til det tradisjonelle helsevesenet, ser man på hver kroppsdel for seg. Man ser ikke alltid helheten.
Du har kanskje migrene hele tiden, men det trenger ikke sitte i hodet. Nå tok jeg bare et eksempel.
Men jeg tror det finnes mye …
Nå snakket vi om stress, men jeg har venner rundt omkring som har mye søvnproblemer, tinnitus, mageplager uten noen spesifikk diagnose. Det er så utrolig mange symptomer folk trenger hjelp med.
Det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne å lete, fordi man blir veldig opphengt i diagnoser. Altså at du må gå til en lege og få vite at du har Crohns eller IBS, og deretter kan man begynne å behandle.
Men man trenger egentlig ikke å vente på det. Du kan jo finne hjelp på andre måter. Det finnes jo all informasjon.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:00:19)
Ja, absolutt. Så kan det være lurt, tenker jeg, å utelukke mer alvorlige ting først før man kanskje begynner å eksperimentere på egen hånd også.
Så sier jeg til alle: Gå først og sjekk at det ikke er noe annet. Men så er det jo ofte veldig, veldig vanlig at man ikke finner noe. Man har problemer. Alle prøvene kan til og med være normale, men man føler seg likevel dårlig.
Da er spørsmålet: Hva gjør jeg nå?
Da ser jeg på kostholdet som et svært tilgjengelig verktøy. Kanskje bare se over: Hva har jeg hjemme? Er det meste i esker? Er det pakket inn? Er det ultraprosessert? Er det lite farge? Er det lite variasjon?
Da finnes kanskje en viktig nøkkel.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:01:09)
Har du noen tips når du handler i en dagligvarebutikk?
Jeg vet selv - nå vet jeg hva som er bra og ikke bra, men i begynnelsen tenkte jeg at man holder seg langs ytterkanten av butikken, der det meste ferske finnes.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:01:26)
Nettopp.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:01:29)
Der er det ikke masse ferdigpakkede…
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:01:30)
Nei.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:01:31)
…ting. Frukt og grønt pleier riktignok å være i midten. Hvis man spiser animalsk, er det ytterst ved kjøttdiskene. Meieriprodukter er også ytterst.
Alle hyllene i midten…
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:01:51)
Mm.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:01:52)
Det finnes jo bra ting der også som du skal ha. Bokhvetemel eller noe annet finnes også der.
Og så lese ingredienslistene. Hvis det er en lang ingrediensliste, pleier det ikke å være bra.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:02:08)
Ja, men det er også veldig bra å tenke på når man handler, at man ser hva det er.
Altså at man kjøper ting som er: Dette er gulrøtter, dette er rødbeter, dette er fisk, kjøtt, egg, nøtter. Jeg ser hva det er. Det trenger ikke engang å ha en eske. Det trenger ikke engang en ingrediensliste, for det er 100 prosent gulrøtter.
Det er også en ganske god grunnregel.
Det finnes selvsagt ting i emballasje som også kan være bra. Det er jo ikke det. Men som du sier - det meste er pakket inn og ultraprosessert.
Man må huske at det ikke er laget for vårt beste. Det er ikke laget for helsen vår. Det er laget for at det skal holde seg lenge i hyllen.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:02:49)
Og at du skal spise mer av det.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:02:51)
Ja, det är en ganske god grunnregel.
Dessuten liker jeg generelt at det ofte blir litt morsommere å spise når man tenker på farger. Hvis man tenker at man får inn flere farger på tallerkenen, blir det automatisk flere vitaminer, flere antioksidanter og flere ulike fibre.
Altså, du får alt. Du trenger ikke tenke: Dette gir meg det, og det trengs. Nei.
Hvis man har mange forskjellige farger og kanskje litt fermentert eller noe rått, ulike konsistenser og ulike farger - kommer man også veldig langt med det.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:03:23)
Det blir mye morsommere å spise.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:03:26)
Mm.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:03:29)
Det er klart at man kan ha lyst på noe man spiste før. Nå tåler jeg ikke gluten, så jeg spiser ikke masse brød, selv om jeg elsket det en gang i tiden.
Men en sprø salat med gulrøtter, mango, avokado og litt ... Det er sånne ting.
Det er vel slik - rett meg hvis jeg tar feil - men at man kan endre hva bakteriene i tarmen foretrekker?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:04:05)
Ja, absolutt. De endrer seg jo bare når du spiser annerledes. Og det går kjempefort.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:04:11)
Ja.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:04:11)
Allerede etter 24 timer har man målt endringer. For de lever av det vi spiser.
Man kan tenke at jeg ikke bare spiser for min egen del. Jeg spiser også for tarmfloraen min, som veier omtrent to kilo. Et helt eget univers.
Det er som en regnskog av alt mulig. Alle hjelper hverandre og produserer ting til oss, bryter ned ting for oss og kommuniserer med hjernen. Den er helt utrolig.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:04:38)
Jeg leste - jeg vet ikke hvilken bok - men jeg syntes det var en så interessant tilnærming.
I stedet for å tenke at hvis jeg skulle ha lyst på noe jeg ikke vet er bra for meg ... Så sier jeg ikke at man aldri skal gjøre unntak. Har du lyst til å spise det, så spis det.
Men hvis jeg skulle ha lyst på, la oss si i mitt tilfelle, brød - å tenke at det ikke er jeg som har dårlig karakter, men at det akkurat nå er de dårlige bakteriene mine som prøver å overleve og vil mates med nettopp det, og at det er derfor jeg har lyst på det.
Det syntes jeg hjalp meg veldig mye med å forstå hvordan det henger sammen, og hvorfor man får disse cravingsene. Det hjelper meg å ta bedre valg, i hvert fall i mitt tilfelle.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:05:36)
Ja, absolutt. Og siden de også kontrollerer stoffskiftet og sult- og metthetssignalene, kan cravings også være at de, som du sier, holder på å sulte ut.
«Gi meg raske karbohydrater, gi meg dette!»
Og det er derfor man også kan få litt symptomer når man slutter med ting. Litt die-off, altså at disse begynner å dø ut. Da kan de rope enda mer etter ting.
Men det går jo over når man endrer balansen. Da gir man næring til de andre i stedet, så det balanserer seg.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:06:11)
Jeg synes det er superspennende, for ofte ligger det en form for skam i dette med å ikke klare å holde ut eller å motstå ting.
Men hvis man faktisk forstår hvordan ting henger sammen, kan det være til stor hjelp.
Hvis noen lytter til dette og kjenner seg igjen i mye, eller bare litt, av det du har snakket om - kanskje diffuse symptomer eller en svært alvorlig diagnose - og ønsker å få … Hva ville du sagt til den personen? Hvor skal man begynne?
Hvis jeg tar mamma som eksempel. Hun synes det er veldig vanskelig å lese seg opp på alt, nettopp fordi mye kanskje står på engelsk. Og det er vanskelig å … Man er kanskje ikke på sosiale medier og får med seg all informasjonen, eller vet hvilke bøker man skal lese.
Hva er ditt tips for å komme i gang?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:07:07)
Altså, egentlig ville jeg si litt av det vi har snakket om: å tilføre gode ting.
Kanskje rydde litt hjemme først. Fjern ultraprosesserte ting fra skuffer og skap, og begynn nysgjerrig. Samtidig kobler man det til sin egen kropp - å kjenne etter hvordan ting føles.
Typisk meieriprodukter, gluten, hvetemel, sukker. Noen merker effekt allerede etter noen dager. De blir mer opplagte.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:07:44)
Det er så spennende.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:07:45)
Det trenger ikke ta veldig lang tid, og kroppen reagerer ganske raskt. Akkurat med det vi spiser går det veldig, veldig fort.
Det er ikke farlig å eksperimentere selv. Hvis vi fjerner hvetemel - hva er egentlig hvetemel? Vi slipper loff, kanskje boller og litt fika. Vi dør ikke av det.
Da kan man merke at man ikke er oppblåst. Folk som alltid legger seg og føler at de er gravide i sjette måned … Jeg blir alltid oppblåst, og det har blitt normalt fordi det har vært slik så lenge.
Og plutselig: «Men Gud, jeg kan kneppe igjen buksen på kvelden!»
Eller laktose eller visse meieriprodukter. Noen kan være følsomme for meieriprodukter og sukker. Det er kanskje tre av de tingene som påvirker mest, og som man kan merke forskjell på hvis man er følsom for det.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:08:38)
Der er det viktig å vite hvor mange ulike typer sukker det faktisk finnes i alt.
Det står jo også glukosesirup og alt mulig på ingredienslisten. Faktisk å snu pakken og lese - bli bevisst på hva man putter i seg.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:08:59)
Ja.
Det tror jeg man kommer lengst med. Så kommer det an på hvilke utfordringer hver enkelt har.
Ofte vet man kanskje at man er sukkeravhengig. Det er en kjempestor greie, og da trenger man kanskje også en annen type støtte.
For noen er kunnskapen nødvendig. For meg var kunnskapen nøkkelen - en forståelse for å komme videre.
Mens andre gir fullstendig blaffen i det: «Si hva jeg skal gjøre, så gjør jeg det.» Man vil ikke vite hvorfor eller hvordan.
Også der vil jeg si at man virkelig stoler på seg selv og går til seg selv. Hva trenger jeg?
Jeg vet at jeg trenger kunnskap, og da begynner jeg å lese denne boken, og så kan jeg få hjelp.
For andre kan det være mer oppskrifter. Begynn å følge fem kontoer, prøv i en uke og lag en egen plan eller bytt ut enkelte ting.
Prøv noe nytt også. Ikke gå til den samme hyllen igjen, slik man kanskje pleier. Man vil lage samme type mat og går til de samme hyllene. Det sitter liksom i ryggmargen.
Gå til en annen hylle.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:10:07)
Så kanskje man ikke skal prøve å lage en erstatning for det man allerede spiser. Det gjør mange. Man vil ha smørbrødet sitt, og så baker man det med noe annet.
Det er første gang man prøver noe slikt. Det smaker ikke i det hele tatt slik man forventer at det skal smake.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:10:26)
Ja, nettopp.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:10:29)
Man trenger noe helt nytt.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:10:30)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:10:32)
Som føles spennende.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:10:34)
Ja, nettopp. Men det er jo en utfordring.
Jeg tenker også at man ikke skal være redd for å utfordre seg selv. Våge å gå utenfor det som er ubehagelig eller nytt.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:10:48)
Ja.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:10:48)
For tenk om nøkkelen finnes der. Tenk om helbredelsen finnes der. Tenk om symptomene forsvinner når jeg går utenfor boksen min.
Og det er egentlig det eneste du ønsker. Da har du liksom funnet hjem, tenker jeg.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:11:00)
Det er også det som er så inspirerende, og jeg synes at man selv får tilbake makten.
Du er ikke overlatt til deg selv, du er ikke dømt til å være syk resten av livet.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:11:13)
Nei.
Også følelsen når du faktisk, som du sier, gjør det selv. Jeg kan ikke forandre noen andre. Jeg kan hjelpe dem og gi dem verktøy og støtte, men man må gjøre jobben selv.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:11:25)
Nettopp.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:11:26)
Men det er også gevinsten. Når du føler deg bedre, kan du også takke deg selv.
Jeg gjorde dette selv.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:11:33)
Og du har kunnskapen og kan fortsette på egen hånd.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:11:37)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:11:39)
Jeg tenker at de som lytter og ønsker å komme i kontakt med deg, kan besøke nettstedet ditt Mat som medicin.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:11:46)
Mm.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:11:48)
Der du har ulike typer programmer og kurs man kan delta på, med ulike retninger. Og du legger det opp avhengig av individet?
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:11:59)
Ja, nettopp. Det er vel egentlig to grunnprogrammer.
Et som er litt strengere, som jeg kaller Gut Healing Program. Det var det jeg gjorde, som er litt strengere. Man føler kanskje at man har store problemer, og jeg har ikke noe imot å være streng en periode.
Så har jeg det andre som er mer knyttet til stress, tarmflora og verktøy for å balansere fra begge sider. Altså et antiinflammatorisk kosthold, men også faktisk se på vanene, rutinene og stresset sitt.
For det er egentlig det som har vært litt av fokuset mitt også da jeg studerte – denne koblingen mellom tarmen og hjernen.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:12:42)
Og så har du kontoen din på Instagram, Mat som medisin.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:12:46)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:12:47)
Jeg var inne og tittet. Du legger ut mange tips og oppskrifter og sånt som man kan ta del i.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:12:53)
Ja, nettopp. Hvis man vil teste noe, er det bare å bla gjennom der og prøve oppskrifter eller ta del i kunnskap.
Og så er det bare å kontakte meg hvis man har spørsmål eller vil diskutere noe. Jeg har ulike ting der.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:13:07)
Med tanke på å finne kunnskap – vi snakket om noe tidligere. Du har en ny, spennende nyhet som du kanskje vil dele med oss.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:13:17)
Ja, jeg holder på å skrive en bok nå som kommer ut i januar.
Det blir også noe som skal bli et verktøy for å virkelig … Alt det vi egentlig har snakket om.
Altså kunnskapen og å bygge opp forståelsen, men også få verktøy til å gjøre endringer selv. At man har en slags plan til slutt for å implementere kunnskapen og virkelig også gjøre den litt personlig.
Slik at den skal passe til en selv.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:13:49)
Så utrolig gøy. Gratulerer så mye med det.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:13:55)
Takk.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:14:00)
Men Therese, tusen hjertelig takk for at du var med.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:14:05)
Takk selv.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:14:06)
Det er veldig interessant å høre deg snakke om alt. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen og bli inspirert av historien din.
Forhåpentligvis henvender man seg til deg, men også bare begynner å forstå hva man selv kan begynne å lete etter.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:14:22)
Mm.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:14:23)
Få litt håp, tenker jeg.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:14:25)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:14:26)
Kan du, kan de.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:14:29)
Det hjalp meg veldig da jeg også lette etter svar – å finne personer som faktisk hadde klart det, at det gikk.
Alle andre sa at det ikke gikk. Men det fantes personer som sa at det gikk.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:14:42)
Det er viktig.
Therese Gillberg, holistisk helseekspert (1:14:47)
Ja.
Emma Köhn, helseekspert hos Glimja (1:14:48)
Tusen hjertelig takk.
Flere avsnitt av Helse i dybden
Oppdag flere samtaler med eksperter som deler kunnskap, perspektiver og konkrete råd om helse, kosthold og velvære.
